Hopp til innhald
Til behandling Sak 100006 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsframlegg om endring i § 112 (om vern av dyrka og dyrkande mark)

Foreslått av
Audun Lysbakken, Kathrine Kleveland, Kirsti Leirtrø +3
Tema
LandbrukJordbrukGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 112 for å gi dyrket og dyrkbar mark et eksplisitt rettslig vern, da forslagsstillerne mener matjord er en knapp og livsviktig ressurs for nasjonal beredskap.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og avventer videre behandling etter grunnlovsprosedyren.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

En grunnlovsfesting vil kunne legge sterke føringer for arealforvaltning og gjøre det juridisk vanskeligere å omdisponere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Velg hvor dypt du vil gå.

Representanter fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet foreslår å endre Grunnloven § 112 for å gi dyrket og dyrkbar mark et eksplisitt rettslig vern. Forslagsstillerne mener matjord er en knapp og livsviktig ressurs for nasjonal beredskap, og at dagens sektorpolitikk ikke er tilstrekkelig for å hindre nedbygging av matjord til utbyggingsformål.

Grunnloven § 112 fastslår retten til et sunt miljø og statens ansvar for å forvalte naturressurser for fremtidige generasjoner. Forslagsstillerne ønsker å legge til «dyrket og dyrkbar mark» i denne paragrafen. Bakgrunnen er at matjord er en ikke-fornybar og knapp ressurs som er avgjørende for nasjonal matberedskap og matproduksjon. Forslagsstillerne peker på at store mengder matjord går tapt til utbyggingsformål, og at dagens sektorpolitikk ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. Ved å grunnlovsfeste vernet, ønsker de å sikre at matjord forvaltes med et langsiktig perspektiv som ivaretar kommende slekters behov, fremfor kortsiktige utbyggingsinteresser.

Hva er dette?

Grunnloven § 112 er miljøparagrafen i den norske Grunnloven. Den gir innbyggerne rett til et miljø som sikrer helsen, og pålegger staten å forvalte naturressursene på en måte som sikrer at denne retten også ivaretas for fremtidige generasjoner.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget er fremmet fordi forslagsstillerne mener matjord er en nasjonal, livsviktig naturressurs som ikke sikres godt nok gjennom dagens plan- og bygningslovgivning eller sektorpolitikk. De viser til at store arealer med matjord stadig bygges ned til utbyggingsformål, og at en grunnlovsfesting er nødvendig for å gi matjorda det sterkeste juridiske vernet mot omdisponering.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom behovet for utbyggingsareal til samfunnsutvikling og behovet for å bevare matjord for fremtidig matberedskap. Forslagsstillerne mener dagens vern er for svakt og at matjord må prioriteres høyere gjennom grunnlovsvern.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det gi matjord en særskilt beskyttelse i Grunnloven. Dette vil kunne legge sterke føringer for hvordan myndighetene forvalter arealplaner og dispensasjoner, og gjøre det juridisk vanskeligere å omdisponere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget. Det er nå i en prosess som krever behandling i tråd med Grunnlovens regler for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

Grunnlovsfesting av matjord kan begrense kommuners og statens handlingsrom for utbygging og infrastrukturprosjekter på dyrket mark.

Verdt å følge med på: Grunnlovsforslag må behandles i tråd med Grunnlovens § 121, som krever at forslaget fremmes i ett Storting og voteres over i det første, andre eller tredje Stortinget etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget vil grunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark.
  2. Matjord anses som en knapp og livsviktig ressurs for nasjonal beredskap.
  3. Forslagsstillerne mener dagens sektorpolitikk ikke gir tilstrekkelig vern.
  4. Grunnlovsendringer krever en spesiell prosedyre over flere stortingsperioder.

Mulige konsekvenser

  1. Hvis vedtatt, vil det gi matjord det sterkeste juridiske vernet i Norge.
  2. Det kan begrense kommuners og statens mulighet til å omdisponere matjord til utbyggingsformål.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avMarit Arnstad (Senterpartiet), Nils T. Bjørke (Senterpartiet), Audun Lysbakken (Sosialistisk Venstreparti), Kirsti Leirtrø (Arbeiderpartiet), Kathrine Kleveland (Senterpartiet), Marit Knutsdatter Strand (Senterpartiet)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark i § 112.

    BegrunnelseSikre matjord som en knapp og livsviktig ressurs for nasjonal beredskap.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:7 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100006