Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200336 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.)

Foreslått av regjeringen
Tema
Statens personalpolitikkArbeidsvilkårLønn og inntekt
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å bevilge 3,348 milliarder kroner til lønnsregulering for statsansatte, øke midler til kompetanseutvikling og opplæring av tillitsvalgte, samt gi fullmakt til å fordele midlene.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

romertallene I, II, III, IV og V: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

For statsansatte betyr vedtaket at lønnsreguleringen er sikret gjennom statlige bevilgninger. Statlige virksomheter må forberede lokale forhandlinger for å fordele lønnsmidlene.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

romertallene I, II, III, IV og V. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Alle partier stemte for budsjettendringene, men Fremskrittspartiet og Høyre uttrykte bekymring for at politiske føringer om likelydende avtaler kan svekke partenes avtalefrihet.

Ap
Støtter oppgjøret og vektlegger trepartssamarbeidet.

Partiet peker på at det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet er en grunnleggende styrke ved den norske modellen, og at brede, omforente løsninger er viktige i en tid med økonomisk usikkerhet.

FrP
Støtter resultatet, men advarer mot politiske inngrep i avtalestrukturen.

Partiet understreker at organisasjons- og forhandlingsfrihet er grunnleggende. De mener det er naturlig og rettslig adgang til å ha flere tariffavtaler i staten, og advarer mot at politiske pålegg om likelydende avtaler kan svekke den norske forhandlingsmodellen og gripe inn i partenes avtalefrihet.

H
Støtter resultatet, men advarer mot politiske inngrep i avtalestrukturen.

Partiet understreker at organisasjons- og forhandlingsfrihet er grunnleggende. De mener det er naturlig og rettslig adgang til å ha flere tariffavtaler i staten, og advarer mot at politiske pålegg om likelydende avtaler kan svekke den norske forhandlingsmodellen og gripe inn i partenes avtalefrihet.

R
Støtter oppgjøret, men understreker statens ansvar for lokal lønnsfordeling.

Partiet mener at årets oppgjør med samlede avtaler etablerer rammer for å sikre lik lønn for likt arbeid. De understreker at når lønnsfordelingen nå skjer lokalt, påligger det staten et stort ansvar for å sikre at dette skjer i tråd med statens lønnspolitikk og forhindrer usaklig forskjellsbehandling.

SV
Støtter oppgjøret, men understreker statens ansvar for lokal lønnsfordeling.

Partiet mener at årets oppgjør med samlede avtaler etablerer rammer for å sikre lik lønn for likt arbeid. De understreker at når lønnsfordelingen nå skjer lokalt, påligger det staten et stort ansvar for å sikre at dette skjer i tråd med statens lønnspolitikk og forhindrer usaklig forskjellsbehandling.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har enstemmig vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2026 for å følge opp lønnsoppgjøret i staten. Vedtaket innebærer bevilgninger til lønnsregulering for statsansatte og tiltak for kompetanseutvikling, etter at partene i arbeidslivet kom til enighet om nye hovedtariffavtaler.

Stortinget har behandlet endringer i statsbudsjettet for 2026 som følge av årets lønnsoppgjør i staten. Når staten og de ansattes organisasjoner blir enige om nye lønnsavtaler, må Stortinget formelt bevilge pengene som trengs for å gjennomføre avtalene. Vedtaket innebærer at det settes av over 3,3 milliarder kroner til lønnsregulering for statsansatte, samt midler til kompetanseutvikling og opplæring av tillitsvalgte. Avtalene gjelder for perioden 1. mai 2026 til 30. april 2028. Stortinget har også gitt Finansdepartementet fullmakt til å fordele disse midlene på de ulike postene i statsbudsjettet.

Hva er dette?

Dette er en budsjettsak der Stortinget bevilger penger for å dekke kostnadene ved lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Når staten som arbeidsgiver inngår tariffavtaler, må Stortinget vedta de nødvendige budsjettendringene for at avtalene skal kunne gjennomføres i praksis.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre at staten har nødvendige budsjettmidler til å gjennomføre de nye tariffavtalene som ble fremforhandlet med arbeidstakerorganisasjonene etter mekling hos Riksmekleren.

Hovedkonflikt

Konflikten i saken handlet ikke om selve bevilgningen, men om prinsipper for avtalestruktur. Mens flertallet støttet at avtalene nå er samlet, uttrykte Fremskrittspartiet og Høyre bekymring for at politiske føringer om likelydende avtaler kan svekke partenes avtalefrihet.

Hva betyr det?

For statsansatte betyr vedtaket at lønnsreguleringen som er avtalt i årets oppgjør, nå er sikret gjennom statlige bevilgninger. For statlige virksomheter betyr det at de må forberede seg på lokale forhandlinger for å fordele lønnsmidlene.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok enstemmig regjeringens forslag til budsjettendringer, som innebærer at lønnsoppgjøret for 2026 nå er fullfinansiert.

  1. 2026-05-29 · Enighet Partene i staten kom til enighet om nye hovedtariffavtaler etter mekling.
  2. 2026-06-11 · Komitébehandling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling.
  3. 2026-06-19 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig endringene i statsbudsjettet.

Det er en balansegang mellom statens ønske om en helhetlig lønnspolitikk og arbeidslivets prinsipp om forhandlingsfrihet mellom selvstendige parter.

Verdt å følge med på: Hvordan de lokale forhandlingene i de nær 200 statlige virksomhetene vil fungere i praksis, gitt den økte ressursbruken dette medfører.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har bevilget 3,348 milliarder kroner til lønnsregulering for statsansatte.
  2. Vedtaket følger opp tariffavtaler inngått 29. mai 2026.
  3. Det er satt av midler til kompetanseutvikling og opplæring av tillitsvalgte.
  4. Partiene er uenige om hvorvidt staten bør ha likelydende tariffavtaler eller om dette begrenser forhandlingsfriheten.

Mulige konsekvenser

  1. Statsansatte får regulert lønnen i tråd med de nye avtalene.
  2. Økt ressursbruk i statlige virksomheter knyttet til lokale lønnsforhandlinger.
  3. Debatten om avtalestruktur i staten vil sannsynligvis fortsette i partssammensatte arbeidsgrupper.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding romertall I.

    Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreBevilge midler til lønnsregulering og kompetanseutvikling, samt gi fullmakter til departementet.

    BegrunnelseOppfølging av fremforhandlede tariffavtaler.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteAlle partier

    MotstandIngen

    Stortingsreferat 19.06.2026
    • romertallene I, II, III, IV og V. Votering 28528 · 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt. Åpne kilde