Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å forby næringsmessig uttak av myr til torvprodukter og tekniske formål, med unntak for eksisterende uttak og antikvariske formål.
Hva skjedde
Vedtatt – 66 for, 33 mot Lovforslaget om forbud mot næringsmessig uttak av myr ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 66 for, 33 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 1 for · 28 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Torvprodusenter kan fortsette eksisterende drift, men nye uttak forbys. Veksthusnæringen må forberede seg på mindre tilgang på norsk torv og behov for alternative dyrkingsmedier.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 66 for, 33 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 66 for, 33 mot og 70 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Et flertall støttet forbudet. Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte mot, mens et mindretall ønsket strengere tiltak som forbud mot uttak som ikke er i drift.
Støtter forbudet mot næringsmessig uttak av myr, men ønsker unntak for eksisterende uttak.
Partiet mener forbudet er viktig for klima og naturmangfold, men vektlegger næringens behov for forutsigbarhet knyttet til gitte tillatelser. De støtter unntak for antikvariske formål og restaurering av bygninger.
Støtter forbudet mot næringsmessig uttak av myr, men ønsker unntak for eksisterende uttak.
Partiet viser til at forbudet bidrar til å forvalte naturen for økosystemtjenester. De vektlegger forutsigbarhet for næringen og forutsetter dialog med veksthusnæringen for å sikre konkurransekraft.
Støtter forbudet, men mener det er for svakt og krever strengere tiltak.
Partiet mener forbudet må omfatte uttak som er regulert i arealplan, men ikke satt i drift. De etterlyser en nasjonal handlingsplan for utfasing av torv og avgifter på import/omsetning for å hindre karbonlekkasje.
Støtter forbudet, men mener det er for svakt og krever strengere tiltak.
Partiet mener forbudet må omfatte uttak som er regulert i arealplan, men ikke satt i drift. De etterlyser en nasjonal handlingsplan for utfasing av torv og avgifter på import/omsetning for å hindre karbonlekkasje.
Støtter forbudet, men mener det er for svakt og krever strengere tiltak.
Partiet mener forbudet må omfatte uttak som er regulert i arealplan, men ikke satt i drift. De etterlyser en nasjonal handlingsplan for utfasing av torv og avgifter på import/omsetning for å hindre karbonlekkasje.
Støtter forbudet, men mener det er for svakt og krever strengere tiltak.
Partiet mener forbudet må omfatte uttak som er regulert i arealplan, men ikke satt i drift. De etterlyser en nasjonal handlingsplan for utfasing av torv og avgifter på import/omsetning for å hindre karbonlekkasje.
Motsetter seg et statlig forbud mot næringsmessig uttak av myr.
Partiet mener forvaltning er bedre enn vern, og at kommunene er best egnet til å vurdere arealforvaltning. De frykter at forbudet vil føre til karbonlekkasje gjennom import og svekke norsk matproduksjon.
Motsetter seg et statlig forbud mot næringsmessig uttak av myr.
Partiet mener et statlig forbud undergraver lokalt selvstyre. De viser til at torv er en kritisk innsatsfaktor for gartnernæringen og mener forbudet vil føre til økt import og karbonlekkasje.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å forby næringsmessig uttak av myr til torvprodukter og andre tekniske formål gjennom endringer i naturmangfoldloven. Forbudet skal bidra til å bevare myr som karbonlager og naturtype, men unntar eksisterende uttak og mindre uttak til antikvariske formål. Et mindretall ønsket strengere tiltak, inkludert forbud mot uttak som ennå ikke er i drift.
Stortinget har vedtatt endringer i naturmangfoldloven som forbyr næringsmessig uttak av myr til torvprodukter og andre tekniske formål. Myr er en viktig naturtype som fungerer som et stort karbonlager, og uttak av torv krever drenering som frigjør klimagasser og ødelegger leveområder for arter. Lovendringen innebærer at det ikke lenger skal gis tillatelse til nye uttak. Eksisterende uttak som allerede har tillatelse, får fortsette sin virksomhet, og det gjøres unntak for uttak av mindre mengder torv til restaurering av bygninger eller antikvariske formål. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmet forslag om å utvide forbudet til også å gjelde uttak som er regulert i arealplaner, men som ennå ikke er satt i drift, samt krav om en nasjonal handlingsplan for utfasing av torv og avgifter på import. Disse forslagene ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
Naturmangfoldloven er en norsk lov som skal sikre at naturen forvaltes på en måte som tar vare på naturmangfoldet for fremtidige generasjoner. Loven gir rammer for hvordan ulike naturtyper, inkludert myr, skal beskyttes og forvaltes.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp et anmodningsvedtak fra Stortinget om å forby nye torvuttak, med mål om å redusere klimagassutslipp fra drenerte myrområder og bevare verdifull natur.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket et forbud for å ivareta klima og natur, og et mindretall (Fremskrittspartiet og Senterpartiet) som mente forbudet ville undergrave lokalt selvstyre og skade norsk matproduksjon og veksthusnæring.
Hva betyr det?
For torvprodusenter betyr vedtaket at de kan fortsette eksisterende drift, men at det ikke lenger er mulig å etablere nye uttak. For veksthusnæringen betyr det at de må forberede seg på en fremtid med mindre tilgang på norsk torv og behov for å finne alternative dyrkingsmedier.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt som foreslått av regjeringen, med støtte fra et flertall i komiteen. Forslag fra mindretallet om strengere reguleringer ble nedstemt.
- 2025-10-07 · Lovforslag
- 2025-11-03 · Høring
- 2025-12-18 · Votering
Forbudet prioriterer klima- og naturhensyn over næringsmessig utnyttelse av torv, til tross for bekymringer om karbonlekkasje ved import og konsekvenser for veksthusnæringen.
Verdt å følge med på: Hvordan næringen omstiller seg til torvfrie alternativer og om det vil oppstå økt import av torvprodukter.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt et forbud mot næringsmessig uttak av myr.
- Eksisterende uttak får fortsette sin virksomhet.
- Unntak er innført for mindre uttak til antikvariske formål.
- Mindretallsforslag om strengere reguleringer ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Reduserte klimagassutslipp fra myr over tid.
- Behov for omstilling i torvbransjen og veksthusnæringen.
- Mulig økt import av torvprodukter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem et nytt forslag om forbud mot nye torvuttak, som omfatter uttak som er regulert i arealplan etter plan- og bygningsloven, men ikke satt i drift.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan for utfasing av bruk av torv. Planen skal inkludere tiltak som fremmer utviklingen og tilgjengeligheten av erstatningsprodukter, samt restaurering av tidligere torvuttak.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme med forslag til avgifter på import og omsetning av torv. Forslaget skal sendes på høring senest i løpet av 1. halvår 2026. Provenyet skal øremerkes til en omstillingsplan for torvnæringen og tilskuddsordning for produksjon av alternative løsninger til torvprodukter.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, R, MDG og V. 18. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 85 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104764 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104764 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 104764 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 104764
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.