Enstemmig vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.
Lønnsoppgjøret i staten 2026 er vedtatt
Stortinget har enstemmig vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2026 for å følge opp lønnsoppgjøret i staten. Vedtaket innebærer bevilgninger til lønnsregulering for statsansatte og tiltak for kompetanseutvikling, etter at partene i arbeidslivet kom til enighet om nye hovedtariffavtaler.
Stortinget har behandlet endringer i statsbudsjettet for 2026 som følge av årets lønnsoppgjør i staten. Når staten og de ansattes organisasjoner blir enige om nye lønnsavtaler, må Stortinget formelt bevilge pengene som trengs for å gjennomføre avtalene. Vedtaket innebærer at det settes av over 3,3 milliarder kroner til lønnsregulering for statsansatte, samt midler til kompetanseutvikling og opplæring av tillitsvalgte. Avtalene gjelder for perioden 1. mai 2026 til 30. april 2028. Stortinget har også gitt Finansdepartementet fullmakt til å fordele disse midlene på de ulike postene i statsbudsjettet.
Hva er dette?
Dette er en budsjettsak der Stortinget bevilger penger for å dekke kostnadene ved lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Når staten som arbeidsgiver inngår tariffavtaler, må Stortinget vedta de nødvendige budsjettendringene for at avtalene skal kunne gjennomføres i praksis.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at staten har nødvendige budsjettmidler til å gjennomføre de nye tariffavtalene som ble fremforhandlet med arbeidstakerorganisasjonene etter mekling hos Riksmekleren.
Hovedkonflikt
Konflikten i saken handlet ikke om selve bevilgningen, men om prinsipper for avtalestruktur. Mens flertallet støttet at avtalene nå er samlet, uttrykte Fremskrittspartiet og Høyre bekymring for at politiske føringer om likelydende avtaler kan svekke partenes avtalefrihet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok enstemmig regjeringens forslag til budsjettendringer, som innebærer at lønnsoppgjøret for 2026 nå er fullfinansiert.
- 29. mai 2026 · Enighet Partene i staten kom til enighet om nye hovedtariffavtaler etter mekling.
- 11. juni 2026 · Komitébehandling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling.
- 19. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig endringene i statsbudsjettet.
Det er en balansegang mellom statens ønske om en helhetlig lønnspolitikk og arbeidslivets prinsipp om forhandlingsfrihet mellom selvstendige parter.
Det viktigste i saken
- Stortinget har bevilget 3,348 milliarder kroner til lønnsregulering for statsansatte.
- Vedtaket følger opp tariffavtaler inngått 29. mai 2026.
- Det er satt av midler til kompetanseutvikling og opplæring av tillitsvalgte.
- Partiene er uenige om hvorvidt staten bør ha likelydende tariffavtaler eller om dette begrenser forhandlingsfriheten.
Mulige konsekvenser
- Statsansatte får regulert lønnen i tråd med de nye avtalene.
- Økt ressursbruk i statlige virksomheter knyttet til lokale lønnsforhandlinger.
- Debatten om avtalestruktur i staten vil sannsynligvis fortsette i partssammensatte arbeidsgrupper.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
romertallene I, II, III, IV og V: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Alle partier stemte for budsjettendringene, men Fremskrittspartiet og Høyre uttrykte bekymring for at politiske føringer om likelydende avtaler kan svekke partenes avtalefrihet.
- Rødt og Sosialistisk VenstrepartiStøtter oppgjøret, men understreker statens ansvar for lokal lønnsfordeling.
Partiet mener at årets oppgjør med samlede avtaler etablerer rammer for å sikre lik lønn for likt arbeid. De understreker at når lønnsfordelingen nå skjer lokalt, påligger det staten et stort ansvar for å sikre at dette skjer i tråd med statens lønnspolitikk og forhindrer usaklig forskjellsbehandling.
- ArbeiderpartietStøtter oppgjøret og vektlegger trepartssamarbeidet.
Partiet peker på at det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet er en grunnleggende styrke ved den norske modellen, og at brede, omforente løsninger er viktige i en tid med økonomisk usikkerhet.
- Høyre og FremskrittspartietStøtter resultatet, men advarer mot politiske inngrep i avtalestrukturen.
Partiet understreker at organisasjons- og forhandlingsfrihet er grunnleggende. De mener det er naturlig og rettslig adgang til å ha flere tariffavtaler i staten, og advarer mot at politiske pålegg om likelydende avtaler kan svekke den norske forhandlingsmodellen og gripe inn i partenes avtalefrihet.
Hva betyr det?
For statsansatte betyr vedtaket at lønnsreguleringen er sikret gjennom statlige bevilgninger. Statlige virksomheter må forberede lokale forhandlinger for å fordele lønnsmidlene.
Hva skjer videre
Hvordan de lokale forhandlingene i de nær 200 statlige virksomhetene vil fungere i praksis, gitt den økte ressursbruken dette medfører.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått av: Kommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Bevilge midler til lønnsregulering og kompetanseutvikling, samt gi fullmakter til departementet.
Begrunnelse: Oppfølging av fremforhandlede tariffavtaler.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Motstand: Ingen
Stortingsreferat 19.06.2026
- romertallene I, II, III, IV og V. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 5. juni 2026 Fremmet
- 5. juni 2026 Komité
- 11. juni 2026 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200336
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200336
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200336