Hopp til innhald
Til behandling Sak 100031 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 50 og ny bokstav n i § 75 (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget)

Foreslått av
R
Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar
Tema
StatsforfatningStortingetGrunnlovenDemokrati
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Rødt foreslår å endre Grunnloven § 50 og § 75 for å gi stemmeberettigede borgere en rett til å fremme borgerforslag til Stortinget, samt pålegge Stortinget en plikt til å behandle slike forslag.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og referert, men er ikke ferdigbehandlet.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil det gi innbyggere en grunnlovsfestet rett til å fremme forslag til stortingsvedtak, noe som krever et nytt lovverk for å definere vilkårene.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et grunnlovsforslag fra Rødt foreslår å innføre en ordning for borgerforslag til Stortinget. Målet er å øke den direkte folkelige deltakelsen i demokratiet ved å gi innbyggere en formell rett til å fremme forslag til stortingsvedtak, etter modell fra kommunale innbyggerforslag.

Et borgerforslag er en ordning der innbyggere kan fremme forslag til vedtak i en folkevalgt forsamling. I Norge finnes dette allerede på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, men ikke for Stortinget. Rødt har fremmet et grunnlovsforslag om å endre Grunnloven § 50 og § 75 for å etablere en slik rett nasjonalt. Forslagsstillerne ønsker å bringe inn et element av direkte folkelig deltakelse i landets øverste folkevalgte organ for å minske avstanden mellom folket og de folkevalgte. Forslaget innebærer at innbyggere med stemmerett skal kunne fremme forslag til stortingsvedtak, forutsatt at visse vilkår om støtte og utforming er oppfylt. Forslaget presiserer at ordningen ikke skal omfatte lovforslag eller grunnlovsforslag direkte, men forslag til stortingsbeslutninger, for eksempel om å instruere regjeringen til å utarbeide en lov. Siden dette er et grunnlovsforslag, følger saken en spesiell prosess der den må fremmes, kunngjøres og deretter behandles i det første, andre eller tredje Storting etter neste stortingsvalg.

Hva er dette?

Et grunnlovsforslag er en formell forespørsel om å endre Norges Grunnlov. Fordi Grunnloven er landets øverste lov, er prosessen for å endre den strengere enn for vanlige lover. Forslaget må fremmes, kunngjøres, og deretter vedtas av Stortinget i en av de tre første sesjonene etter et stortingsvalg.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at dagens representative demokrati kan suppleres med mekanismer for mer direkte folkelig deltakelse. De viser til at lignende ordninger finnes i kommuner, fylkeskommuner, og i andre land som Danmark og Sveits, og ønsker å etablere faste rammer for hvordan innbyggere kan fremme saker for Stortinget.

Hovedkonflikt

Forslaget reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom representativt demokrati og direkte folkelig deltakelse, samt hvordan Stortingets arbeidsform og lovforberedelsesprosesser skal ivaretas.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære en grunnlovsfestet rett for innbyggere til å fremme forslag til stortingsvedtak. Dette vil kreve at Stortinget utformer et lovverk som definerer vilkårene for slike forslag, for eksempel krav til antall underskrifter og formelle krav til innhold.

Slik har saken utviklet seg

Saken er fremmet og referert i Stortinget, men har ikke gjennomgått komitébehandling eller votering.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Grunnlovsforslaget ble fremmet av representanter fra Rødt og referert i Stortinget.

Forslaget balanserer ønsket om økt folkelig deltakelse mot behovet for å opprettholde den etablerte lovforberedelsesprosessen og sikre at berørte parter blir hørt.

Verdt å følge med på: Saken må behandles i tråd med Grunnlovens regler for grunnlovsendringer, som innebærer at den må opp til votering etter neste stortingsvalg.

Det viktigste i saken

  1. Rødt har fremmet forslag om å endre Grunnloven for å tillate borgerforslag til Stortinget.
  2. Forslaget innebærer en rett for innbyggere til å fremme forslag til stortingsvedtak, og en plikt for Stortinget til å behandle dem.
  3. Ordningen skal ikke omfatte lovforslag eller grunnlovsforslag direkte, men forslag til stortingsbeslutninger.
  4. Saken er et grunnlovsforslag og må behandles i tråd med Grunnlovens regler for endringer, som krever behandling etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. Dersom forslaget vedtas, vil det etablere en ny formell kanal for innbyggere til å påvirke Stortingets dagsorden.
  2. Stortinget vil måtte utforme et lovverk som regulerer vilkårene for borgerforslag, inkludert krav til antall underskrifter.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avBjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar (Rødt)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste retten til å fremme borgerforslag og Stortingets plikt til å behandle dem.

    BegrunnelseØke folkelig deltakelse og minske avstanden mellom folk og folkevalgte.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:32 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100031