Vedtatt - 59 for, 43 mot i Stortinget 19. juni 2026.
Jordbruksoppgjøret 2026 vedtatt av Stortinget
Stortinget har behandlet jordbruksoppgjøret for 2026, som fastsetter rammer for norsk landbrukspolitikk og bevilgninger over statsbudsjettet. Stortinget vedtok komiteens tilråding om budsjettendringer, men avviste en rekke forslag om endringer i jordbrukspolitikken, inkludert krav om forenklinger og utredninger av nye tilskuddsordninger.
Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) om rammevilkår for norsk landbruk. Dette inkluderer priser på landbruksvarer og økonomiske overføringer over statsbudsjettet. Stortinget har nå behandlet og vedtatt budsjettendringene for 2026 som følger av årets avtale. Avtalen har som mål å øke inntektsmulighetene for bønder, styrke norsk matproduksjon og bidra til økt selvforsyning. Stortinget avviste en rekke forslag. Høyre fremmet forslag om en helhetlig gjennomgang og modernisering av landbrukspolitikken for å øke markedsorienteringen, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om å forbedre systemet for kostnadskompensasjon og utrede nye tilskuddsordninger for småbruk. Disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Jordbruksoppgjøret er en årlig prosess der staten forhandler med bondeorganisasjonene om rammevilkårene for norsk landbruk. Resultatet av forhandlingene legges frem for Stortinget som en sak om endringer i statsbudsjettet, da avtalen krever bevilgninger over statsbudsjettet og endringer i målpriser for landbruksvarer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gjennomføre den inngåtte jordbruksavtalen, som skal sikre bøndenes inntektsmuligheter, rekruttering til næringen og økt norsk matproduksjon i en tid med geopolitisk uro.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringens støttespillere som forsvarer den etablerte landbruksmodellen og forhandlingsretten, og opposisjonspartier som enten ønsker en mer omfattende modernisering og markedsorientering (Høyre, Fremskrittspartiet) eller en mer målrettet satsing på kostnadskompensasjon og småbruk (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne).
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok budsjettendringene i tråd med komiteens tilråding. Alle alternative forslag ble nedstemt.
- 16. mai 2026 · Avtaleinngåelse Jordbruksavtalen ble inngått mellom staten og bondeorganisasjonene.
- 3. juni 2026 · Høring Næringskomiteen avholdt høring om saken.
- 11. juni 2026 · Innstilling Næringskomiteen avga sin innstilling til Stortinget.
- 19. juni 2026 · Votering Stortinget vedtok budsjettendringene og avviste mindretallets forslag.
Det er en avveining mellom å øke overføringene for å sikre inntektsvekst for bønder, og bekymringen for at økt subsidieavhengighet kan svekke insentivene til effektivisering og markedsorientering.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt budsjettendringer for å gjennomføre jordbruksavtalen for 2026-2027.
- Avtalen innebærer økte bevilgninger til landbruket for å sikre inntektsmuligheter og økt matproduksjon.
- Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot avtalen og etterlyste en mer omfattende modernisering av landbrukspolitikken.
- Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet forslag om å forbedre systemet for kostnadskompensasjon.
Mulige konsekvenser
- Bønder får økte inntektsmuligheter i tråd med avtalen.
- Landbrukspolitikken fortsetter i hovedsak etter gjeldende modell, til tross for krav om modernisering fra Høyre og Fremskrittspartiet.
- Debatten om kostnadskompensasjon og landbrukets subsidieavhengighet vil sannsynligvis fortsette i kommende oppgjør.
Hva skjedde
Vedtatt - 59 for, 43 mot.
Komiteens tilråding om budsjettendringer ble vedtatt. Alle øvrige forslag fra opposisjonspartiene om endringer i landbrukspolitikken ble ikke vedtatt.
59 stemte for og 43 mot. 67 var ikke til stede.
Voteringen
67 ikke til stede
- For
- RSVApSpMDGKrFV
- Mot
- HFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og MDG 50 for, 52 mot i salen
Stortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.
Stemmer i salen: 50 for, 52 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 82 for · 87 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringens støttespillere som forsvarer den etablerte landbruksmodellen og forhandlingsretten.
- RødtKrever et mer presist og transparent system for kostnadskompensasjon.
Partiet viser til at mange bønder har svake og uforutsigbare inntektsmuligheter grunnet høy kostnadsvekst. De fremmer forslag om å videreutvikle systemet for kostnadskompensasjon for å gjøre det mer presist og etterprøvbart.
- Sosialistisk VenstrepartiKrever et mer presist og transparent system for kostnadskompensasjon.
Partiet peker på at jordbruksoppgjøret er preget av høy kostnadsvekst og usikkerhet for bøndene. De mener dagens system for kostnadskompensasjon må forbedres for å bli mer treffsikkert, etterprøvbart og transparent.
- ArbeiderpartietStøtter avtalen og vektlegger økt selvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet mener avtalen gir nødvendige inntektsmuligheter for å øke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôr, samtidig som norskandelen av kjøtt, egg og melk opprettholdes. De understreker viktigheten av en variert bruksstruktur tilpasset norske naturressurser.
- SenterpartietStøtter avtalen og vektlegger økt selvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet viser til at avtalen gir et solid løft for kornproduksjon og grøntsektoren. De mener en variert bruksstruktur er avgjørende for bærekraftig matproduksjon og for å nå målet om økt selvforsyning samtidig som klimagassutslippene reduseres.
- Miljøpartiet De GrønneEr kritiske til manglende måloppnåelse for selvforsyning og beredskap.
Partiet viser til at selvforsyningsgraden har falt og at Norge er lenger unna målet om 50 prosent selvforsyning innen 2030 enn tidligere. De uttrykker bekymring for at de senere års jordbruksoppgjør ikke har gitt den nødvendige styrkingen av beredskapen.
- Kristelig FolkepartiStøtter avtalen og vektlegger økt selvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet mener avtalen legger til rette for økt produksjon og forbedrede inntektsmuligheter. De støtter en politikk som sikrer en variert bruksstruktur og balanserer økt selvforsyning med klimamål.
- HøyreKrever modernisering, forenkling og økt markedsorientering i landbruket.
Høyre mener dagens system med omfattende reguleringer og tilskudd ikke er økonomisk bærekraftig. De fremmer forslag om en helhetlig gjennomgang av landbrukspolitikken for å redusere antall ordninger, øke markedsorienteringen og forbedre den økonomiske bærekraften i sektoren.
- FremskrittspartietØnsker en helhetlig gjennomgang av landbrukspolitikken og er kritiske til dagens støttenivå.
Partiet mener dagens jordbrukspolitikk og subsidienivå ikke har ført til økt matproduksjon eller matsikkerhet. De peker på at avhengigheten av statlige overføringer har økt, noe de mener svekker insentivene til effektivisering og markedsorientering. De foreslår å vurdere endringer i jordbruksoppgjøret for å integrere det tettere i den øvrige økonomiske politikken.
Hva betyr det?
Jordbruksavtalen trer i kraft, noe som gir bønder økte inntektsmuligheter. Mindretallets krav om strukturelle endringer i landbrukspolitikken fikk ikke gjennomslag.
Hva skjer videre
Hvordan inntektsmålet for 2027 nås og om produksjonsvolumet i landbruket faktisk øker som følge av de økte bevilgningene.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og MDG Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen foreslå å avvikle samordningsregelen for tilskudd til avløsning ved sykdom i forbindelse med statsbudsjettet 2027.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen bruke «dekningsgrad» som mål på norsk matsikkerhet, i tillegg til «selvforsyningsgrad», for bedre å reflektere den reelle evnen til å sikre matforsyningen i landet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen flytte ansvaret for markedsregulering fra samvirkeforetakene til Landbruksdirektoratet, for å sikre en mer effektiv og konkurransenøytral regulering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen på egg.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen for sau.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen forenkle konsesjonsregelverket for svin for å bidra til bedre balanse i markedet ved enten å endre dagens struktur hvor det maksimalt er tillatt med 105 purker og maksimalt 2 100 oppdrettsgris, til å bruke smågris som måltall, eller øke konsesjonsgrensa på gris fra 2 100 til 2 800.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre et felles produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at forbudet mot å bygge på myr ikke vil begrense norsk landbruk og norske skogeiere i å drive et aktivt og økonomisk bærekraftig landbruk og skogbruk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket fra Meld. St. 11 (2023-2024) og etablere et måltall på 50 pst. norskandel for innkjøp i offentlig sektor.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 11 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge fram en evaluering av i hvilken grad virkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene bidrar til å nå selvforsyningsmålet på 50 pst.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 11 på vegne av H, SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at ekspertgruppa som skal vurdere investeringsbehovet i kornsektorens infrastruktur, ikke avskjæres fra å utrede offentlig medvirkning i finansieringen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 12 på vegne av SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen avvikle GSP-kvoten for tollfri import av sau og lam fra Botswana, Namibia og Eswatini.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 13 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbetra referansebruk-modellen for å sikra betre representativitet og samsvar med jordbrukspolitiske mål, og mellom anna vurdera å inkludera alle momspliktige føretak.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa utarbeida forslag for å redusera eller fjerna effektiviseringsfaktoren i jordbruket fram til måla om auka sjølvforsyning og styrkt matsikkerheit er nådde.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, slik at alle bønder som produserer for over botnfrådragssatsen, får tilskot for det dei har produsert, med verknad frå jordbruksoppgjeret i 2027.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere et unntak fra bunnfradraget i det nye tilskuddet for markedshager.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa forsterke satsinga på Nord-Noreg med tilskot retta inn mot aktiv drift, gjengroingsareal, nydyrking og jordhelsetiltak.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, for målretting av arealtilskuddene mot krevende areal, og sikre at konseptutredningen for digital forvaltning av tilskudd legger til rette for dette.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 19 - 22 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til utmarksbeite, slik at mer av landets utmarksressurser tas i bruk og bidrar til økt matberedskap.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 19 - 22 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 28 og 29 på vegne av SV og R. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 27 på vegne av H. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 86 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 25 og 26 på vegne av H. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 45 for, 57 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 30 på vegne av Sp og KrF. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 99 for, 1 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 31 på vegne av SV, R og MDG. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 85 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 32 på vegne av FrP og Sp. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 93 for, 8 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 29. mai 2026 Fremmet
- 1. juni 2026 Komité
- 11. juni 2026 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200331
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200331
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200331