Hopp til innhold
Til behandling Sak 99312 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 98 (om forbud mot uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte)

Foreslått av
FrP
Michael Tetzschner, Morten Wold
Tema
GrunnlovenStatsforvaltningLokalforvaltning
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslaget vil grunnlovsfeste et krav om at offentlige inngrep overfor enkeltpersoner skal være forholdsmessige begrunnet med at forslagsstillerne mener at dagens rettstilstand er uklar og at det er behov for en...

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er under behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, må alle offentlige inngrep tåle prøving mot et grunnlovsfestet krav, noe som kan gi domstolene større adgang til å sette til side inngripende vedtak eller lover.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Representantene Michael Tetzschner (H) og Morten Wold (Fremskrittspartiet) har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre et generelt forholdsmessighetsprinsipp i Grunnloven § 98. Forslaget tar sikte på å beskytte borgernes frihet mot uforholdsmessige inngrep fra staten, og skal fungere som en overordnet rettsnorm for all offentlig regelproduksjon.

Grunnloven er Norges øverste lov og setter rammene for hvordan staten kan utøve makt. Grunnloven § 98 handler i dag om likhet for loven og diskrimineringsvern. Forslagsstillerne Michael Tetzschner (H) og Morten Wold (Fremskrittspartiet) ønsker å utvide denne paragrafen med et nytt ledd som fastslår et generelt forholdsmessighetsprinsipp. Dette prinsippet innebærer at offentlige inngrep i borgernes frihet må være nødvendige, egnet til å nå målet, og ikke utgjøre en uforholdsmessig byrde for den enkelte. Forslagsstillerne mener at norsk forvaltningsrett i dag mangler en tydelig, overordnet norm for dette, og at en grunnlovsfesting vil sikre bedre rettssikkerhet, særlig ved bruk av administrative straffer og fullmaktslovgivning der forvaltningen får stor frihet til å lage egne regler.

Hva er dette?

Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Et grunnlovsforslag er en formell endring av denne loven. Slike forslag må fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende stortingsperioden for å kunne vedtas, noe som sikrer en grundig demokratisk prosess.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at det i dag ikke finnes et entydig rettslig krav til forholdsmessighet i norsk forvaltningsrett. De peker på at økt bruk av administrative straffer og fullmaktslovgivning, hvor forvaltningen får vide fullmakter til å lage regler, skaper et behov for en sterkere grunnlovsmessig skranke for å beskytte individets rettssikkerhet.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å styrke individets rettssikkerhet gjennom en grunnlovsfestet skranke for statlig maktutøvelse, og den eksisterende forvaltningspraksisen hvor domstolene i liten grad overprøver forvaltningens skjønnsutøvelse utover lovens rammer.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære at alle offentlige inngrep må tåle en prøving mot et grunnlovsfestet forholdsmessighetskrav. Dette kan føre til at domstolene i større grad kan sette til side forvaltningsvedtak eller lover som anses som for inngripende for den enkelte.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og registrert som en sak i Stortinget.

  1. 2023-2024 · Forslag fremmet Dokument 12:3 (2023-2024) ble fremmet av Michael Tetzschner og Morten Wold.
  2. 2025-10-21 · Behandling Saken er registrert som en stortingssak under behandling.

Forslaget innebærer en avveining mellom statens behov for effektiv samfunnsregulering og individets behov for vern mot inngripende offentlige vedtak.

Verdt å følge med på: Hvordan komiteen vurderer behovet for en slik grunnlovsendring sammenlignet med dagens rettstilstand.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer en endring i Grunnloven § 98.
  2. Formålet er å innføre et generelt forholdsmessighetsprinsipp.
  3. Forslagsstillerne mener dette vil styrke rettssikkerheten for borgere.
  4. Forslaget er begrunnet i økt bruk av administrative sanksjoner og fullmaktslovgivning.

Mulige konsekvenser

  1. En grunnlovsendring vil kunne gi domstolene et sterkere verktøy for å overprøve forvaltningens skjønn.
  2. Det kan føre til endringer i hvordan forvaltningen utformer og begrunner inngripende vedtak.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avMichael Tetzschner (H) og Morten Wold (Fremskrittspartiet)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste et forholdsmessighetsprinsipp i § 98.

    BegrunnelseStyrke rettssikkerheten og beskytte individet mot uforholdsmessige statlige inngrep.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:3 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 99312