Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 100013 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for fremsettelse og behandling av grunnlovsforslag)

Foreslått av
Ap
Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø
Tema
StortingetGrunnloven
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 121 for å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag, men et alternativt forslag om å innføre totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning fikk også støtte.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Forslagene om å endre Grunnloven § 121 ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok komiteens tilråding om å avvise alle tre grunnlovsforslagene.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Grunnlovsforslag fremmes i én periode og behandles i den neste, uten krav om en foreløpig votering før valget.

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for - 109 mot i salen · trykk for å se forslaget

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og at nye regler ikke...

Ap
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler for grunnlovsendringer i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et nytt, komplisert regelverk vil føre til mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har forsøkt å legge til rette for debatt uten stor interesse. De mener også at grunnlovsforslag i praksis blir grundig utredet før vedtak, og at Stortinget har tilstrekkelige muligheter til å innhente informasjon.

FrP
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet deler flertallets vurdering om at dagens regler i hovedsak fungerer godt. De er usikre på om nye, kompliserte regler vil gi mer offentlig debatt og peker på at Stortinget allerede har forsøkt å stimulere til dette uten hell. De mener også at grunnlovsforslag blir tilstrekkelig utredet før vedtak.

Sp
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet er enig i at dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et nytt og komplisert regelverk vil sikre mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har forsøkt å legge til rette for dette uten stor interesse. De mener også at grunnlovsforslag blir tilstrekkelig utredet før vedtak.

H
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, spesielt knyttet til manglende utrednings- og beslutningsgrunnlag, og at det er vanskelig for velgerne å ta informerte valg. De støtter prinsippet om at grunnlovsforslag bør behandles to ganger i Stortinget for å sikre kvalitet og folkelig forankring.

SV
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet peker på at dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De mener at grunnlovsforslag bør behandles to ganger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag, i tråd med hvordan alminnelige lovforslag behandles.

R
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre er mangelfull og at den ikke sikrer et godt nok utredningsgrunnlag. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å styrke kvaliteten og velgernes mulighet til å ta informerte valg.

MDG
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag.

KrF
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist tre forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt. Stortinget opprettholder dermed dagens ordning der grunnlovsforslag behandles i én omgang etter et valg.

Grunnloven § 121 bestemmer hvordan Stortinget kan endre Norges grunnlov. I dag innebærer prosessen at forslag fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i den påfølgende perioden. Det har vært reist spørsmål om denne prosessen gir nok tid til utredning og offentlig debatt før vedtak fattes. Tre ulike grunnlovsforslag ble fremmet for å endre denne prosedyren til en totrinnsmodell, der Stortinget skulle stemme over forslagene to ganger. Målet var å sikre bedre kvalitet i arbeidet og gi velgerne bedre mulighet til å sette seg inn i forslagene før valg. Stortinget har nå avvist alle disse forslagene, og dagens ordning med én behandling etter valg videreføres.

Hva er dette?

Grunnloven § 121 er den konstitusjonelle bestemmelsen som regulerer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Grunnloven. Siden Grunnloven er landets øverste lov, stilles det strenge krav til prosessen, inkludert krav om to tredjedels flertall og at forslag må fremmes i én stortingsperiode for så å bli behandlet i den neste.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagene ble fremmet fordi det over tid har blitt pekt på svakheter ved dagens prosedyre. Proposisjonene argumenterte for at dagens system ikke sikrer et godt nok utredningsgrunnlag, og at det kan være vanskelig for velgere å ta informerte beslutninger om grunnlovsendringer når forslagene ikke behandles i samme periode som de fremmes.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og at nye regler ikke garanterer mer offentlig debatt.

Hva betyr det?

For innbyggere og organisasjoner betyr dette at prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det vil fortsatt være slik at grunnlovsforslag fremmes i én periode og behandles i den neste, uten krav om en foreløpig votering før valget.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å ikke endre Grunnloven § 121. Alle tre forslagene til endring ble avvist.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling
  3. 2026-02-03 · Votering

Etter flertallets vurdering er dagens regler enkle og velfungerende, mens et nytt regelverk ville blitt komplisert uten garanti for økt offentlig interesse.

Verdt å følge med på: Det er for øyeblikket ingen planlagte videre prosesser for å endre § 121.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har avvist tre forslag om å endre Grunnloven § 121.
  2. Forslagene ønsket en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og debatt.
  3. Flertallet mente dagens ordning fungerer tilfredsstillende.
  4. Dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres uendret.

Mulige konsekvenser

  1. Grunnlovsforslag vil fortsatt behandles i én runde etter et stortingsvalg.
  2. Debatten om hvordan Grunnloven endres kan komme opp igjen ved senere anledninger.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreInnføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

    BegrunnelseSikre bedre utredning og informerte valg.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Stortingsreferat 03.02.2026