Hva ble foreslått
Forslaget innebærer budsjettendringer for å gjennomføre jordbruksavtalen for 2026-2027.
Næringskomiteen
Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026)
Foreslått av regjeringen
romertallene I og II: Vedtatt 59 for · 43 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 59 for, 43 mot Komiteens tilråding om budsjettendringer ble vedtatt. Alle øvrige forslag fra opposisjonspartiene om endringer i landbrukspolitikken ble ikke vedtatt.
romertallene I og II: 59 for, 43 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Jordbruksavtalen trer i kraft, noe som gir bønder økte inntektsmuligheter. Mindretallets krav om strukturelle endringer i landbrukspolitikken fikk ikke gjennomslag.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 59 for, 43 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 59 for, 43 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og MDG 50 for - 52 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.
Stemmer i salen: 50 for, 52 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 82 for · 87 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringens støttespillere som forsvarer den etablerte landbruksmodellen og forhandlingsretten.
Støtter avtalen og vektlegger økt selvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet mener avtalen gir nødvendige inntektsmuligheter for å øke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôr, samtidig som norskandelen av kjøtt, egg og melk opprettholdes. De understreker viktigheten av en variert bruksstruktur tilpasset norske naturressurser.
Ønsker en helhetlig gjennomgang av landbrukspolitikken og er kritiske til dagens støttenivå.
Partiet mener dagens jordbrukspolitikk og subsidienivå ikke har ført til økt matproduksjon eller matsikkerhet. De peker på at avhengigheten av statlige overføringer har økt, noe de mener svekker insentivene til effektivisering og markedsorientering. De foreslår å vurdere endringer i jordbruksoppgjøret for å integrere det tettere i den øvrige økonomiske politikken.
Krever modernisering, forenkling og økt markedsorientering i landbruket.
Høyre mener dagens system med omfattende reguleringer og tilskudd ikke er økonomisk bærekraftig. De fremmer forslag om en helhetlig gjennomgang av landbrukspolitikken for å redusere antall ordninger, øke markedsorienteringen og forbedre den økonomiske bærekraften i sektoren.
Krever et mer presist og transparent system for kostnadskompensasjon.
Partiet viser til at mange bønder har svake og uforutsigbare inntektsmuligheter grunnet høy kostnadsvekst. De fremmer forslag om å videreutvikle systemet for kostnadskompensasjon for å gjøre det mer presist og etterprøvbart.
Krever et mer presist og transparent system for kostnadskompensasjon.
Partiet peker på at jordbruksoppgjøret er preget av høy kostnadsvekst og usikkerhet for bøndene. De mener dagens system for kostnadskompensasjon må forbedres for å bli mer treffsikkert, etterprøvbart og transparent.
Støtter avtalen og vektlegger økt selvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet viser til at avtalen gir et solid løft for kornproduksjon og grøntsektoren. De mener en variert bruksstruktur er avgjørende for bærekraftig matproduksjon og for å nå målet om økt selvforsyning samtidig som klimagassutslippene reduseres.
Er kritiske til manglende måloppnåelse for selvforsyning og beredskap.
Partiet viser til at selvforsyningsgraden har falt og at Norge er lenger unna målet om 50 prosent selvforsyning innen 2030 enn tidligere. De uttrykker bekymring for at de senere års jordbruksoppgjør ikke har gitt den nødvendige styrkingen av beredskapen.
Støtter avtalen og vektlegger økt selvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet mener avtalen legger til rette for økt produksjon og forbedrede inntektsmuligheter. De støtter en politikk som sikrer en variert bruksstruktur og balanserer økt selvforsyning med klimamål.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet jordbruksoppgjøret for 2026, som fastsetter rammer for norsk landbrukspolitikk og bevilgninger over statsbudsjettet. Stortinget vedtok komiteens tilråding om budsjettendringer, men avviste en rekke forslag om endringer i jordbrukspolitikken, inkludert krav om forenklinger og utredninger av nye tilskuddsordninger.
Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) om rammevilkår for norsk landbruk. Dette inkluderer priser på landbruksvarer og økonomiske overføringer over statsbudsjettet. Stortinget har nå behandlet og vedtatt budsjettendringene for 2026 som følger av årets avtale. Avtalen har som mål å øke inntektsmulighetene for bønder, styrke norsk matproduksjon og bidra til økt selvforsyning. Stortinget avviste en rekke forslag. Høyre fremmet forslag om en helhetlig gjennomgang og modernisering av landbrukspolitikken for å øke markedsorienteringen, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om å forbedre systemet for kostnadskompensasjon og utrede nye tilskuddsordninger for småbruk. Disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Jordbruksoppgjøret er en årlig prosess der staten forhandler med bondeorganisasjonene om rammevilkårene for norsk landbruk. Resultatet av forhandlingene legges frem for Stortinget som en sak om endringer i statsbudsjettet, da avtalen krever bevilgninger over statsbudsjettet og endringer i målpriser for landbruksvarer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gjennomføre den inngåtte jordbruksavtalen, som skal sikre bøndenes inntektsmuligheter, rekruttering til næringen og økt norsk matproduksjon i en tid med geopolitisk uro.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringens støttespillere som forsvarer den etablerte landbruksmodellen og forhandlingsretten, og opposisjonspartier som enten ønsker en mer omfattende modernisering og markedsorientering (Høyre, Fremskrittspartiet) eller en mer målrettet satsing på kostnadskompensasjon og småbruk (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne).
Hva betyr det?
Vedtaket innebærer at jordbruksavtalen for 2026-2027 trer i kraft med de vedtatte budsjettendringene. Bønder får økte inntektsmuligheter, mens mindretallets krav om strukturelle endringer i landbrukspolitikken ikke fikk gjennomslag.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok budsjettendringene i tråd med komiteens tilråding. Alle alternative forslag ble nedstemt.
- 2026-05-16 · Avtaleinngåelse Jordbruksavtalen ble inngått mellom staten og bondeorganisasjonene.
- 2026-06-03 · Høring Næringskomiteen avholdt høring om saken.
- 2026-06-11 · Innstilling Næringskomiteen avga sin innstilling til Stortinget.
- 2026-06-19 · Votering Stortinget vedtok budsjettendringene og avviste mindretallets forslag.
Det er en avveining mellom å øke overføringene for å sikre inntektsvekst for bønder, og bekymringen for at økt subsidieavhengighet kan svekke insentivene til effektivisering og markedsorientering.
Verdt å følge med på: Hvordan inntektsmålet for 2027 nås og om produksjonsvolumet i landbruket faktisk øker som følge av de økte bevilgningene.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt budsjettendringer for å gjennomføre jordbruksavtalen for 2026-2027.
- Avtalen innebærer økte bevilgninger til landbruket for å sikre inntektsmuligheter og økt matproduksjon.
- Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot avtalen og etterlyste en mer omfattende modernisering av landbrukspolitikken.
- Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet forslag om å forbedre systemet for kostnadskompensasjon.
Mulige konsekvenser
- Bønder får økte inntektsmuligheter i tråd med avtalen.
- Landbrukspolitikken fortsetter i hovedsak etter gjeldende modell, til tross for krav om modernisering fra Høyre og Fremskrittspartiet.
- Debatten om kostnadskompensasjon og landbrukets subsidieavhengighet vil sannsynligvis fortsette i kommende oppgjør.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og MDG Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreslå å avvikle samordningsregelen for tilskudd til avløsning ved sykdom i forbindelse med statsbudsjettet 2027.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen bruke «dekningsgrad» som mål på norsk matsikkerhet, i tillegg til «selvforsyningsgrad», for bedre å reflektere den reelle evnen til å sikre matforsyningen i landet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen flytte ansvaret for markedsregulering fra samvirkeforetakene til Landbruksdirektoratet, for å sikre en mer effektiv og konkurransenøytral regulering.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen på egg.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen for sau.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen forenkle konsesjonsregelverket for svin for å bidra til bedre balanse i markedet ved enten å endre dagens struktur hvor det maksimalt er tillatt med 105 purker og maksimalt 2 100 oppdrettsgris, til å bruke smågris som måltall, eller øke konsesjonsgrensa på gris fra 2 100 til 2 800.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre et felles produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at forbudet mot å bygge på myr ikke vil begrense norsk landbruk og norske skogeiere i å drive et aktivt og økonomisk bærekraftig landbruk og skogbruk.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen følge opp vedtaket fra Meld. St. 11 (2023–2024) og etablere et måltall på 50 pst. norskandel for innkjøp i offentlig sektor.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 10 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 11 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge fram en evaluering av i hvilken grad virkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene bidrar til å nå selvforsyningsmålet på 50 pst.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 11 på vegne av H, SV og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at ekspertgruppa som skal vurdere investeringsbehovet i kornsektorens infrastruktur, ikke avskjæres fra å utrede offentlig medvirkning i finansieringen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 12 på vegne av SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle GSP-kvoten for tollfri import av sau og lam fra Botswana, Namibia og Eswatini.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 13 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa gjennomgå og forbetra referansebruk-modellen for å sikra betre representativitet og samsvar med jordbrukspolitiske mål, og mellom anna vurdera å inkludera alle momspliktige føretak.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa utarbeida forslag for å redusera eller fjerna effektiviseringsfaktoren i jordbruket fram til måla om auka sjølvforsyning og styrkt matsikkerheit er nådde.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, slik at alle bønder som produserer for over botnfrådragssatsen, får tilskot for det dei har produsert, med verknad frå jordbruksoppgjeret i 2027.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere et unntak fra bunnfradraget i det nye tilskuddet for markedshager.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa forsterke satsinga på Nord-Noreg med tilskot retta inn mot aktiv drift, gjengroingsareal, nydyrking og jordhelsetiltak.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, for målretting av arealtilskuddene mot krevende areal, og sikre at konseptutredningen for digital forvaltning av tilskudd legger til rette for dette.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 19 - 22 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen øke tilskuddet til utmarksbeite, slik at mer av landets utmarksressurser tas i bruk og bidrar til økt matberedskap.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 19 - 22 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 28 og 29 på vegne av SV og R. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 27 på vegne av H. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 86 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 25 og 26 på vegne av H. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 45 for, 57 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 30 på vegne av Sp og KrF. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 99 for, 1 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 31 på vegne av SV, R og MDG. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 85 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 32 på vegne av FrP og Sp. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 93 for, 8 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200331 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200331 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200331
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.