Skip to content
Til behandling Sak 100023 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om ny § 120 b (om grunnlovfesting av dyrs egenverdi)

Foreslått av
MDG
Lan Marie Nguyen Berg, Une Bastholm
Tema
GrunnlovenNaturvernHusdyrForskning
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å grunnlovfeste at dyr har egenverdi og er sansende vesener, for å styrke dyrs rettsvern og sikre at staten tar ansvar for dyrevelferd.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget blir vedtatt etter neste stortingsvalg, vil det gi dyr en grunnlovsfestet status som sansende vesener.

Hva skjer videre

Sendt komité

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Velg hvor dypt du vil gå.

Forslagsstillerne ønsker å grunnlovfeste at dyr har egenverdi og er sansende vesener. Målet er å styrke dyrs rettsvern og sikre at staten tar ansvar for dyrevelferd, ettersom dyr i dag ofte betraktes som eiendom eller ting i juridisk sammenheng.

Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for statens makt og borgernes rettigheter. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne har fremmet et forslag om å legge til en ny paragraf, § 120 b, i Grunnloven. Forslaget går ut på å anerkjenne at dyr har egenverdi og er sansende vesener. Bakgrunnen for forslaget er at dagens dyrevelferdslov, selv om den anerkjenner dyrs egenverdi, i praksis ofte blir overskygget av menneskelige interesser. Forslagsstillerne peker på at dyr i juridisk sammenheng ofte fortsatt betraktes som "ting" eller eiendom, og at dette gir et svakt rettsvern. Ved å grunnlovfeste dyrs status som sansende vesener, ønsker de å heve dyrs moralske og juridiske status i samfunnet, slik man har gjort i land som Tyskland, Belgia og Luxembourg. Forslaget inneholder fire ulike alternativer for ordlyden i den nye paragrafen, som alle har som mål å forplikte staten til å sikre god dyrevelferd og respekt for dyr.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som definerer statens styreform og borgernes rettigheter. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i ett storting og vedtas i det påfølgende stortinget etter valg, noe som sikrer en grundig demokratisk prosess.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at dyr i dagens rettssystem i for stor grad behandles som menneskers eiendom eller "ting", og at dagens dyrevelferdslov ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot lidelse i landbruk, forskning og privat hold.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom å beholde dagens juridiske rammeverk der dyr er beskyttet av dyrevelferdsloven, og å løfte dyrs status til et grunnlovsfestet rettsvern som anerkjenner dem som sansende vesener.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt etter neste stortingsvalg, vil det gi dyr en grunnlovsfestet status som sansende vesener. Dette vil kunne påvirke fremtidig lovgivning, forvaltning og rettspraksis ved at dyrs interesser må vektlegges tyngre i saker som berører dem.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

En grunnlovsendring vil kunne gi dyr et sterkere rettsvern, men kan også skape juridiske utfordringer i avveiningen mellom dyrs interesser og menneskelige behov i landbruk og forskning.

Verdt å følge med på: Behandlingen av forslaget i neste stortingsperiode.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer en endring i Grunnloven for å anerkjenne dyr som sansende vesener.
  2. Dyr betraktes i dag ofte som "ting" eller eiendom i juridisk forstand.
  3. Forslagsstillerne ønsker å heve dyrs status for å sikre bedre dyrevelferd.
  4. Forslaget må behandles etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. En grunnlovsendring kan føre til strengere krav til dyrevelferd i landbruk og forskning.
  2. Det kan endre rettspraksis ved at dyrs interesser får større vekt i juridiske vurderinger.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avLan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste dyrs egenverdi og status som sansende vesener.

    BegrunnelseStyrke dyrs rettsvern og anerkjenne dem som sansende individer fremfor ting.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:24 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100023