Informere kommunen om nasjonale retningslinjer, beregningsmodeller og rapporteringsfrister for 2026-tilskuddet for å søke om refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenester i tråd med nasjonale krav
Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene
Saken er lagt frem som orientering og krever ingen lokalpolitisk vedtakelse.
Ingen partier har fremmet forslag eller tatt standpunkt i saken, da den er en orientering.
Administrasjonen må følge nasjonale krav og frister for å sikre korrekt refusjon. Innbyggerne merker ingen direkte endringer som følge av denne saken.
Vedtaket er fattet. Kommunens overholdelse av rapporteringsfrister til Helsedirektoratet.
Saksgang
Hvor står saken?
Hva kan det bety? For Malvik kommune betyr dette at administrasjonen må følge de nasjonale kravene og fristene for å sikre korrekt refusjon av utgifter til ressurskrevende tjenester. Innbyggerne merker ikke direkte endringer som følge av denne orienteringssaken.
Status nå: Saken er lagt frem som orientering og krever ingen lokalpolitisk vedtakelse.
Forklar meg saken
Velg hvor dypt du vil gå.
Hva saken handler om
Samme åpne kildegrunnlag som i sakskartet, forklart på vanlig norsk.
Saken gjelder en orientering til Brukerutvalget i Malvik kommune om Helsedirektoratets tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Dette er en nasjonal ordning som skal hjelpe kommuner med å finansiere tjenester til innbyggere som har behov for omfattende helsehjelp, utover det som dekkes av de ordinære frie inntektene. Rundskrivet fra Helsedirektoratet spesifiserer kriterier for refusjon, som for eksempel at det kun gis refusjon for direkte lønnsutgifter knyttet til direkte brukertid, og at det må foreligge gyldige enkeltvedtak for tjenestemottakerne. Kommunen må følge strenge frister for rapportering via en ny tilskuddsportal, og refusjonskrav må bekreftes av revisor for å være gyldige. Saken er lagt frem for utvalget som informasjon, og det er ikke foreslått eller fattet noen lokalpolitisk beslutning i saken.
Hva er dette?
Tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester er en nasjonal ordning forvaltet av Helsedirektoratet. Formålet er å kompensere kommuner for høye utgifter knyttet til tjenestemottakere som krever omfattende helse- og omsorgstjenester, slik at kommunene kan opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud.
Hvorfor kom forslaget?
Ordningen er etablert fordi behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner, og det er behov for et supplement til kommunenes frie inntekter for å dekke kostnadsvariasjoner som ikke fanges opp av det ordinære inntektssystemet.
Hovedkonflikt
Det er ingen politisk konflikt i denne saken, da den kun er lagt frem som en orientering om nasjonale retningslinjer.
Nøkkelpunkter
- Saken er en orientering om nasjonale retningslinjer for tilskudd til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.
- Ordningen dekker deler av kommunens direkte lønnsutgifter for tjenestemottakere med omfattende behov.
- Kommunen må forholde seg til nasjonale frister, inkludert rapportering via Helsedirektoratets portal.
- Det er ikke fattet noen lokalpolitisk beslutning i saken.
Mulige konsekvenser
- Korrekt rapportering sikrer at kommunen mottar refusjon for ressurskrevende tjenester.
- Manglende overholdelse av frister eller krav kan føre til avkortning eller avslag på refusjon.
I møtedebatten: Linn Løvli (Rødt): Okay. Da vil kontrollutvalgets leder ha ordet først, og da tillater jeg det selv om du ikke kom opp på listen. Den er grei, da. Ja. Den henger etter, min PC, ser det ut som. Okay.
Møtedebatt
Hva ble sagt om saken?
Transkriberte utdrag fra kommunens møtevideo, med talerne og originalkilden.
Utdrag fra transkripsjonen
Linn Løvli Okay. Da vil kontrollutvalgets leder ha ordet først, og da tillater jeg det selv om du ikke kom opp på listen. Den er grei, da. Ja. Den henger etter, min PC, ser det ut som. Okay. Ordfører, kommunestyre. Jeg jobber i en av mange bransjer hvor det er et enormt fokus på å føre avvik. Avvik brukes for å dokumentere hva som skjer og hvorfor, konsekvensen av avviket, og ikke minst for å ha noe håndfast å jobbe med når vi skal bli bedre. Om det ikke er et system tilgjengelig som kan brukes til å loggføre fravær og konsekvensene, så er vi helt enig med kontrollutvalget at da må vi bruke avviksmelding. Vi i Rødt har full forståelse for at det er frustrerende å bruke tid på å føre avvik når man allerede er for lite folk, og man egentlig har lyst til å prioritere ungene. Men det er på langt nær den beste måten vi har for å dokumentere hvor store problemene faktisk er, og vi kommer til å stemme for kontrollutvalgets innstilling.
Espen Holde Ordfører, kommunestyre. Flere forhold peker i samme retning. Kontrollutvalget peker på at kommunen mangler systemer for å fange opp konsekvenser av lærerfravær. Når vi ikke har den oversikten, så blir det vanskelig å se hvordan ungene faktisk blir berørt. Det samme ser vi i eksterne analyser. UNICEF sin kommuneanalyse for 2025 plasserer Malvik kommune på 299. plass av 319 kommuner. Det er et sterkt signal om at beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok. Det her er poenget. Når oppfølging faller bort, så kan det bety at ungene ikke får den hjelpen de trenger tidlig nok. Det kan bety en manglende mestring, og at noen bestemmes utenfor, både faglig og sosialt. Jeg vil legge til et poeng som er viktig i den her sammenhengen. Skolene er presset på ressurser, og å dokumentere konsekvenser av lærerfravær, det krever også ressurser. Når skolene ikke har ressurser til å dokumentere hva lærerfraværet faktisk fører til for ungene, så blir også behovet for endring mindre synlig for oss på politisk nivå. Og da blir det kanskje heller ikke prioritert godt nok. KOSTRA-tallene viser at Malvik ligger lavere enn sammenlignbare kommuner på ressursbruk i skole og barnehage. Dersom konsekvensene av lærerfravær hadde vært systematisk synliggjort, ville da flertallet ha prioritert oppvekst på samme måte som de gjorde i handlings- og økonomiplanen? Arbeiderpartiet og andre så så behovet annerledes. Uten synliggjorte konsekvenser kan også prioriteringene bli gjort på et ufullstendig grunnlag. Og derfor handler den her saken om mer enn et system. Den handler om hva vi som kommunestyre faktisk legger til grunn når vi skal prioritere barn og unge opp mot andre behov i kommunen i kommunen. Når både kontrollutvalget og eksterne analyser peker i samme retning, så bør vi ta det her på alvor. Derfor mener jeg at kommunestyret bør støtte kontrollutvalgets vedtak om å opprettholde punkt 1a, 1b og 5. vi mener at intensjonen i punktene fra kontrollutvalget er god, men at det blir
Irén Aina Bastholm Takk, ordfører. Jeg kommer til å være ganske kort. Jeg kommer til å være ganske kort, for jeg har litt sånn begrenset med stemme. Jeg har litt sånn begrenset med stemme. Jeg snakker på vegne av flertallspartiene. Vi mener at intensjonen i punktene der fra kontrollutvalget er god, men at det blir for ressurskrevende å etterleve punkt 1a og punkt 1b. Fordi skolesystemet som sagt ikke kan brukes til formålet. Vi spør oss også om ressurser til et system for oversikt egentlig vil hjelpe på utfordringene som det her utgjør for ungene, eller om det bare vil føre til mer rapportering. Vi foreslår derfor derimot å opprettholde punkt 5, siden det ikke krever like mye ressurser, men fortsatt vil gi oss innsikt i konsekvensene av lærerfravær. Får dere, ja, ser dere det der, ja. Så har vi lagt inn et forslag til endring som høres sånn her ut: "Kommunestyret tar kontrollutvalgets anbefaling til orientering. Kommunestyret vurderer imidlertid at ressursbruken knyttet til etablering av et system som beskrevet i vedtaket ikke står i rimelig forhold til den forventede nytten. Kommunestyret legger til grunn at det pågår et nasjonalt arbeid med utvikling av individregister for barn i barnehage og grunnskoleopplæring som kan bidra til å løse noen av utfordringene knyttet til registrering og rapportering på individnivå. Kommunestyret fastholder derfor ikke punktene 1A og B i sitt vedtak av 2. oktober 2023, sak 49/2023." Takk.
Thomas Ulstad Takk, ordfører, kommunestyret. Det fremstår jo da litt merkelig i det forslaget ifra posisjonen her at punkt 5 skal opprettholdes. Kommunedirektøren bes inkludere informasjon om konsekvensene av lærerfraværet, men det skal altså ikke dokumenteres noen plass, hvis jeg forstår det rett, og at punkt 1 A og B skal slettes. Det her henger ikke helt på greip.
Irén Aina Bastholm Takk, ordfører. Det står ingenting i punkt 5 om at det må være direkte knyttet opp til det systemet det sakes opp i 1A og 1B. Og man har jeg regner med alle på alle skolene har en oppfatning av konsekvensene uten at det uten å måtte utarbeide et eget system for å registrere det.
Tone Østgaard Ja, takk, ordfører, kommunestyret. Vi har dessverre ikke fått diskutert den her saken i OPK fordi at vi har møte først senere den her uka her. Bare sånn at det dere er informert om det. Vi har derfor ikke noe OPK-innstilling i den her saken her. Personlig derimot så kanskje litt uventet, men så støtter jeg kommunedirektørens innstilling i den her saken her basert på faktum at det her er ikke en lovpålagt oppgave, og at det vil bety betydelige investeringer i ny IT
Talere
Kilder
Fullt transkript
Hele saken, ord for ord
Alle innlegg i saken fra kommunens møtevideo, med klikkbare tidspunkter i opptaket. Tilgjengelig for abonnenter.
Henter transkript …
Innsikt
Tidslinje for saken
Kildebasert tidslinje for saken på tvers av møter.
Tidslinjen på tvers av møter er en Innsikt-funksjon. Forklaringen av saken over er og blir gratis. Se Innsikt
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.