Hva ble foreslått
Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser, som vurderer om kommuner og spesialisthelsetjenesten legger til rette for nødvendige tjenester.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser
Registrert som Dokumentserie
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Komiteens tilråding om å legge saken ved protokollen ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Stortinget anerkjenner alvorlige mangler i tjenestetilbudet. Vedtaket legger politisk press på regjeringen for å bedre koordinering og sikre likeverdig hjelp uavhengig av bosted.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var enstemmig enighet om å legge saken ved protokollen, men partiene fremmet ulike merknader om fokusområder for forbedring, som DPS og ansvarsfordeling.
Mener tilbudet må styrkes over hele landet og fremhever viktigheten av distriktspsykiatriske senter (DPS).
Partiet merker seg at ventetidene har blitt redusert noe siden 2021, men påpeker at de fortsatt ligger over målet i de fleste helseforetak. De understreker behovet for å styrke tilbudet og motvirke nedbygging av DPS-tilbud, med henvisning til pågående prosesser for å utvikle en plan for DPS.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester for barn og unge. Rapporten avdekker store geografiske forskjeller i tilbudet, manglende koordinering og at kommuner legger for stort ansvar på helsesykepleiere. Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen, som innebærer at kontrollkomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger tas til etterretning.
Riksrevisjonen har undersøkt hvordan barn og unge med psykiske plager og lidelser blir ivaretatt av kommunene og spesialisthelsetjenesten. Rapporten konkluderer med at det er for store forskjeller i tilbudet avhengig av hvor i landet man bor. Mange kommuner legger et stort ansvar på helsesykepleiere, selv om disse ofte mangler mandat eller kapasitet til å behandle barn og unge med psykiske lidelser. Videre peker rapporten på at tilbudet ikke er tilstrekkelig koordinert mellom kommunene og sykehusene, og at sentrale mål ikke er nådd. Stortinget har behandlet denne rapporten gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vedtaket om å legge saken ved protokollen betyr at Stortinget har tatt rapportens funn og anbefalinger til etterretning, og at saken anses som ferdigbehandlet i denne omgang, selv om de politiske diskusjonene om oppfølgingen fortsetter.
Hva er dette?
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak. En stortingssak om en slik undersøkelse innebærer at kontroll- og konstitusjonskomiteen går gjennom rapporten, vurderer funnene og fremmer merknader før Stortinget tar saken til orientering.
Hvorfor kom forslaget?
Undersøkelsen ble igangsatt fordi Stortinget ønsket tettere oppfølging av psykiske helsetjenester for barn og unge etter at en rapport fra 2021 avdekket mangler i tilbudet.
Hovedkonflikt
Det er bred enighet om alvoret i Riksrevisjonens funn, men partiene har ulike fokusområder for hvordan situasjonen skal forbedres, spesielt knyttet til distriktspsykiatriske sentre (DPS) og ansvarsfordelingen mellom kommuner og stat.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at Stortinget har anerkjent de alvorlige manglene Riksrevisjonen har påpekt. Det legger et politisk press på regjeringen for å forbedre koordineringen og sikre at barn og unge får likeverdig hjelp uavhengig av bosted.
Slik har saken utviklet seg
Saken er ferdigbehandlet i Stortinget ved at kontrollkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt, noe som innebærer at Riksrevisjonens anbefalinger nå ligger til grunn for departementets videre arbeid.
- 2026-04-15 · Forslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-17 · Vedtak
Det er en spenning mellom ønsket om raske forbedringer i tjenestetilbudet og behovet for langsiktige reformer og helhetlig organisering.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger i departementets videre arbeid, spesielt knyttet til midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Det viktigste i saken
- Riksrevisjonen har avdekket store geografiske forskjeller i psykisk helsehjelp for barn og unge.
- Kommuner legger for stort ansvar på helsesykepleiere uten at de har mandat eller kapasitet til å behandle psykiske lidelser.
- Tilbudet er ikke tilstrekkelig koordinert mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
- Stortinget har enstemmig vedtatt å legge saken ved protokollen, som betyr at funnene tas til etterretning.
Mulige konsekvenser
- Økt politisk press på regjeringen for å forbedre koordineringen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
- Større oppmerksomhet på helsesykepleieres rolle og kompetanse i psykisk helsearbeid.
- Krav om bedre oppfølging av anbefalinger i kommende evalueringer av opptrappingsplanen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøreLegge Riksrevisjonens undersøkelse ved protokollen.
BegrunnelseSaken er ferdigbehandlet og funnene tas til etterretning.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteEnstemmig
Voteringsprotokoll- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200279 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200279
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.