Forslag om å rette språklige feil, inkonsistenser og formateringsavvik i Grunnlovens tittel og en rekke paragrafer for å sikre samsvar mellom bokmåls- og nynorskversjonen.
Grunnlovsforslag om endring i Grunnlovens tittel og i §§ 2, 3, 6, 9, 13, 16, 17, 21, 26, 28, 30, 45, 67, 74, 80, 86, 88, 90, 114, 115 og 121 (om retting av språklige feil og inkonsistenser)
Forslaget er fremmet og til behandling i Stortinget.
Til behandling
Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.
Dersom forslaget vedtas, vil Grunnloven få en mer enhetlig språklig form uten at rettigheter eller plikter i loven endres.
Sendt komité
Velg hvor dypt du vil gå.
Forslagsstillerne ønsker å rette opp språklige feil, inkonsistenser og formateringsavvik i Grunnloven. Forslaget innebærer ingen endringer i lovens meningsinnhold, men skal sikre at bokmåls- og nynorskversjonene er mer konsekvente og leservennlige. Forslagene kan vedtas eller forkastes uavhengig av hverandre.
Grunnloven er Norges øverste rettslige grunnlag og et viktig nasjonalt symbol. Forslaget innebærer en teknisk opprydding i Grunnlovens tekst for å rette opp skrivefeil, inkonsistenser og ulikheter mellom bokmåls- og nynorskversjonen. Eksempler på endringer inkluderer korrigering av stor og liten forbokstav i ord som 'grunnlov' og 'kongeriket', endring av henvisningsformat for paragrafer, og justering av setningsdeling for å gjøre teksten mer leservennlig. Forslagsstillerne understreker at endringene kun er språklige og ikke påvirker Grunnlovens meningsinnhold eller rettslige betydning. Forslaget består av en rekke enkeltforslag som kan behandles og vedtas uavhengig av hverandre.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov som definerer statsstyret, borgernes rettigheter og forholdet mellom statsmaktene. Endringer i Grunnloven krever en spesiell prosess med behandling i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mener Grunnloven bør være fri for språklige feil og inkonsistenser, og at bokmåls- og nynorskversjonene bør følge samme ortografiske normer og ha lik inndeling for å unngå misforståelser.
Hovedkonflikt
Det er ingen politisk konflikt knyttet til forslaget, da det er et teknisk initiativ for språklig harmonisering fremmet av representanter fra flere partier.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil Grunnloven få en mer enhetlig språklig form. Dette vil ikke endre rettighetene eller pliktene i loven, men gjøre teksten mer oversiktlig og konsekvent.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er fremmet som et grunnlovsforslag og er under behandling.
- 2023-2024 · Forslag fremmet
Ingen.
Verdt å følge med på: Behandling i Stortinget i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.
Det viktigste i saken
- Forslaget innebærer tekniske språklige rettinger i Grunnloven.
- Endringene inkluderer korrigering av stor/liten forbokstav, paragrafnummerering og setningsdeling.
- Forslaget endrer ikke Grunnlovens meningsinnhold.
- Forslaget er fremmet av representanter fra fem partier.
Mulige konsekvenser
- En mer språklig konsekvent og leservennlig Grunnlov.
- Harmonisering av bokmåls- og nynorskversjonen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Grunnlovsforslag
Foreslått avMasud Gharahkhani (Arbeiderpartiet), Svein Harberg (H), Nils T. Bjørke (Senterpartiet), Morten Wold (Frp), Kari Henriksen (Arbeiderpartiet), Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstreparti)
Hva forslaget ville gjøreRetting av språklige feil og inkonsistenser i Grunnloven.
BegrunnelseSikre språklig korrekt og konsekvent Grunnlov.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Dokument 12:10 (2023-2024)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 100009
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.