Lærernormen i Malvik: formannskapet anbefaler å åpne for avvikling

Hva mente partiene?

Fra protokoll og saksdokumenter. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra saksprotokoll og saksdokumenter.

• R Rødt
  Vil beholde lærernormen og kompetansekravene, og går imot å innlemme viktige øremerkede tilskudd i rammetilskuddet, heve rapporteringsgrensen betydelig eller avvikle grunnskoletilskuddet.

  Rødt mener premisset om at færre regler og større kommunal fleksibilitet er løsningen, snur problemstillingen på hodet: kommunene skal sikre velferdstjenester, og sterke nasjonale rammer, tilstrekkelig finansiering og gode arbeidsvilkår er viktige for kvalitet og likeverd. Partiet begrunner lærernormen med erfaringen av at kommunale prioriteringer tidligere ikke ga den forventede økningen i lærertetthet, og mener normer og kompetansekrav bidrar til å sikre kvalitet og faglighet. Rødt vil beholde øremerkede tilskudd på viktige velferdsområder for å sikre nasjonale prioriteringer og redusere forskjeller mellom kommuner, og mener rapporteringskrav bidrar til demokratisk kontroll og åpenhet. Det vil også beholde grunnskoletilskuddet fordi finansiering som tar hensyn til strukturelle kostnader er viktig for et godt og likeverdig skoletilbud. Partiet fremmet dessuten forslag om videre utredning av statlig finansiering av bemanning og kvalitet og tiltak for rekruttering, heltidskultur og arbeidsvilkår.

• SV Sosialistisk Venstreparti
  Vil beholde lærernormen og kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene, og vil utrede større statlig ansvar og finansiering for enkelte kostnadskrevende oppgaver.

  SV mener lærernormen sikrer et minimum av lærertetthet og mer likeverdige vilkår mellom skoler. Partiet advarer om at å flytte normen til kommunenivå kan legge en større belastning på de største skolene, mens å fjerne den kan føre til større elevgrupper og lavere lærertetthet. SV mener å fjerne kompetansekrav verken løser rekrutteringsutfordringene eller sikrer gode tjenester, særlig når befolkningen blir eldre og helseutfordringene mer sammensatte. Partiet ønsker også at videre utredning ser på om staten eller spesialisthelsetjenesten bør overta eller medfinansiere enkelte oppgaver, blant annet BPA og ressurskrevende tjenester. Kildens avstemningsreferat viser støtte fra én SV-representant til Arbeiderpartiets formulering om oppgaveglidning, samtidig som SV fremmet sitt eget forslag om å beholde kompetansekravene.

• Ap Arbeiderpartiet
  Vil beholde en lærernorm, opprettholde krav om ansvarlig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene og sikre fullfinansiering av tilbud til ressurskrevende brukere.

  Arbeiderpartiet foreslo å erstatte støtten til avvikling av lærernormen med at kommunen skal ha en lærernorm. Partiet vil åpne for oppgaveglidning slik at kompetansen kan utnyttes bedre og brukerne få bedre tjenester, men mener at ansvarlig kompetanse fortsatt må være til stede. Det vil at ordningen for ressurskrevende brukere endres slik at tilbudene fullfinansieres uavhengig av hvor mange slike brukere kommunen har. Partiet mente samtidig at ansvaret ikke bør flyttes til folketrygden, fordi det kan gi mer byråkrati for brukerne; kommunen kan håndtere tilbudet dersom finansieringen blir bedre. Arbeiderpartiets taler sa at gruppa kunne være internt uenig ved punktvise voteringer, men beskrev dette som en mulighet snarere enn en fastlagt uenighet.

• Sp Senterpartiet
  Er skeptisk til å fjerne lærernormen og kompetansekravene i helsetjenesten.

  Senterpartiets representanter viste til at lærernormen kan bidra til at elever blir sett og mestrer mer, og gikk imot å avvikle den. Partiet var også skeptisk til å fjerne kompetansekrav i helsetjenesten. En representant mente at behovet for sosialarbeidere, miljøterapeuter og barne- og ungdomsarbeidere ikke løses ved å fjerne lærernormen, og sluttet seg til SVs syn på helsetjenesten og på utfordringer knyttet til TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

• MDG Miljøpartiet De Grønne
  Vil flytte lærernormen til kommunenivå og støtter videre utredning av statlig ansvar og finansiering for enkelte kommunale oppgaver.

  MDG mener kommunestyret ikke bør fremstille det som om alle er enige om lærernormen; partiet sier at ulike syn kan bygge på et felles ønske om best mulig skole og oppvekst. Partiet støtter å flytte normen til kommunenivå fordi det har tillit til at rektorer kan bruke ressursene hensiktsmessig ut fra lokale forhold. Etter gruppemøte sluttet MDG seg også til SVs forslag om hva kommisjonen bør utrede videre, blant annet ansvar og oppgaver som kan ligge hos stat eller fylkeskommune uten å svekke kommunenes selvbestemmelse.

• V Venstre
  Ser positivt på større lokal fleksibilitet i fordelingen av lærere og på å bruke ulike typer personell i helse- og velferdstjenestene, samtidig som kvalitetskrav opprettholdes.

  Venstre-representanten mente at en overgang fra nasjonal til lokal styring av lærernormen ikke nødvendigvis gir et dårligere tilbud, og at ressursene kan plasseres der behovet er størst. Han støttet også tanken om fullfinansiering for særlig ressurskrevende brukere. Om kompetansekrav pekte han på at egnethet kan være viktigere enn formell utdanning i enkelte oppgaver, som BPA, men understreket at kvalitetskrav og faglig dyktige ansatte fortsatt trengs i helse og velferd.

• H Høyre
  Vil ha en minstenorm for lærertetthet på kommunenivå, ønsker større frihet til å fordele lærere mellom skoler og er positiv til kommisjonens forslag om større fleksibilitet.

  Høyre mente kommunene bør kunne tilpasse ressursfordelingen etter hvor lærerne gjør størst nytte, samtidig som en minstenorm sikrer elevene et godt tilbud. Partiet var generelt positivt til kommisjonens arbeid. Om kompetansekrav viste Høyres taler til at mange krav kan være vanskelige å oppfylle, særlig i mindre kommuner, og at situasjonen kan være annerledes i Malvik. Høyre støttet også videre utredning av statlig ansvar i tilfeller der brukernes behov er så komplekse eller tjenestene så få at den enkelte kommune ikke bør stå alene, både når det gjelder finansiering og mulig tjenesteproduksjon.