Malvik vil beregne lærernormen for hele kommunen

Hva mente partiene?

Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.

• R Rødt
  Ville beholde lærernormen og lovfestede kompetansekrav, motsatte seg flere forslag om å innlemme øremerkede tilskudd, heve rapporteringsgrensen og avvikle grunnskoletilskuddet, men støttet sammenslåing av klima- og naturtilskudd og forenkling av Husbankens investeringstilskudd.

  Rødt mente at mindre statlig regulering, færre normer og større kommunal fleksibilitet ikke i seg selv løser ressursmangelen, og advarte mot at det kan svekke velferdstjenester. Partiet viste til lærernormen som et virkemiddel for kvalitet og likeverd i opplæringen, og til kompetansekrav som viktige for faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Rødt mente at øremerkede tilskudd på viktige velferdsområder kan sikre nasjonale prioriteringer og redusere kommuneforskjeller, og at rapportering bidrar til demokratisk kontroll og åpenhet. Partiet ville også beholde grunnskoletilskuddet fordi det tar hensyn til strukturelle kostnader i skolen. I forslagene til videre utredning la Rødt vekt på lokalt skjønn, statlig finansiering som kan sikre bemanning og kvalitet, og tiltak for rekruttering, heltidskultur og arbeidsvilkår.

• SV Sosialistisk Venstreparti
  Ville beholde lærernormen og kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene, og ba om videre utredning av statlig ansvar og finansiering for særlig ressurskrevende tjenester, BPA og oppgaver som er flyttet fra spesialisthelsetjenesten.

  SV mente at lærernormen bidrar til likeverdige opplæringsvilkår, tilstrekkelig lærertetthet og kvalitet, og at fjerning kan gi større elevgrupper og mindre oppfølging. Partiet mente at å fjerne kompetansekrav verken løser rekrutteringsproblemene eller sikrer gode tjenester, særlig når helse- og omsorgsbehovene blir mer sammensatte. SV ønsket at neste utredning vurderer om staten bør finansiere BPA gjennom folketrygden, overta det økonomiske ansvaret for særlig ressurskrevende tjenester, og ta tilbake eller medfinansiere enkelte oppgaver knyttet til spesialisthelsetjenesten og utskrivning av pasienter. Gruppen var delt om formuleringen av kompetansekrav: alle tre støttet å opprettholde kravene, men bare Håkon Kvåle Gissinger støttet Arbeiderpartiets formulering om oppgaveglidning med ansvarlig kompetanse til stede; Rakel Trondal og Thomas Ulstad stemte imot den. Gruppen var også delt om Rødts forslag om å utrede styrket statlig finansiering.

• Ap Arbeiderpartiet
  Ville beholde en lærernorm og opprettholde kompetanseansvar i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som oppgaveglidning kan brukes. Ville også endre tilskuddet til ressurskrevende brukere slik at tilbudet fullfinansieres.

  Arbeiderpartiets forslag slo fast at kommunen fortsatt skal ha en lærernorm, og at oppgaveglidning kan gi bedre bruk av kompetanse og tjenester, men at ansvarlig kompetanse må være til stede. Partiet begrunnet også behovet for å fullfinansiere ressurskrevende tjenester med at brukerne skal få et godt tilbud uavhengig av hvor mange slike brukere kommunen har. Trond Hoseth mente at å legge ansvaret til folketrygden kunne gi mer byråkrati for brukerne; han ønsket heller bedre finansiering av kommunene. Partiet støttet samlet sitt eget forslag, men stemmegivningen viser intern uenighet om enkelte av Rødts forslag: én representant støttet Rødts forslag mot å innlemme mange øremerkede tilskudd, og partimedlemmer stemte ulikt om forslagene om styrket statlig finansiering og bedre rekruttering og arbeidsvilkår.

• Sp Senterpartiet
  Var skeptisk til å fjerne lærernormen og kompetansekravene i helsetjenesten. Partiet var delt om Rødts forslag om å motsette seg innlemming av øremerkede tilskudd.

  May Britt Melandsø Kjelsaas mente at flere yrkesgrupper i skolen kan være viktige, men at dette problemet ikke løses ved å fjerne lærernormen. Hun uttrykte også skepsis til å fjerne kompetansekrav i helsetjenesten og støttet SVs syn på dette og på TSB. Stemmegivningen viser at May Britt støttet Rødts forslag mot å innlemme mange øremerkede tilskudd, mens Robert Barø stemte for innstillingen på dette punktet. Begge støttet Arbeiderpartiets forslag om å beholde en lærernorm og opprettholde ansvarlig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene.

• MDG Miljøpartiet De Grønne
  Ville flytte lærernormen til kommunenivå og støttet videre utredning av om staten eller fylkeskommunen bør overta ansvar eller bidra med mer finansiering.

  MDG mente at lærernormen burde gjelde på kommunenivå, slik at ressursene kan brukes på ulike måter etter lokale forhold. Irén Aina Bastholm understreket at partiene kan ha ulike syn på virkemidlene uten at det betyr at de ønsker ulik kvalitet på skolen. Partiet støttet også SVs forslag om hva Kommunekommisjonen bør utrede videre.

• V Venstre
  Var positiv til å flytte lærernormen til kommunenivå og ønsket fleksibilitet i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som kvalitetskrav opprettholdes. Støttet bedre finansiering av ressurskrevende tjenester.

  Venstre mente at en norm på kommunenivå ikke nødvendigvis gir et dårligere tilbud, og at kommunen kan plassere folk der behovet er størst. Torgeir Anda viste til BPA som et eksempel der egnethet kan være viktigere enn formell utdanning for alle assistenter, men understreket at kvalitetskrav og faglig kompetanse fortsatt må ivaretas. Han støttet Arbeiderpartiets forslag og mente at ressurskrevende brukere må sikres full finansiering.

• H Høyre
  Støttet at lærernormen skal gjelde på kommunenivå, og ønsket større lokal frihet til å fordele ressursene. Støttet også at staten vurderes å overta ansvar for særlig krevende tjenester.

  Høyre mente at en minstenorm på kommunenivå kunne sikre et godt tilbud, samtidig som kommunen selv kunne fordele lærere mellom skoler og trinn der ressursene gjør mest nytte. Partiet pekte på at mange kompetansekrav kan være vanskelige å oppfylle, særlig i mindre kommuner med utfordringer med å rekruttere alle aktuelle profesjoner. Høyre støttet SVs forslag om videre utredning fordi enkelte brukere og tjenester kan være så komplekse, kostbare og få i den enkelte kommune at staten bør vurderes å bidra både med finansiering og tjenesteproduksjon.