Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo en ny lov om særavgifter som erstatter tre eldre lover for å forenkle regelverket. Fremskrittspartiet fremmet et alternativt forslag om å begrense regjeringens fullmakter til å endre avgifter.
Finanskomiteen
Lov om særavgifter (særavgiftsloven)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Hovedforslaget om ny særavgiftslov ble vedtatt av Stortinget. Fremskrittspartiets forslag om å begrense forskriftsfullmakter ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Når loven trer i kraft: Loven gir en ryddigere lovtekst og et nytt juridisk grunnlag for forvaltning. Det er ingen endringer i avgiftsnivået som følge av denne tekniske revisjonen.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsket ikke en bredere avgiftsdebatt. Fremskrittspartiet støttet forenklingen, men ønsket strengere parlamentarisk kontroll med forskriftsendringer.
Støtter lovforslaget som en teknisk kodifisering.
Partiet mener lovforslaget er en teknisk revisjon uten materielle endringer, og at det ikke er naturlig å bruke denne saken til en bredere debatt om avgiftspolitikk.
Støtter teknisk forenkling, men krever reelle avgiftskutt og fremmer forslag om endret forskriftsbruk.
Partiet mener revisjonen burde vært brukt til å redusere det høye avgiftsnivået. De støtter flytting av regler til lov for rettssikkerhet, men mener det kreves lavere avgifter og færre særordninger. De fremmer forslag om strengere avgrensning av forskriftsfullmakter.
Støtter lovforslaget, men understreker ønske om lavere avgifter.
Partiet støtter den tekniske kodifiseringen, men fremhever generelt ønske om lavere avgifter og viser til tidligere gjennomslag for avgiftskutt og fremtidig politikk.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny lov om særavgifter som samler og forenkler regelverket for avgifter på varer som drivstoff, alkohol og tobakk. Loven er en teknisk revisjon uten materielle endringer i avgiftsnivået. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å begrense regjeringens fullmakter til å endre avgifter gjennom forskrift, men disse ble ikke vedtatt.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Særavgifter er statlige avgifter på spesifikke varer og tjenester, som for eksempel drivstoff, alkohol, tobakk, elektrisk kraft og dokumentavgift ved boligkjøp. Stortinget har nå vedtatt en ny lov om særavgifter som erstatter tre eldre lover: den gamle særavgiftsloven fra 1933, loven om avgifter på motorkjøretøy og båter, og dokumentavgiftsloven. Formålet med den nye loven er å rydde opp i et fragmentert regelverk. Ved å samle reglene i én lov, flytte sentrale bestemmelser fra forskrifter til lovs form, og modernisere språket, skal det bli enklere for både næringsliv og forbrukere å forstå regelverket. Dette er en teknisk revisjon, noe som betyr at loven i hovedsak ikke endrer selve avgiftsnivået eller satsene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente det ikke var naturlig å bruke denne tekniske saken til en bredere debatt om avgiftspolitikk. Fremskrittspartiet støttet målet om bedre oversikt, men mente at revisjonen burde vært brukt til å redusere og forenkle avgiftene betydelig. De fremmet derfor forslag om å begrense regjeringens fullmakter til å endre avgifter gjennom forskrift, slik at Stortinget får bedre kontroll med endringer som har økonomisk betydning.
Hva er dette?
Særavgifter er statlige avgifter på spesifikke varer og tjenester, som for eksempel drivstoff, alkohol, tobakk, elektrisk kraft og dokumentavgift ved boligkjøp. Disse avgiftene har som formål å skaffe staten inntekter, men kan også brukes til å påvirke adferd, for eksempel gjennom miljøavgifter.
Hvorfor kom forslaget?
Det eksisterende regelverket var spredt over flere gamle lover, noe som gjorde det uoversiktlig. Regjeringen ønsket å modernisere lovverket, kodifisere forvaltningspraksis og samle reglene for å gjøre dem mer tilgjengelige og forutsigbare.
Hovedkonflikt
Striden sto ikke om selve behovet for en teknisk opprydning, men om hvorvidt revisjonen burde vært brukt til å redusere avgiftsnivået og om regjeringen i for stor grad styrer avgifter gjennom forskrifter uten Stortingets direkte involvering.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: For innbyggere og næringsliv betyr loven i første omgang en ryddigere lovtekst. Det er ingen endringer i hva man må betale i avgifter som følge av denne loven, men den legger et nytt juridisk grunnlag for hvordan avgiftene forvaltes fremover.
Slik har saken utviklet seg
Tre eldre lover er erstattet av én ny, samlet lov om særavgifter. Sentrale regler er flyttet fra forskrift til lov.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om ny særavgiftslov.
- 2026-05-26 · Komitébehandling Finanskomiteen avga innstilling og anbefalte vedtak av loven.
- 2026-06-04 · Votering Stortinget vedtok loven.
Regjeringen prioriterte en teknisk, nøytral revisjon for å rydde i lovverket, mens Fremskrittspartiet ønsket å bruke anledningen til å fremme politiske endringer om avgiftsnivå og kontroll.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye forskriftene til loven utformes og om Stortinget i fremtiden vil kreve mer direkte kontroll med forskriftsendringer.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny lov om særavgifter som samler tre eldre lover i ett regelverk.
- Loven er en teknisk revisjon uten materielle endringer i avgiftssatsene.
- Fremskrittspartiet fremmet forslag om å begrense regjeringens fullmakter til å endre avgifter gjennom forskrift, men fikk ikke flertall.
- Senterpartiet understreket sitt generelle ønske om lavere avgifter til tross for støtte til den tekniske revisjonen.
Mulige konsekvenser
- Bedre oversikt og rettssikkerhet for næringsliv og forbrukere gjennom et samlet og modernisert regelverk.
- Ingen umiddelbare endringer i avgiftsnivået for innbyggerne som følge av denne loven.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avFinanskomiteen
Hva forslaget ville gjøreVedta ny lov om særavgifter som erstatter tre eldre lover.
BegrunnelseTeknisk revisjon for å forenkle og samle regelverket.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Innst. 364 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen vurdere tydeligere avgrensning av forskriftsfullmakter, foreleggelse av økonomisk betydningsfulle forskrifter for Stortinget, og presisering av dispensasjonsadgang.
BegrunnelseØnske om økt rettssikkerhet, forutsigbarhet og parlamentarisk kontroll.
Forskjell fra hovedforslagetMindretallsforslag som utfordrer regjeringens fullmakter.
Innst. 364 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200267 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200267 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200267 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.