Klagen innebar et ønske om å omgjøre eller oppheve en gitt rammetillatelse for et byggeprosjekt i Malvik kommune.
Klage på rammetillatelse i byggesak
Klagen ble ikke tatt til følge, og rammetillatelsen ble opprettholdt.
Saken ble enstemmig vedtatt i utvalget.
Byggeprosjektet kan fortsette som planlagt inntil Statsforvalteren i Trøndelag har behandlet klagen.
Vedtaket er fattet. Statsforvalterens endelige vurdering av saken.
Saksgang
Hvor står saken?
Hva kan det bety? For de involverte partene betyr dette at byggeprosjektet kan fortsette som planlagt inntil Statsforvalteren har behandlet klagen. Kommunens vedtak står fast inntil en eventuell annen avgjørelse foreligger fra statlig nivå.
Status nå: Klagen ble ikke tatt til følge, og rammetillatelsen ble opprettholdt.
Behandlet i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 4. juni 2026. Hele sakskartet ligger der.
Forklar meg saken
Velg hvor dypt du vil gå.
Hva saken handler om
Samme åpne kildegrunnlag som i sakskartet, forklart på vanlig norsk.
Saken gjelder en klage på en rammetillatelse for et byggeprosjekt i Malvik kommune. En rammetillatelse er et vedtak fra kommunen som gir tillatelse til å bygge, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Når noen klager på en slik tillatelse, må kommunens politiske utvalg først vurdere om klagen skal tas til følge, altså om de skal endre eller oppheve tillatelsen. I dette tilfellet har Utvalg for areal og samfunnsplanlegging behandlet klagen og besluttet at den ikke skal tas til følge. Det betyr at kommunens opprinnelige vedtak om å gi rammetillatelse står ved lag. Siden klagen ikke ble tatt til følge lokalt, sendes saken nå videre til Statsforvalteren i Trøndelag, som er klageinstans og skal foreta en endelig vurdering av om tillatelsen er lovlig gitt.
Hva er dette?
En rammetillatelse er en tillatelse fra kommunen til å gjennomføre et byggetiltak, gitt at prosjektet er i tråd med plan- og bygningsloven og gjeldende reguleringsplaner. Når naboer eller andre berørte parter klager på en slik tillatelse, behandles klagen først politisk i kommunen før den eventuelt sendes til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom klageren som ønsker å stanse eller endre et byggeprosjekt, og kommunens vedtak om å gi rammetillatelse.
Nøkkelpunkter
- Utvalg for areal og samfunnsplanlegging har behandlet en klage på en rammetillatelse.
- Klagen ble ikke tatt til følge av utvalget.
- Vedtaket om rammetillatelse opprettholdes.
- Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for videre behandling.
Mulige konsekvenser
- Statsforvalteren kan enten opprettholde kommunens vedtak eller omgjøre det.
- Byggeprosjektet kan fortsette i påvente av Statsforvalterens konklusjon.
I møtedebatten: Jens Morten Nilsen (Rødt): Og så kan jeg holde meg klar. Takk, ordfører, kommunestyre. Vi i Rødt, vi synes jo at Kompis-prosjektet ser flott ut og fyller, som vi vet, et viktig behov. Dette er jo såkalt offentlig-privat samarbeid, og med den utviklingen vi skal ta stilling til, så blir vi jo bekymret for at samarbeidet består av at det off...
Møtedebatt
Hva ble sagt om saken?
Transkriberte utdrag fra kommunens møtevideo, med talerne og originalkilden.
Utdrag fra transkripsjonen
Jens Morten Nilsen Og så kan jeg holde meg klar. Takk, ordfører, kommunestyre. Vi i Rødt, vi synes jo at Kompis-prosjektet ser flott ut og fyller, som vi vet, et viktig behov. Dette er jo såkalt offentlig-privat samarbeid, og med den utviklingen vi skal ta stilling til, så blir vi jo bekymret for at samarbeidet består av at det offentlige tar risikoen og de kommersielle tar profitt. For det blir gjerne vist til, det er ikke til Levanger og Kompis-brygga der, som et vellykket lignende prosjekt. Men der var kjøperne i stor grad kjent, og en kjøpesterk foreldregruppe stod klar. I denne saken har vi ikke fått dokumentert nøyaktig hvem kjøperne skal være, hva sluttprisen på leilighetene faktisk blir, eller om målgruppa har betalingsevne til å kjøpe i den prisklassen. Behov og vilje finnes nok, men er vi sikre på evnen? Så har vi stilt spørsmål til administrasjonen om hvem som da skal bære den økonomiske risikoen dersom leiligheter ikke blir solgt til sluttbruker som forutsatt. Svaret har vi jo fått, og det er distribuert til alle, og sier at kommunen ikke skal betale for usolgte leiligheter. Og dette skal kontraktsfestes etter et eventuelt positivt vedtak i dag, da. En sånn slags "trust me, bro" der. Men da mener vi at kommunestyret, vi må være helt sikre på at kommunen ikke påtar seg økonomisk risiko på forutsetninger som ikke er helt godt nok avklart. Så derfor vil vi fremme et tilleggsforslag som da blir eventuelt nytt punkt 7: Kommunestyret forutsetter at det inngås en juridisk bindende avtale med utbygger som sikrer at Malvik kommune ikke har kjøps- eller betalingsforpliktelser for boliger før det foreligger en endelig kjøper.
Irén Aina Bastholm For å sikre at mest mulig av de kommunale ressursene kan brukes til tjenesteproduksjon, bør målet være å holde investeringskostnadene og investeringsrisikoen lav. Da er det nødvendig å ta i bruk forskjellige virkemidler for å møte investeringsbehovene. Behovene fremover er så store at det ikke er realistisk å løse det gjennom bare én modell alene. For å holde investeringskostnadene nede, så må vi jobbe langs flere spor. Vi bør oppgradere og bygge om eksisterende bygg, for eksempel for å øke antall sykehjemsplasser. Vi bør i størst mulig grad bruke eksisterende tomter for å unngå høye tomtekostnader og redusere samlet investeringsnivå i prosjektene. Der det er hensiktsmessig og finnes gode tilbydere, bør vi samarbeide med dem. For eksempel for utvikling av omsorgsplasser, avlastningsplasser og dagtilbud. Og vi bør ha mer samarbeid mellom det offentlige og private for omsorgsboliger, sånn som den her borettslagsløsningen i den saken her er et eksempel på. Det her er viktig. Bygges det for dyrt, blir resultatet at det bygges for få boliger, eller at investeringskostnadene spiser for mye av driftsbudsjettet i årene fremover. Det er all grunn til å anerkjenne administrasjonen for arbeidet som er gjort i den her saken. Det er positivt at det allerede tenkes på forskjellige modeller for flere brukergrupper. Det kan bidra til å utvikle løsninger som bedre dekker investeringsbehovet i årene fremover. Flertallet støtter derfor innstillingen fra formannskapet og mener det her er en god og nødvendig løsning som bidrar til å sikre både kapasitet og økonomisk bærekraft i helse- og omsorgstjenesten.
Torgeir Anda Ordfører og kommunestyre, skal love å være kort, for det er sagt mye fornuftig her. Jeg vil bare understreke en del ting, at denne måten å løse disse behovene for i en kommune som Malvik, det er det moderne. Det er sånn det blir i fremtiden, og det er det mange andre plasser, og det blir mer av dette. Denne kombinasjonen av at det blir et bedre tilbud for de som skal bruke disse eie eller være i disse boligene, og kanskje det og faktisk med den modellen man bygger opp, så blir det kanskje og billigere, men ikke, men samtidig og bedre, og ingenting er bedre for en kommune der de fleste sliter økonomisk med at det både er bedre og billigere. Det er noe med det å få nærhet til tjenester, nærhet til helsetilbudet, nærhet til mye annet. Nettopp dette prosjektet er det som underbygger alle de positive tingene du kan tenke deg i et sånt prosjekt, og jeg synes det er glimrende at vi får det på plass, og sier takk for meg.
Anders Frost Ja. Ordfører, kommunestyre. Jeg tror det er fornuftig å gjøre justeringer i prosjektet for å møte de støtteordninger og muligheter man har, uten at det gjør vesentlige endringer i ansvar og risiko i prosjektet. Målgruppen for prosjektet er en gruppe som sikkert har litt ulike behov, men som alle har behov for 24-timers omsorg. Det er personer som har en fast, relativt moderat, lav inntekt, som ikke nødvendigvis kommer seg inn på boligmarkedet så enkelt. Dette prosjektet gir de en mulighet til å komme inn på boligmarkedet og få eie sin egen bolig. Altså, ikke bo i sokkelen hos familien, ikke i en kommunal bolig, altså eie sin egen bolig. Det å eie sin egen bolig er noe av det som scorer høyest på behovspyramiden for å kunne leve et godt og verdig liv. Det er litt filosofisk, men jeg tror de fleste er enig med forskerne. Det er en milepæl å få eie sin egen bolig. At kommunen kjøper og deretter selger leilighetene medfører lavere kostnad for kjøperne av hver leilighet. Og leilighetene kan bygges litt større. En vinn-vinn-situasjon for alle parter, og kommunen har litt mer styring med salget av leilighetene. Om det er viktig at man har den styringen, det vet vi jo ikke, men det å bidra til større leiligheter og bidra til å redusere prisen ut til kjøperne, det er i hvert fall viktig. Jeg gleder meg til at borettslaget er opprettet og boligene er solgt. Det vil være en milepæl og et godt utgangspunkt for om dette kan gjøres flere steder i vår kommune med de erfaringer og tilpasninger man gjør seg. Kanskje kan vi bidra til at andre kommuner vil prøve noe tilsvarende. Høyre har ingen problemer med å støtte innstillingen. Som ordføreren, representanten Bastholm, allerede har sagt, så er det sannsynligvis den her måten å bygge ut framtidige omsorgsboliger på, at det er slik vi bør gjøre det.
Jørgen Aleksander Enoksen Vi i flertallet trenger inntil 10 minutter før vi stemmer, bare for å diskutere forslaget fra Rødt.
Innsikt
Tidslinje for saken
Kildebasert tidslinje for saken på tvers av møter.
Tidslinjen på tvers av møter er en Innsikt-funksjon. Forklaringen av saken over er og blir gratis. Se Innsikt
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.