Hva ble foreslått
Endringer i helselovgivningen for å begrense deling av helsedata av sikkerhetshensyn, innføre strengere krav til informasjonssikkerhet og risikovurderinger, samt krav om utvidet politiattest for IKT-personell.
Helse- og omsorgskomiteen
Endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. desember 2025.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Helseforetak og forskningsmiljøer får strengere krav til sikkerhetsrutiner. Tilgang til store datasett kan bli vanskeligere da utlevering nå krever en sikkerhetsvurdering.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten sto ikke om selve sikkerhetstiltakene, som var enstemmige, men om hvordan man skal sikre at de nye restriksjonene ikke utilsiktet hindrer medisinsk forskning og innovasjon.
Støtter lovforslaget.
Partiet støtter endringene i helselovgivningen for å bedre ivareta helse- og omsorgstjenestens oppgaver og personvern i en endret sikkerhetspolitisk situasjon.
Støtter lovforslaget, men krever oppfølging av forskningskonsekvenser.
Partiet støtter lovendringene, men fremmer forslag om at regjeringen innen to år skal redegjøre for hvordan loven fungerer, med særlig vekt på om begrenset tilgang til helsedata hemmer forskning og innovasjon.
Støtter lovforslaget, men krever oppfølging av forskningskonsekvenser.
Partiet støtter lovendringene, men fremmer forslag om at regjeringen innen to år skal redegjøre for hvordan loven fungerer, med særlig vekt på om begrenset tilgang til helsedata hemmer forskning og innovasjon.
Støtter lovforslaget, men krever sikring av forskningsmiljøer.
Partiet støtter lovendringene, men forutsetter at viktige forskningsinstitusjoner fortsatt har tilgang til nødvendige data, og foreslår at regjeringen etablerer rutiner for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning.
Støtter lovforslaget, men krever sikring av forskningsmiljøer.
Partiet støtter lovendringene, men forutsetter at viktige forskningsinstitusjoner fortsatt har tilgang til nødvendige data, og foreslår at regjeringen etablerer rutiner for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning.
Støtter lovforslaget.
Partiet står bak komiteens tilråding om å vedta lovendringene for å styrke sikkerheten i helsesektoren.
Støtter lovforslaget.
Partiet står bak komiteens tilråding om å vedta lovendringene for å styrke sikkerheten i helsesektoren.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i helselovgivningen for å styrke informasjonssikkerheten og begrense deling av helsedata når det kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Lovendringene gir hjemmel for å nekte tilgjengeliggjøring av data som kan sette liv, helse eller grunnleggende samfunnsverdier i fare, og innfører strengere krav til tekniske sikkerhetstiltak.
Stortinget har vedtatt endringer i pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Formålet er å bedre ivareta helse- og omsorgstjenestens oppgaver og pasienters personvern i en tid med et endret sikkerhetsbilde. Lovendringene gir myndighetene adgang til å begrense deling av store sett med helsedata dersom tilgjengeliggjøring kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner, eller sette liv og helse i fare. Videre innføres det strengere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, inkludert plikt til risikovurdering av nettverks- og informasjonssystemer. Det åpnes også for å kreve utvidet politiattest for personell med privilegert tilgang til IKT-systemer. Under behandlingen fremmet Fremskrittspartiet og Høyre forslag om en toårig evaluering av hvordan loven påvirker forskning og innovasjon, mens Sosialistisk Venstreparti og Rødt foreslo å etablere faste fora for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer viktig forskning. Begge disse forslagene ble nedstemt, og lovforslaget ble vedtatt enstemmig.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som regulerer hvordan helseopplysninger og helsedata skal behandles og deles i Norge. Lovverket balanserer behovet for å dele data til forskning og helsehjelp mot behovet for å beskytte nasjonal sikkerhet og kritisk infrastruktur mot digitale trusler.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi den teknologiske utviklingen og en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon har skapt et behov for å sikre at helsedata ikke kommer på avveie eller brukes på en måte som kan true samfunnssikkerheten.
Hovedkonflikt
Konflikten sto ikke om selve sikkerhetstiltakene, som var enstemmige, men om hvordan man skal sikre at de nye restriksjonene ikke utilsiktet hindrer medisinsk forskning og innovasjon.
Hva betyr det?
For helseforetak og forskningsmiljøer betyr dette strengere krav til sikkerhetsrutiner og risikovurderinger. Det kan bli vanskeligere å få tilgang til store datasett, da dataansvarlige nå har en tydeligere plikt til å vurdere om utlevering utgjør en sikkerhetsrisiko.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet. Forslag om evaluering og dialogfora ble nedstemt, men komiteen understreket i sine merknader viktigheten av at forskningsinstitusjoner fortsatt skal ha tilgang til nødvendige data.
- 2025-06-10 · Lovforslag
- 2025-12-02 · Komitéinnstilling
- 2025-12-11 · Stortingsbehandling
Lovgiverne har valgt å prioritere nasjonal sikkerhet og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner, selv om dette kan medføre en risiko for at tilgangen til helsedata for forskningsformål blir mer krevende.
Verdt å følge med på: Hvordan myndighetene i praksis forvalter dispensasjonsmyndigheten og om veiledningen til virksomheter er tilstrekkelig for å unngå unødvendige hindringer for forskning.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i helselovgivningen for å styrke informasjonssikkerheten.
- Det innføres adgang til å begrense deling av store helsedatasett av hensyn til nasjonal sikkerhet.
- Det stilles strengere krav til risikovurderinger og tekniske sikkerhetstiltak i helsesektoren.
- Forslag om evaluering og faste dialogfora med forskningsmiljøer ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Helsevirksomheter må gjennomføre mer omfattende risikovurderinger av sine IKT-systemer.
- Tilgangen til store helsedatasett for forskning kan bli mer restriktiv.
- Det kan bli stilt krav om utvidet politiattest for personell med privilegert tilgang til helsesystemer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen redegjøre for Stortinget innen to år om hvordan loven fungerer, med vekt på konsekvenser for forskning og innovasjon.
BegrunnelseSikre at loven ikke hemmer medisinsk forskning og utvikling.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag om evaluering.
Innst. 41 L (2025-2026) - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen etablere fora for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning.
BegrunnelseSikre at sikkerhetstiltak ikke blir til hinder for forskning og utvikling.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag om dialog.
Innst. 41 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av SV og R. 11. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 87 mot, 0 avholdende og 66 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 11. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 55 mot, 0 avholdende og 66 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103872 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103872 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 103872 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 103872
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.