Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å endre folketrygdloven ved å fjerne vilkårene om at en arbeidsulykke må være en «uventet» hendelse eller «usedvanlig» belastning, samt lovfeste en tydeligere omvendt bevisbyrde.
Arbeids- og sosialkomiteen
Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Arbeidstakere som tidligere fikk avslag fordi skaden ikke ble ansett som en uventet ulykke, vil nå i større grad få godkjent yrkesskade og få bedre rettigheter til kompensasjon.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte for, mens Arbeiderpartiet stemte mot.
Støtter utvidelse av arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjøring av bevisbyrden.
Partiet mener dagens regelverk har vært for restriktivt og ikke fanget opp faktisk risiko i arbeidslivet. De vektlegger at endringene er nødvendige for å sikre trygghet og anerkjennelse for arbeidstakere, særlig kvinner i offentlig sektor som har falt utenfor tradisjonelle ulykkesdefinisjoner.
Støtter lovendringene, men uttrykker sterk misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet støtter utvidelsen av arbeidsulykkesbegrepet, men kritiserer regjeringen for å ikke ha fulgt opp tidligere stortingsvedtak om blant annet yrkessykdomsliste for brann- og feieyrket og fjerning av unntak for belastningslidelser.
Støtter lovendringene, men uttrykker misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet støtter de foreslåtte endringene, men slutter seg til kritikken av regjeringen for at flere tidligere anmodningsvedtak knyttet til yrkesskadefeltet ennå ikke er fulgt opp.
Støtter lovendringene, men uttrykker misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet mener endringene er viktige for å rette opp i et system som har sviktet mange arbeidstakere, spesielt innen helse og omsorg. De er kritiske til at regjeringen ikke har fulgt opp tidligere vedtak om yrkessykdomsliste og belastningslidelser.
Støtter lovendringene, men uttrykker misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet mener dagens system har forsterket belastningen for syke arbeidstakere gjennom strenge dokumentasjonskrav. De støtter utvidelsen, men kritiserer regjeringen for manglende fremdrift i andre deler av yrkesskaderegelverket.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven for å utvide arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjøre bevisbyrden i yrkesskadesaker. Målet er et mer rettferdig regelverk som bedre fanger opp risiko i moderne arbeidsliv, særlig for yrkesgrupper som tidligere har falt utenfor dagens snevre definisjoner.
Folketrygdloven er loven som regulerer rettigheter til ytelser fra Nav, inkludert yrkesskadedekning. Tidligere har regelverket krevd at en skade måtte skyldes en «plutselig og uventet» hendelse eller en «usedvanlig» belastning for å bli godkjent som yrkesskade. Dette har ført til at mange arbeidstakere, særlig i yrker med langvarig belastning, har fått avslag. Stortinget har nå vedtatt å fjerne disse strenge kravene. Endringen innebærer at det sentrale vurderingstemaet fremover skal være risikoen ved selve arbeidet eller arbeidsstedet, fremfor om hendelsen var uventet eller usedvanlig. I tillegg er bevisbyrden i yrkessykdomssaker tydeliggjort for å sikre at den syke arbeidstakeren ikke står alene i møte med et komplisert system. Formålet er å skape et mer rettferdig regelverk som ivaretar arbeidstakere i hele arbeidslivet, inkludert helse- og omsorgssektoren.
Hva er dette?
Folketrygdloven er det sentrale lovverket for sosiale rettigheter i Norge, inkludert yrkesskadedekning. Yrkesskadedekning gir arbeidstakere rett til erstatning og dekning av utgifter til behandling dersom de blir syke eller skadet som følge av arbeidet sitt.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2025 om å forbedre yrkesskaderegelverket. Målet var å tette gapet mellom dagens snevre definisjoner og den faktiske risikoen arbeidstakere møter, samt å sikre at bevisbyrden ikke urimelig belaster den enkelte arbeidstaker.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvordan man best balanserer arbeidstakernes behov for trygghet mot arbeidsgivernes økonomiske ansvar, samt uenighet om tempoet i oppfølgingen av tidligere vedtak om yrkessykdommer.
Hva betyr det?
Arbeidstakere som tidligere fikk avslag fordi skaden ikke ble ansett som en «uventet ulykke», vil nå i større grad få godkjent yrkesskade. Dette gir bedre rettigheter til økonomisk kompensasjon og dekning av helseutgifter.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok lovendringene som utvider arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjør bevisbyrden, med ikrafttredelse planlagt til 1. januar 2027.
- 2025-06-02 · Anmodningsvedtak Stortinget vedtok ti anmodningsvedtak om forbedring av yrkesskaderegelverket.
- 2026-05-07 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 93 L (2025-2026) med forslag til lovendringer.
- 2026-06-12 · Votering Stortinget vedtok lovendringene i første behandling.
Utvidelsen av yrkesskadebegrepet anslås å øke antall yrkesskadesaker med 20–30 prosent, noe som medfører økte kostnader for arbeidsgivere gjennom høyere forsikringspremier.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av de resterende anmodningsvedtakene fra 2025, spesielt etableringen av et hurtigspor for godkjenning av yrkessykdommer knyttet til kreftformer.
Det viktigste i saken
- Arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven er utvidet ved at kravet om «uventet» hendelse og «usedvanlig» belastning er fjernet.
- Bevisbyrden i yrkessykdomssaker er tydeliggjort for å beskytte arbeidstakere.
- Endringene skal tre i kraft 1. januar 2027.
- Lovendringen anslås å øke antall yrkesskadesaker med 20–30 prosent.
Mulige konsekvenser
- Økt rettssikkerhet og erstatningsmuligheter for arbeidstakere i yrker med høy belastning.
- Økte kostnader for arbeidsgivere gjennom høyere forsikringspremier.
- Behov for økt saksbehandlingskapasitet hos Arbeids- og velferdsetaten.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avArbeids- og sosialkomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre folketrygdloven § 13-3 og § 13-4 for å utvide arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjøre bevisbyrden.
BegrunnelseSikre et mer rettferdig og moderne yrkesskaderegelverk.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet
Voteringsprotokoll
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200305 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200305 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200305 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.