Lovfeste antall dommere i Høyesterett, innføre tilfeldig saksfordeling i domstolene og utvide adgangen til å bruke lyd- og bildeopptak fra tingretten i ankeforhandlinger.
Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.)
Vedtatt av Stortinget 24. mars 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Tydeligere lovregulering av Høyesteretts sammensetning og saksfordeling. Økt bruk av lyd- og bildeopptak i ankeforhandlinger kan påvirke bevisførsel og rettsmøter.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingretten i lagmannsretten skal være en generell plikt eller om domstolen skal ha større frihet til å vurdere dette i...
Flertallet mener en «skal»-regel er avgjørende for å sikre likebehandling og et bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsretter, noe som vil gi gevinster for rettssikkerhet og effektiv ressursbruk.
Flertallet mener en «skal»-regel er avgjørende for å sikre likebehandling og et bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsretter, noe som vil gi gevinster for rettssikkerhet og effektiv ressursbruk.
Flertallet mener en «skal»-regel er avgjørende for å sikre likebehandling og et bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsretter, noe som vil gi gevinster for rettssikkerhet og effektiv ressursbruk.
Partiet mener reglene bør utformes slik at retten kan ta stilling til avspilling i hver sak for å legge til rette for aktiv dommerstyring og holde omkostningsnivået nede.
Partiet mener en «skal»-regel ikke er nødvendig for rettssikkerheten, og peker på at gjenbruk av opptak kan skape spenningsfelt mot bevisumiddelbarhet og muntlighet i større saker.
Partiet mener reglene bør utformes slik at retten kan ta stilling til avspilling i hver sak for å legge til rette for aktiv dommerstyring og holde omkostningsnivået nede.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i domstolloven, tvisteloven og straffeprosessloven for å styrke domstolenes uavhengighet og effektivisere saksbehandlingen. Lovendringene lovfester blant annet antall dommere i Høyesterett og innfører regler om tilfeldig saksfordeling. Et mindretall ønsket en mer fleksibel ordning for avspilling av lyd- og bildeopptak i lagmannsretten.
Stortinget har vedtatt endringer i domstolloven, tvisteloven og straffeprosessloven. Formålet er å styrke domstolenes uavhengighet og sikre tillit til rettsvesenet. En sentral del av endringene er å lovfeste antall dommere i Høyesterett, slik at endringer i antallet må vedtas av Stortinget og ikke av regjeringen alene. Videre lovfestes prinsippet om at saker som hovedregel skal fordeles tilfeldig mellom dommerne for å sikre upartisk behandling. Lovendringene innebærer også at alle rettssteder skal få utstyr til lyd- og bildeopptak, og at adgangen til å spille av slike opptak fra tingretten i ankeforhandlinger utvides til alle lagmannsretter. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti foreslo at reglene for avspilling av opptak burde utformes slik at lagmannsretten i den enkelte sak kan ta stilling til om opptak skal spilles av, fremfor at dette følger som en generell plikt. Dette forslaget ble nedstemt.
Hva er dette?
Domstolloven er hovedloven som regulerer organiseringen og virksomheten til de norske domstolene. Saken gjelder endringer i denne loven, samt i tvisteloven og straffeprosessloven, for å tilpasse regelverket til grunnlovsendringer om domstolenes uavhengighet og for å modernisere saksbehandlingen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Domstolkommisjonens utredning om domstolenes uavhengighet og for å sikre at domstolene har et moderne rammeverk for saksfordeling og bruk av digitale verktøy som lyd- og bildeopptak.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingretten i lagmannsretten skal være en generell plikt eller om domstolen skal ha større frihet til å vurdere dette i hver enkelt sak.
Hva betyr det?
For rettsvesenet betyr dette en tydeligere lovregulering av Høyesteretts sammensetning og saksfordeling. For aktører i rettssaker betyr det at lyd- og bildeopptak fra tingretten i større grad vil bli benyttet i ankeforhandlinger, noe som kan påvirke hvordan bevis føres og hvordan rettsmøtene gjennomføres.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i tråd med komiteens flertall. Forslaget fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti om en mer fleksibel ordning for avspilling av opptak ble nedstemt.
- 2025-08-29 · Lovforslag
- 2026-02-10 · Komitébehandling
- 2026-03-24 · Votering
Valget sto mellom å sikre enhetlig praksis og effektivitet gjennom en generell regel om avspilling, eller å gi dommerne større skjønnsfrihet for å tilpasse behandlingen til den enkelte sak.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene for saksfordeling og bruk av lyd- og bildeopptak fungerer i praksis i lagmannsrettene.
Det viktigste i saken
- Antall dommere i Høyesterett lovfestes.
- Prinsippet om tilfeldig saksfordeling i domstolene lovfestes.
- Adgangen til å bruke lyd- og bildeopptak fra tingretten i ankeforhandlinger utvides til alle lagmannsretter.
- Forslag om å gjøre avspilling av opptak til en skjønnsbasert vurdering i hver sak ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Økt bruk av lyd- og bildeopptak i lagmannsrettene.
- Større forutsigbarhet rundt Høyesteretts sammensetning.
- Potensielt mer effektiv saksbehandling i ankesaker.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStraffeprosessloven § 331 femte ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreTvisteloven § 23-2 fjerde ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreTvisteloven § 24-1 fjerde ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Stortingets forslag og votering
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104478 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104478 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 104478 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 104478
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.