Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 104477 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne)

Foreslått av regjeringen
Tema
FunksjonshemmedeMenneskerettigheterTraktaterFn
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, men et alternativt forslag om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang fikk ikke...

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Lovforslaget om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven ble vedtatt. Forslaget om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Konvensjonens rettigheter får en sterkere rettslig status i Norge, noe som kan føre til at rettighetene i større grad blir vurdert i forvaltningen og domstolene.

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Romertall II, III, IV 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget

om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) I I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett skal § 2 nr. 5 og nytt nr. 6 lyde: 5. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999, 6. De for...

Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Striden sto om hvorvidt inkorporering i menneskerettsloven er nødvendig eller om det kan føre til utilsiktet rettsliggjøring der domstolene får for stor makt på bekostning av politiske...

Ap
Støtter inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.

Partiet mener inkorporering er et viktig skritt for å anerkjenne og sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og at det danner et «menneskerettslig gulv» i norsk rett. De understreker at dette ikke vil innebære innskrenking av eksisterende rettigheter eller føre til uønsket rettsliggjøring.

H
Avviser inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.

Partiet mener inkorporering kan føre til utilsiktede konsekvenser, svekke det kommunale selvstyret og flytte makt fra folkevalgte til domstolene. De viser til at Norge allerede er forpliktet gjennom ratifisering i 2013, og at inkorporering kan gjøre konvensjonen til en «brekkstang» på andre felt enn justis.

Sp
Støtter inkorporering, men krever fullfinansiering av staten ved økonomiske konsekvenser for kommunene.

Partiet mener inkorporering er et viktig skritt for å sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. De har imidlertid fremmet forslag om at staten skal fullfinansiere eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene som følge av fremtidige lovendringer eller tiltak knyttet til konvensjonen.

FrP
Avviser inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.

Partiet mener rettighetene allerede er ivaretatt i norsk rett og at forslaget ikke løser utfordringene funksjonshemmede opplever. De frykter at inkorporering vil gi CRPD-komiteen for stort spillerom til å styre rettsutviklingen, svekke det politiske handlingsrommet og føre til utilsiktede konsekvenser for kommunenes økonomi.

MDG
Støtter inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.

Partiet inngår i flertallet som mener inkorporering har en viktig politisk og symbolsk betydning, og at det kan bidra til større oppmerksomhet rundt konvensjonen og en mer konsekvent praktisering. De deler ikke bekymringene om rettsliggjøring.

KrF
Støtter inkorporering, men krever fullfinansiering av staten ved økonomiske konsekvenser for kommunene.

Partiet inngår i flertallet som støtter inkorporering for å gi et klart signal om at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres. Sammen med Senterpartiet har de fremmet forslag om at staten skal fullfinansiere eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Formålet er å styrke rettsvernet og likestillingen for personer med funksjonsnedsettelser. Forslag om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang ble nedstemt.

Stortinget har vedtatt å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Menneskerettsloven er en lov som gir utvalgte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner forrang foran annen norsk lovgivning dersom det oppstår motstrid. Ved å ta CRPD inn i denne loven, signaliserer Stortinget at rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres på lik linje med andre menneskerettigheter. Regjeringen og flertallet i Stortinget mener dette er et viktig politisk og symbolsk skritt for å anerkjenne og sikre rettighetene til denne gruppen. Fremskrittspartiet stemte mot inkorporeringen, med begrunnelse i at rettighetene allerede er ivaretatt i norsk rett, og at inkorporering kan føre til utilsiktede konsekvenser ved at domstolene får en større rolle i å tolke rettighetsbegreper. Det ble også fremmet forslag om å ratifisere en tilleggsprotokoll som gir adgang til individklager til FN-komiteen, men dette forslaget fikk ikke flertall.

Hva er dette?

Menneskerettsloven er en norsk lov som gir utvalgte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner forrang foran annen norsk lovgivning. Når en konvensjon inkorporeres i denne loven, betyr det at den gjelder direkte som norsk lov, og at den skal gå foran andre lover dersom det oppstår motstrid.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å styrke rettsvernet og likestillingen for personer med nedsatt funksjonsevne, og for å anerkjenne diskrimineringen denne gruppen utsettes for.

Hovedkonflikt

Striden sto om hvorvidt inkorporering i menneskerettsloven er nødvendig eller om det kan føre til utilsiktet rettsliggjøring der domstolene får for stor makt på bekostning av politiske beslutninger.

Hva betyr det?

For personer med nedsatt funksjonsevne betyr vedtaket at konvensjonens rettigheter får en sterkere rettslig status i Norge. Det kan føre til at rettighetene i større grad blir vurdert i forvaltningen og domstolene.

Slik har saken utviklet seg

CRPD er nå inkorporert i menneskerettsloven. Forslag om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang ble nedstemt.

  1. 2025-10-23 · Lovforslag
  2. 2025-12-09 · Votering

Inkorporering gir sterkere rettslig vern, men motstandere frykter at det kan svekke det politiske handlingsrommet og flytte makt til domstolene.

Verdt å følge med på: Hvordan konvensjonen vil bli tolket i praksis av forvaltningen og domstolene.

Det viktigste i saken

  1. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er inkorporert i menneskerettsloven.
  2. Inkorporeringen gir konvensjonen forrang foran annen norsk lovgivning ved motstrid.
  3. Forslag om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang ble nedstemt.
  4. Fremskrittspartiet stemte mot inkorporeringen, mens øvrige partier stemte for.

Mulige konsekvenser

  1. Økt oppmerksomhet rundt rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i forvaltningen.
  2. Mulighet for at konvensjonen i større grad blir brukt som rettskilde i domstolene.
  3. Ingen umiddelbare endringer i kommunale tjenester, men fremtidige lovendringer kan bli påvirket.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSenterpartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreFullfinansiering av staten ved fremtidige lovendringer som følge av CRPD.

    BegrunnelseSikre kommunal økonomi.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    Voteringsresultat
  • Forslag nr. 2 fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen trekke tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med Norges ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreRatifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang.

    BegrunnelseStyrke individets rettigheter.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    Voteringsresultat
  • Forslag nr. 4 fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen etablere en sannhets- og forsoningskommisjon for funksjonshemmedes rettigheter.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreEvaluere administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene.

    BegrunnelseKlargjøre konsekvenser for kommunal sektor.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    Voteringsresultat
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 5 på vegne av KrF. 9. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 6 for, 91 mot, 0 avholdende og 72 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 og 4 på vegne av MDG. 9. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 8 for, 93 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 på vegne av MDG. 9. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 84 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 1 på vegne av Sp og KrF. 9. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 44 for, 58 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104477
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104477
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 104477
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak