Hopp til innhald
Til behandling Sak 100028 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

Foreslått av
SVApMDG
Lars Haltbrekken, Linda Monsen Merkesdal, Une Bastholm
Tema
NaturvernGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å grunnlovfeste allemannsretten ved å legge til en ny paragraf i Grunnloven, for å sikre befolkningens rett til fri ferdsel og høsting i naturen uavhengig av eiendomsrett.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er under behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Vedtak vil gi allemannsretten et sterkt rettslig vern, slik at fremtidige lover eller vedtak som vesentlig svekker retten kan stride mot Grunnloven.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Velg hvor dypt du vil gå.

Forslagsstillere fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ønsker å grunnlovfeste allemannsretten for å sikre befolkningens rett til fri ferdsel og høsting i naturen. Forslaget innebærer å legge til en ny paragraf i Grunnloven som skal beskytte retten mot fremtidige begrensninger og sikre at den står sterkt uavhengig av eiendomsrett.

Allemannsretten er en hevdvunnen rettighet i Norge som gir alle mennesker rett til å ferdes, oppholde seg og høste av naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Dette inkluderer aktiviteter som å gå på tur, telte, bade og plukke bær. Forslagsstillerne ønsker å ta denne retten inn i Grunnloven, som er landets øverste lov. Begrunnelsen er at allemannsretten i dag er under press fra utbygging, for eksempel i strandsonen, og at den bør ha et sterkere vern enn det en vanlig lov kan gi. Ved å grunnlovfeste retten, vil den få en status som gjør det vanskeligere for fremtidige myndigheter å svekke den gjennom lovendringer. Forslaget innebærer at staten får en plikt til å ta hensyn til allemannsretten i alle relevante vedtak.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som legger rammene for statens styre og borgernes rettigheter. Allemannsretten er en rettighet som gir alle tilgang til å bruke utmark til ferdsel og høsting, uavhengig av eiendomsrett. Forslaget om å grunnlovfeste denne retten betyr å løfte den fra å være regulert i vanlig lov (friluftsloven) til å bli en del av Grunnloven.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget er fremmet fordi forslagsstillerne mener allemannsretten er under press, blant annet gjennom ulovlig inngjerding i strandsonen og utbygging av natur. De ønsker å sikre at retten til å bruke naturen forblir en fundamental verdi for alle, uavhengig av økonomisk status eller eiendomsforhold, og at den skal være beskyttet for fremtidige generasjoner.

Hovedkonflikt

Det er foreløpig ingen formell konflikt i saken, men debatten vil sannsynligvis dreie seg om balansen mellom allemannsretten og den grunnlovsbeskyttede eiendomsretten.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil allemannsretten få et sterkt rettslig vern. Det vil bety at fremtidige lover eller vedtak som vesentlig svekker allemannsretten, vil kunne stride mot Grunnloven. Dette vil gi innbyggere en sterkere rettslig posisjon i tvister om tilgang til natur.

Slik har saken utviklet seg

Saken er fremmet som et grunnlovsforslag og er under behandling i Stortinget.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

Forslaget må veies opp mot eksisterende grunnlovsvern for eiendomsretten.

Verdt å følge med på: Behandlingen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen og eventuell votering i Stortinget.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovfeste allemannsretten.
  2. Allemannsretten gir alle rett til ferdsel og høsting i naturen uavhengig av eiendomsrett.
  3. Forslagsstillerne mener retten er under press fra utbygging og trenger sterkere vern.
  4. Grunnlovsforslag må behandles etter en spesiell prosedyre i Stortinget.

Mulige konsekvenser

  1. Ved vedtak vil allemannsretten få et sterkt rettslig vern som er vanskeligere å endre enn vanlig lov.
  2. Det kan føre til flere rettslige avklaringer om forholdet mellom allemannsrett og eiendomsrett.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avLars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti), Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste allemannsretten.

    BegrunnelseSikre allemannsretten mot press og sikre den for fremtiden.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:29 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100028