Skip to content
Til behandling Sak 100022 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til å søke asyl)

Foreslått av
SVMDG
Birgit Oline Kjerstad, Dag-Inge Ulstein, Lan Marie Nguyen Berg +3
Tema
MenneskerettigheterGrunnlovenInnvandrere
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslaget innebærer å endre Grunnloven § 93 ved å legge til et nytt ledd som grunnlovfester retten til å søke asyl, for å gi asylretten et sterkere konstitusjonelt vern.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil retten til å søke asyl bli en del av Grunnloven, noe som innebærer at den ikke kan endres eller fjernes gjennom vanlig lovgivning.

Hva skjer videre

Sendt komité

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et representantforslag om å grunnlovfeste retten til å søke asyl i Grunnloven § 93 er fremmet. Forslagsstillerne ønsker å gi asylretten et sterkere konstitusjonelt vern, og argumenterer for at dette er en fundamental menneskerettighet som bør stå over vanlig lovgivning, til tross for tidligere innvendinger om at en slik bestemmelse kan bli for lite fleksibel.

Grunnloven er Norges øverste lov, og § 93 er en del av kapittelet som omhandler menneskerettigheter. Forslagsstillerne ønsker å legge til et nytt ledd i denne paragrafen som eksplisitt slår fast retten til å søke asyl. I dag er asylretten regulert gjennom utlendingsloven og internasjonale konvensjoner, men forslagsstillerne mener at asylretten er så fundamental at den bør løftes opp til et konstitusjonelt nivå. De viser til at retten til å søke asyl står under økende press internasjonalt. Forslagsstillerne er uenige i vurderingen fra Menneskerettighetsutvalget i 2011, som mente at en slik grunnlovfesting ville gjøre asylretten for lite fleksibel for fremtidige endringer. Forslaget inneholder flere alternative ordlyder for hvordan en slik grunnlovsbestemmelse kan utformes.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. Endringer i Grunnloven følger en streng prosedyre: Forslaget må fremmes i et av de tre første årene i en stortingsperiode, og deretter behandles av Stortinget etter neste stortingsvalg. Dette sikrer at grunnlovsendringer er grundig vurdert og har bred støtte.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsker å styrke asylrettens rettslige status fordi de anser den som en del av den kristne og humanistiske arven som Grunnloven bygger på, og fordi de mener dagens regulering i utlendingsloven ikke gir tilstrekkelig vern i en tid med økende press på asylinstituttet.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom forslagsstillernes ønske om å gi asylretten et sterkt konstitusjonelt vern, og tidligere vurderinger fra Menneskerettighetsutvalget om at en slik grunnlovfesting ville gjøre asylretten for lite fleksibel for faktiske endringer.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil retten til å søke asyl bli en del av Grunnloven. Dette vil bety at Stortinget ikke kan endre eller fjerne denne retten gjennom vanlig lovgivning uten å endre selve Grunnloven, noe som krever to tredjedels flertall.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på videre behandling i tråd med Grunnlovens prosedyrer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representantene og referert i Stortinget.
  2. 2025-10-21 · Behandling Saken er registrert som en pågående sak i Stortinget.

Å grunnlovfeste asylretten kan gi økt rettssikkerhet, men kritikere har tidligere argumentert for at det kan redusere lovgivers fleksibilitet til å tilpasse asylpolitikken til endrede forhold.

Verdt å følge med på: Forslaget må behandles av Stortinget etter neste stortingsvalg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovfeste retten til å søke asyl i Grunnloven § 93.
  2. Forslagsstillerne mener asylretten er under press og trenger sterkere vern.
  3. Forslaget er en reaksjon på en tidligere vurdering fra Menneskerettighetsutvalget som frarådet grunnlovfesting.
  4. Grunnlovsendringer krever en spesiell prosess og må behandles etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. Dersom forslaget vedtas, vil asylretten få et sterkere rettslig vern som ikke kan endres ved vanlig lovvedtak.
  2. En grunnlovfesting kan begrense Stortingets handlingsrom for å justere asylpolitikken i fremtiden.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avBirgit Oline Kjerstad (Sosialistisk Venstreparti), Dag-Inge Ulstein (Kristelig Folkeparti), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne), Marian Hussein (Sosialistisk Venstreparti), Tobias Drevland Lund (Rødt), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste retten til å søke asyl i § 93.

    BegrunnelseStyrke asylrettens rettslige vern.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:23 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100022