Hopp til innhald
Til behandling Sak 100024 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 112 (om at saker om inngrep i natur av særlig verdi skal behandles av Stortinget)

Foreslått av
SVMDG
Lars Haltbrekken, Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson +1
Tema
NaturvernStortingetGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 112 ved å legge til at inngrep til skade for natur av særlig verdi ikke kan iverksettes uten Stortingets samtykke.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Hvis forslaget blir vedtatt, vil det bety at regjeringen eller kommuner ikke lenger kan godkjenne inngrep i natur som defineres som «særlig verdifull» uten at saken først har vært til...

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et grunnlovsforslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil kreve at Stortinget må gi samtykke før det kan gjøres inngrep i natur som regnes som særlig verdifull. Forslaget har som mål å styrke naturvernet ved å flytte beslutningsmyndighet for de mest alvorlige inngrepene fra forvaltningen til nasjonalforsamlingen.

Grunnloven er Norges øverste lov, og § 112 er den såkalte miljøparagrafen. Den slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at dagens lovverk ikke er sterkt nok til å hindre naturtap, fordi forvaltningen av natur i stor grad er overlatt til politiske prioriteringer i kommuner eller regjeringen. De foreslår derfor å legge til en ny setning i Grunnloven § 112 som sier at inngrep til skade for natur av særlig verdi ikke kan iverksettes uten Stortingets samtykke. Formålet er å heve terskelen for inngrep og sikre at beslutninger om å ødelegge verdifull natur blir gjenstand for demokratisk debatt og kontroll i Stortinget, fremfor å bli avgjort administrativt.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. § 112 er miljøparagrafen, som gir innbyggerne rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Forslaget er et grunnlovsforslag, som er en formell endring av Grunnloven. Slike forslag følger en egen, langvarig prosedyre og kan først vedtas etter at det har vært avholdt stortingsvalg.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at naturtap har alvorlige konsekvenser for samfunnet og at dagens lovverk ikke lykkes i å stanse nedbygging. De ønsker å flytte beslutningsmyndigheten for de mest alvorlige inngrepene til Stortinget for å sikre at naturhensyn ikke blir nedprioritert i møte med andre samfunnsinteresser.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom dagens system, der forvaltningen av natur i stor grad er delegert til lokale eller statlige myndigheter, og forslaget om å sentralisere beslutningsmyndigheten for inngrep i verdifull natur til Stortinget.

Hva betyr det?

Hvis forslaget blir vedtatt, vil det bety at regjeringen eller kommuner ikke lenger kan godkjenne inngrep i natur som defineres som «særlig verdifull» uten at saken først har vært til behandling og fått samtykke i Stortinget.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og er nå under behandling som et grunnlovsforslag.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Grunnlovsforslaget ble fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget innebærer en forflytning av myndighet fra lokale folkevalgte organer og regjeringen til Stortinget, noe som kan gi sterkere nasjonal kontroll, men også endre balansen i det lokale selvstyret.

Verdt å følge med på: Hvordan forslaget blir vurdert i kontroll- og konstitusjonskomiteen og om det får støtte i Stortinget etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget vil endre Grunnloven § 112.
  2. Inngrep i natur av særlig verdi skal kreve Stortingets samtykke.
  3. Forslagsstillerne mener dagens naturforvaltning er for sårbar for kortsiktige politiske prioriteringer.
  4. Grunnlovsforslag behandles over lang tid og krever vedtak etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. Styrket nasjonal kontroll over inngrep i verdifull natur.
  2. Økt arbeidsmengde for Stortinget i arealsaker.
  3. Endret balanse mellom lokalt selvstyre og nasjonal beslutningsmyndighet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avLars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreLegge til et nytt punktum i Grunnloven § 112 som krever Stortingets samtykke ved inngrep i natur av særlig verdi.

    BegrunnelseStyrke naturvernet og sikre demokratisk kontroll med inngrep i verdifull natur.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:25 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100024