Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 104480 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)

Foreslått av regjeringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 57 for · 44 mot

Hva ble foreslått

Lovendring som gir kommuner hjemmel til å fastsette i arealplaner at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag, men et alternativt forslag om ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.

Hva skjedde
Vedtatt – 57 for, 44 mot

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget, mens forslaget om ikke-kommersielle utleieboliger ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 3 for · 11 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Kommuner får et nytt verktøy for å styre boligsammensetningen i nye prosjekter.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
57 for
44 mot

Faktisk voteringsresultat: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Striden sto mellom de som mente kommunene trenger mer handlingsrom for å sikre sosial bærekraft, og de som mente forslaget er dårlig begrunnet og kan redusere boligbyggingen i en...

Ap
Støtter lovforslaget.

Partiet mener det er viktig å gi kommunene handlingsrom til å fastsette krav om borettslag som organisasjonsform i arealplaner. De vektlegger at dette er et frivillig verktøy for kommunene, som kan bidra til mer stabile boforhold, økt eierskap og at boliger i større grad kjøpes av privatpersoner.

FrP
Motsetter seg lovforslaget.

Partiet mener forslaget er dårlig begrunnet og dårlig timet. De frykter at lovendringen kan redusere boligbyggingen i en krevende situasjon, og ønsker heller tiltak som får fortgang i boligbyggingen fremfor nye reguleringer som møtes med skepsis i næringen.

SV
Støtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.

Partiet støtter forslaget fordi det gir kommunene verktøy for en mer sosial boligpolitikk og økt bostabilitet. De mener imidlertid loven burde gått lenger og også åpnet for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om dette.

Sp
Støtter lovforslaget.

Partiet mener det er viktig at kommunene har handlingsrom til å legge til rette for boligbehovet i egen kommune. De mener kommunene selv er best egnet til å vurdere om planbestemmelser om borettslag er et hensiktsmessig tiltak for å sikre stabile boforhold og mer boligbygging.

R
Støtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.

Partiet støtter forslaget som et steg i riktig retning for sosial boligpolitikk. De mener likevel at loven burde inkludert muligheten for kommunale planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om at regjeringen må komme tilbake med dette.

MDG
Støtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.

Partiet støtter forslaget for å sikre gode botilbud og utjevne sosiale forskjeller. De mener samtidig at loven burde åpnet for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om at regjeringen må utrede dette.

H
Motsetter seg lovforslaget.

Partiet viser til utredninger som er skeptiske til borettslag som virkemiddel for å forbedre etableringsmuligheter. De mener forslaget innebærer økt offentlig styring av privatrettslige forhold, kompliserer planprosesser for utbyggere, og at organisasjonsform bør være opp til private aktører og forbrukere.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner mulighet til å kreve at nye boliger på utvalgte tomter organiseres som borettslag. Formålet er å styrke bostabilitet og sosial bærekraft. Et forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om å også åpne for planbestemmelser om ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.

Plan- og bygningsloven er loven som regulerer hvordan areal skal brukes og hvordan bygg skal oppføres i Norge. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven som gir kommunene en ny mulighet: De kan nå fastsette i sine arealplaner at boliger på bestemte tomter skal organiseres som borettslag. Borettslag er en organisasjonsform der beboerne eier en andel i et selskap som eier boligene, noe som ofte gir mer stabile boforhold enn utleie. Formålet med lovendringen er å styrke bostabilitet, forbedre bomiljøer og bidra til sosial bærekraft, særlig i områder med mange utleieboliger. Regjeringen fremmet forslaget, og det fikk støtte fra et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot forslaget, med begrunnelse i at det er dårlig utredet og kan hemme boligbyggingen. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å også gi kommunene mulighet til å kreve ikke-kommersielle utleieboliger, men dette forslaget ble nedstemt.

Hva er dette?

Plan- og bygningsloven er det sentrale lovverket som styrer hvordan kommunene planlegger arealbruk og hvordan byggesaker behandles. Lovendringen gir kommunene et nytt verktøy for å påvirke hvilken organisasjonsform boliger i nye prosjekter skal ha.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen ønsket å gi kommunene bedre verktøy for å sikre stabile boforhold og motvirke utfordringer knyttet til høy gjennomtrekk av beboere i områder med mange utleieboliger.

Hovedkonflikt

Striden sto mellom de som mente kommunene trenger mer handlingsrom for å sikre sosial bærekraft, og de som mente forslaget er dårlig begrunnet og kan redusere boligbyggingen i en krevende tid.

Hva betyr det?

For kommuner betyr dette at de får et nytt verktøy for å styre boligsammensetningen i nye prosjekter. For utbyggere kan det bety strengere krav i enkelte områder, mens boligkjøpere i slike prosjekter vil få borettslag som organisasjonsform.

Slik har saken utviklet seg

Lovendringen er vedtatt og gir kommuner en ny fullmakt til å kreve borettslagsorganisering i arealplaner.

  1. 2025-08-29 · Lovforslag
  2. 2026-02-03 · Komitéinnstilling
  3. 2026-02-10 · Votering

Avveiningen sto mellom lokalt selvstyre og kommunal frihet til å regulere boligmarkedet, mot ønsket om et fritt marked uten unødvendige reguleringer som kan komplisere utbyggingsprosesser.

Verdt å følge med på: Hvordan kommunene faktisk tar i bruk denne nye muligheten i sine arealplaner, og om det får konsekvenser for boligbyggingstakten.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt at kommuner kan kreve borettslagsorganisering i nye boligprosjekter.
  2. Formålet er å øke bostabilitet og sosial bærekraft.
  3. Forslaget var omstridt, med Fremskrittspartiet og Høyre som motstandere.
  4. Et forslag om å også åpne for ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Kommuner kan i større grad styre boligmarkedet lokalt.
  2. Utbyggere kan møte nye krav i enkelte kommuner.
  3. Det kan bli flere borettslag i nye boligområder.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen komme tilbake med forslag om å åpne for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger.

    BegrunnelseØnske om å styrke ikke-kommersielle initiativer og skape et mer rettferdig boligmarked.

    Forskjell fra hovedforslagetEt tilleggsforslag som gikk utover det opprinnelige lovforslaget.

    Voteringsresultat 26808
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104480
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104480
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 104480
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak