Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo regulering av alderspensjon, minstepensjon og garantipensjon for 2026. Flere mindretallsforslag om reell forhandlingsrett og opptrappingsplan for minstepensjon ble også fremmet.
Arbeids- og sosialkomiteen
Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar
Registrert som Melding
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Komiteens tilråding om å legge meldingen ved protokollen ble enstemmig vedtatt. mindretallets forslag om forhandlingsrett og opptrappingsplan ble ikke vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Pensjonene øker med 4,69 prosent fra 1. mai 2026. De med lavest pensjon får i tillegg en økning på 8 000 kroner i året gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV og R. 39 for - 61 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan pensjonistenes organisasjoner kan få reell innflytelse i forhandlingene om trygdeoppgjøret.
Stemmer i salen: 39 for, 61 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 65 for · 104 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringspartiene og støttepartiene som mener dagens reguleringsmodell sikrer pensjonistene økt kjøpekraft.
Støtter regjeringens reguleringsmodell og gjennomføring av trygdeoppgjøret.
Partiet viser til at dagens reguleringsmodell med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst har sikret pensjonistene økt kjøpekraft siden 2022, og at oppgjøret er i tråd med Stortingets vedtak.
Ønsker reell forhandlingsrett for pensjonister, økt minstepensjon og reetablering av Eldreombudet.
Partiet mener pensjonister bør ha forhandlingsrett for å kunne oppnå kronetillegg eller heving av minstesatser. De foreslår en opptrappingsplan mot EUs fattigdomsgrense og vil gjeninnføre Eldreombudet.
Støtter gjeldende modell for regulering av pensjoner.
Partiet støtter flertallets vurdering om at minsteytelser bør reguleres i takt med velstandsutviklingen og at modellen med årskullspesifikke minsteytelser er hensiktsmessig.
Ønsker reell forhandlingsrett, heving av minstepensjoner og utredning av kronetillegg.
Partiet mener lave ytelser driver fattigdom og at trygdeoppgjøret mangler en sosial profil. De støtter forslag om forhandlingsrett og en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjoner.
Ønsker reell forhandlingsrett, heving av minstepensjoner og utredning av kronetillegg.
Partiet mener dagens regulering mangler sosial profil og at minstepensjoner må heves over EUs fattigdomsgrense. De foreslår at pensjonistorganisasjonene får reell innflytelse i forhandlingene.
Støtter økning av minste pensjonsnivå i revidert nasjonalbudsjett.
Partiet er en del av enigheten om å øke minste pensjonsnivå med 8 000 kroner per år og skjerme etterbetaling fra avkorting i bostøtte.
Støtter økning av minste pensjonsnivå i revidert nasjonalbudsjett.
Partiet er en del av enigheten om å øke minste pensjonsnivå med 8 000 kroner per år og skjerme etterbetaling fra avkorting i bostøtte.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet meldingen om regulering av pensjoner i 2026. Vedtaket innebærer at pensjoner under utbetaling, minstepensjon og garantipensjon økes med 4,69 prosent fra 1. mai 2026. Flere forslag om å endre forhandlingsretten for pensjonister, heve minstepensjonene mot EUs fattigdomsgrense eller utrede kronetillegg ble fremmet, men ikke vedtatt.
Saken gjelder den årlige reguleringen av alderspensjoner i folketrygden for 2026. Stortinget har vedtatt at alderspensjon under utbetaling, samt satsene for minstepensjon og garantipensjon, skal økes med 4,69 prosent fra 1. mai 2026. Dette er basert på et gjennomsnitt av forventet lønns- og prisvekst. I tillegg til den generelle reguleringen har partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne blitt enige om å øke minstepensjonen med 8 000 kroner per år gjennom revidert nasjonalbudsjett. Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet flere forslag for å styrke pensjonistenes økonomi og innflytelse, blant annet krav om reell forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner og en opptrappingsplan for minstepensjon mot EUs fattigdomsgrense. Disse forslagene fikk ikke flertall i Stortinget.
Hva er dette?
Folketrygdens alderspensjon er den statlige pensjonsordningen som sikrer inntekt for eldre i Norge. Reguleringen av pensjonene skjer årlig gjennom et trygdeoppgjør, hvor Stortinget vedtar hvordan pensjonene skal justeres for å holde følge med pris- og lønnsvekst i samfunnet.
Hvorfor kom forslaget?
Reguleringen er nødvendig for å justere pensjonsutbetalingene i tråd med den økonomiske utviklingen, slik at pensjonistene opprettholder sin kjøpekraft og får del i velstandsveksten.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringspartiene og støttepartiene som mener dagens reguleringsmodell sikrer pensjonistene økt kjøpekraft, og opposisjonen som mener pensjonistene trenger mer reell forhandlingsmakt og kraftigere løft for de med lavest pensjon.
Hva betyr det?
For pensjonister betyr vedtaket at pensjonen øker med 4,69 prosent fra 1. mai 2026. De med lavest pensjon får en ekstra økning på 8 000 kroner i året, noe som gir en noe bedre økonomisk situasjon for denne gruppen.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok den ordinære reguleringen på 4,69 prosent. I tillegg ble minstepensjonen økt med 8 000 kroner gjennom revidert nasjonalbudsjett, som en del av enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
- 2026-06-05 · Melding fremmet
- 2026-06-11 · Komitéinnstilling
- 2026-06-19 · Votering
Regjeringen prioriterer en forutsigbar reguleringsmodell basert på gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, mens opposisjonen ønsker mer målrettede kronetillegg og endret forhandlingsstruktur.
Verdt å følge med på: Videre oppfølging av pensjonssystemet og eventuelle fremtidige krav om endret forhandlingsrett for pensjonistorganisasjonene.
Det viktigste i saken
- Alderspensjon, minstepensjon og garantipensjon økes med 4,69 prosent fra 1. mai 2026.
- Minstepensjonen økes med 8 000 kroner per år gjennom revidert nasjonalbudsjett.
- Forslag om reell forhandlingsrett for pensjonister ble nedstemt.
- Forslag om opptrappingsplan for minstepensjon mot EUs fattigdomsgrense ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Pensjonister får en nominell økning i utbetalingene fra 1. mai 2026.
- Minstepensjonister får en forbedret økonomisk situasjon gjennom den ekstra økningen på 8 000 kroner.
- Debatten om pensjonistenes forhandlingsrett og minstepensjonens nivå vil sannsynligvis fortsette i fremtidige budsjettbehandlinger.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreLegge frem forslag om hvordan pensjonistenes organisasjoner kan få reell innflytelse i forhandlingene om trygdeoppgjøret.
BegrunnelseSikre pensjonistene reell forhandlingsrett.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Stortingsvotering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreUtarbeide en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå mot EUs fattigdomsgrense.
BegrunnelseSikre at ingen pensjonister lever i fattigdom.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot)
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsvotering- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreUtrede en ordning med kronetillegg til pensjonister og uføre med lav inntekt.
BegrunnelseUtjevne økte inntektsforskjeller.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingsvotering- Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200335 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200335 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200335
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.