Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 103597 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig

Registrert som Dokumentserie
Tema
ForsvarSamfunnssikkerhetRiksrevisjonen
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Riksrevisjonens undersøkelse av totalforsvaret (Dokument 3:11) avdekker manglende samordning og styring, og gir anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Komiteens tilråding om at rapporten vedlegges protokollen ble enstemmig vedtatt.

Romertallene I og II: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Stortinget forventer bedre koordinering, tydeligere ansvarsfordeling og bedre oversikt over ressurser fra regjeringen. Lokale aktører kan forvente tydeligere forventninger til sin rolle.

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Voteringen

Romertallene I og II. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Enstemmig vedtak. Alle partier sluttet seg til behandlingen, men med ulike nyanser i merknadene.

Ap
Mener mye har skjedd det siste året og at tiltak er igangsatt, men erkjenner behovet for videre oppfølging.

Partiet konstaterer at høringen avdekket fremgang siden Riksrevisjonens rapport, og støtter komiteens leder i at fokus må være på løsninger fremfor å se bakover. De understreker betydningen av samspill mellom myndigheter og privat sektor.

FrP
Kritisk til manglende fremgang og etterlyser politisk ansvar for sendrektighet i embetsverket.

Partiet viser til motstridende forklaringer i høringen mellom tidligere forsvarssjef Harald Sunde og sittende statsråder. De mener det er et politisk ansvar at nødvendige endringer i virkemidler og tiltak ikke er gjort, og peker på at Forsvarets ledelse legger for stor vekt på rekvisisjoner som løsning.

H
Kritisk til manglende oppfølging og koordinering, og etterlyser bedre håndtering av samtidighetsproblematikk.

Partiet peker på at det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer for å sikre et velfungerende totalforsvar. De fremhever spesielt utfordringer knyttet til havneinfrastruktur og manglende vurdering av sivile behov i samtidighet med militære behov.

Sp
Erkjenner utfordringene, men mener høringen ga et mer nyansert bilde av nåsituasjonen enn rapporten.

Partiet slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, men påpeker at det er iverksatt konkrete tiltak, som ny havneberedskapsforskrift og etablering av havneberedskapsforum, som viser at situasjonen er i endring.

SV
Støtter funnene om manglende helhetlig oversikt og behov for bedre informasjonsutveksling.

Partiet er en del av flertallet som merker seg at det mangler en helhetlig oversikt over totalberedskapsaktørers ressursavhengigheter, og at lokale aktører er usikre på prioriteringer i en krise.

MDG
Etterlyser mer fokus på sivil sektors egen kontinuitet og forsyningssikkerhet.

Partiet påpeker at totalforsvarsarbeidet har hatt for mye fokus på sivil støtte til Forsvaret, fremfor hvordan sivil sektor skal sikre egen drift. De er også kritiske til at næringsministeren i liten grad viste til konkret arbeid for å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.

KrF
Kritisk til manglende koordinering og utilstrekkelig vurdering av sivile behov.

Partiet deler kritikken av at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer for å sikre totalforsvaret. De er særlig bekymret for at sivilsamfunnets behov for tilgang til havner og forsyningsbaser ikke er tilstrekkelig vurdert i møte med militære behov.

R
Støtter funnene om manglende helhetlig oversikt og usikkerhet hos lokale aktører.

Partiet er en del av flertallet som merker seg Riksrevisjonens funn om manglende oversikt over ressursavhengigheter og usikkerhet knyttet til prioriteringer i en krisesituasjon.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Riksrevisjonen har undersøkt totalforsvaret og konkludert med at det er kritikkverdig at sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar ikke er på plass. Stortinget har behandlet rapporten og vedtatt å legge den ved protokollen, noe som innebærer at Stortinget tar funnene til etterretning og forventer oppfølging fra regjeringen.

Totalforsvaret er rammeverket for hvordan Norge bruker både militære og sivile ressurser for å sikre nasjonal trygghet. Dette inkluderer alt fra Forsvarets egne styrker til sivile aktører som helsevesen, dagligvarebransje og transport som skal støtte Forsvaret i krise og krig. Riksrevisjonen har undersøkt om sivile aktører på lokalt og regionalt nivå er i stand til å yte denne støtten, og om departementene styrer dette godt nok. Rapporten konkluderte med at det er kritikkverdig at sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar ikke er etablert, til tross for at dette har vært et uttalt mål siden 2016. Stortinget har behandlet rapporten og vedtatt å legge den ved protokollen. Dette betyr at Stortinget anerkjenner funnene og forventer at regjeringen følger opp anbefalingene om bedre koordinering, tydeligere ansvarsfordeling og bedre oversikt over ressurser.

Hva er dette?

Totalforsvaret er det norske konseptet for å bruke samlede militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Det innebærer samarbeid mellom Forsvaret, statlige etater, kommuner, fylkeskommuner og private aktører for å sikre at samfunnet fungerer i fred, krise og krig.

Hvorfor kom forslaget?

Riksrevisjonen gjennomførte undersøkelsen for å avdekke om det er samsvar mellom de politiske målene for totalforsvaret og den faktiske beredskapsevnen på lokalt og regionalt nivå, etter at tidligere kommisjoner hadde pekt på systemiske svakheter.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom Riksrevisjonens kritiske funn om manglende fremgang og departementenes forsvar av at arbeidet med å styrke totalforsvaret er godt i gang.

Hva betyr det?

For innbyggere og lokale aktører betyr dette at det forventes en tydeligere styring og bedre koordinering av beredskapen. Kommuner og private aktører kan forvente mer konkrete forventninger og bedre informasjon om deres rolle i totalforsvaret fremover.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har behandlet rapporten og vedtatt å legge den ved protokollen, noe som signaliserer at funnene er tatt til etterretning og at oppfølging forventes.

  1. 2025-05-20 · Rapport fremlagt Riksrevisjonen overleverte Dokument 3:11 til Stortinget.
  2. 2026-02-02 · Høring Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt høring om saken.
  3. 2026-04-28 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig å legge rapporten ved protokollen.

Det er en avveining mellom behovet for rask sivil-militær samordning og de praktiske utfordringene ved å implementere beredskapsavtaler i en kompleks sivil sektor.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen fra regjeringen på Riksrevisjonens anbefalinger om bedre oversikt over ressurser og avhengigheter.

Det viktigste i saken

  1. Riksrevisjonen konkluderer med at det er kritikkverdig at sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar ikke er på plass.
  2. Det mangler en helhetlig oversikt over hvilke totalberedskapsaktører som er avhengige av de samme ressursene.
  3. Sivile aktører på lokalt og regionalt nivå planlegger i liten grad for sikkerhetspolitisk krise og krig.
  4. Stortinget har vedtatt å legge rapporten ved protokollen, noe som innebærer forventninger om oppfølging fra regjeringen.

Mulige konsekvenser

  1. Økt press på departementene for å forbedre samordning og planverk.
  2. Styrket fokus på sivil-militært samarbeid i kommende beredskapsarbeid.
  3. Mulighet for hyppigere oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding romertall I.

    Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreVedlegge Riksrevisjonens undersøkelse til protokollen.

    BegrunnelseStandard prosedyre for å ta en rapport til etterretning.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er den formelle behandlingen av hovedsaken.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteAlle partier

    MotstandIngen

    Stortingsvotering 2026-04-28