Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 103814 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket

Registrert som Dokumentserie
Tema
ForurensningRiksrevisjonenJordbruk
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Riksrevisjonens undersøkelse av Landbruks- og matdepartementets styring av klimatiltak i jordbruket, med vurdering av om utslippsmålene for 2030 er realistiske.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Innstillingens tilråding om at saken vedlegges protokollen ble enstemmig vedtatt.

Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Stortinget har tatt rapporten til etterretning. Vedtaket innebærer ingen umiddelbare endringer, men legger politisk press på departementet for bedre styring av klimatiltak.

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Voteringen

Innstillingens tilråding Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Enstemmig vedtak. Partiene hadde ulike merknader, der enkelte vektla matproduksjon og målkonflikter, mens andre uttrykte bekymring for manglende fremdrift.

FrP
Støtter Riksrevisjonens anbefalinger om å styrke innsatsen på tiltak med størst klimaeffekt, som matsvinn og forbruksendringer, men understreker behovet for en balansert politikk.

Partiet understreker at klimatiltak må være realistiske, balanserte og ikke påføre næringen unødvendige byrder. De er bekymret for at for strenge klimaambisjoner kan svekke matforsyningssikkerheten, distriktsutviklingen og konkurranseevnen til norsk jordbruk. De etterlyser en tydeligere strategi og er kritiske til uklare ansvarsforhold.

H
Støtter Riksrevisjonens anbefalinger om å styrke innsatsen på tiltak med størst klimaeffekt, som matsvinn og forbruksendringer, men understreker behovet for en balansert politikk.

Partiet mener det er avgjørende å legge til rette for at jordbruket kan øke produksjonen samtidig som utslippene reduseres på en kostnadseffektiv og pragmatisk måte. De er kritiske til manglende strategi og uklare ansvarsforhold, og understreker viktigheten av å unngå overregulering som kan svekke konkurranseevnen.

Sp
Støtter Riksrevisjonens hovedkonklusjoner, men vektlegger målkonflikter og behovet for å øke selvforsyningen.

Partiet viser til at det finnes målkonflikter mellom klimamål og andre landbrukspolitiske mål, som håndteres gjennom jordbruksforhandlingene. De er usikre på om nye planer og strategier er løsningen, og understreker at økt selvforsyning krever nydyrking og forbedring av landbruksjord, blant annet gjennom økt dreneringstilskudd.

KrF
Støtter Riksrevisjonens hovedkonklusjoner og anbefalinger om mer målrettede tiltak.

Partiet deler bekymringen for at dagens klimaambisjoner kan legge for store begrensninger på matproduksjon og beredskap. De støtter behovet for en balansert politikk som sikrer norsk matproduksjon samtidig som klimamålene nås, og støtter Riksrevisjonens anbefalinger om mer realistiske og næringsvennlige tiltak.

Ap
Støtter Riksrevisjonens hovedkonklusjoner, men vektlegger håndtering av målkonflikter gjennom jordbruksforhandlingene.

Partiet viser til at det foreligger målkonflikter mellom ulike vedtatte mål for norsk matproduksjon, og at disse håndteres kontinuerlig gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. De uttrykker usikkerhet om hvorvidt nye planer og strategier er det rette virkemiddelet for å redusere utslippene.

SV
Kritisk til manglende fremdrift og ansvarsplassering i landbrukssektorens klimapolitikk.

Partiet mener landbruket ikke vil klare utslippsreduksjoner innen 2030 med dagens politikk, og at departementet ikke tar nok ansvar. De etterlyser sterkere virkemidler, inkludert økt tilskudd til drenering av landbruksjord, og understreker at klimaavtalen også skal sikre bærekraftig matproduksjon og tilpasning til klimaendringer.

R
Kritisk til manglende fremdrift og ansvarsplassering i landbrukssektorens klimapolitikk.

Partiet mener dagens virkemidler bidrar i liten grad til å nå målene, og at arbeidet med forbruksendringer og matsvinn er preget av svak fremdrift. De argumenterer for at økt tilskudd til drenering er et viktig tiltak for både å kutte utslipp og øke selvforsyningen, og understreker behovet for å sikre bærekraftige matsystemer.

MDG
Kritisk til manglende fremdrift og ansvarsplassering i landbrukssektorens klimapolitikk.

Partiet mener departementet ikke tar nok ansvar for å innfri klimamålene, og at dagens tiltak er utilstrekkelige. De peker på behovet for økt dreneringstilskudd som et konkret klimatiltak som også støtter målet om økt selvforsyning, og understreker viktigheten av å sikre bærekraftig matproduksjon i tråd med internasjonale forpliktelser.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse om klimagassutslipp fra jordbruket. Rapporten konkluderer med at styringen av klimatiltak i sektoren ikke er tilfredsstillende, og at det er lite sannsynlig at utslippsmålene for 2030 nås. Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen, som innebærer at rapporten er tatt til orientering uten nye vedtak.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan Landbruks- og matdepartementet har styrt arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Jordbruket har en intensjonsavtale med staten om å redusere utslipp og øke karbonopptaket i perioden 2021–2030. Riksrevisjonens rapport konkluderer med at styringen ikke er tilfredsstillende. De peker på manglende tydelig strategi, uklare ansvarsforhold og at dagens virkemidler i liten grad bidrar til å nå målene. Rapporten viser at det er lite sannsynlig at sektoren vil klare å oppnå vesentlige utslippsreduksjoner innen 2030. Stortinget har behandlet rapporten gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen, og vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen, som betyr at saken er ferdigbehandlet uten at det ble fattet nye vedtak om endringer.

Hva er dette?

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak. Denne saken gjelder en forvaltningsrevisjon av hvordan Landbruks- og matdepartementet følger opp klimaavtalen med jordbruket.

Hvorfor kom forslaget?

Undersøkelsen ble igangsatt fordi det er knyttet usikkerhet til om jordbrukssektoren vil klare å nå sine klimamål for 2030, og for å vurdere om departementets styring og virkemiddelbruk er tilstrekkelig.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom Riksrevisjonens konklusjon om at styringen er utilfredsstillende, og departementets tilnærming der veivalg gjøres kontinuerlig gjennom jordbruksforhandlingene. Det er også uenighet om hvorvidt nye strategier er løsningen eller om dagens forhandlingsmodell er tilstrekkelig.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at Stortinget har tatt rapporten til etterretning. Det innebærer ingen umiddelbare endringer i landbrukspolitikken, men legger et politisk press på departementet for å forbedre styringen og oppfølgingen av klimatiltak i jordbruket.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som avga en innstilling. Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen, som er en formell måte å avslutte behandlingen av en rapport på.

  1. 2025-06-05 · Rapport lagt frem
  2. 2025-12-16 · Komitébehandling
  3. 2026-01-29 · Vedtak

Det er en målkonflikt mellom behovet for utslippskutt og målet om å opprettholde norsk matproduksjon, selvforsyning og beredskap.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger i kommende jordbruksoppgjør og eventuelle reforhandlinger av klimaavtalen.

Det viktigste i saken

  1. Riksrevisjonen konkluderer med at styringen av klimatiltak i jordbruket ikke er tilfredsstillende.
  2. Det er lite sannsynlig at sektoren når utslippsmålene for 2030.
  3. Stortinget har enstemmig vedtatt å legge saken ved protokollen.
  4. Det er uenighet om hvorvidt nye strategier er nødvendige eller om dagens forhandlingsmodell er tilstrekkelig.

Mulige konsekvenser

  1. Økt politisk press på Landbruks- og matdepartementet for å forbedre styringen av klimatiltak.
  2. Mulig reforhandling av klimaavtalen med jordbruksorganisasjonene.
  3. Større fokus på matsvinn og drenering som klimatiltak i fremtidige jordbruksoppgjør.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreAt Dokument 3:13 (2024-2025) vedlegges protokollen.

    BegrunnelseKomiteen har ingen øvrige merknader og viser til dokumentet.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteAlle partier

    MotstandIngen

    Voteringsforslag