Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200265 KI-genererte forklaringer
Næringskomiteen

Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

Foreslått av regjeringen
Hva ble foreslått

Endre lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs for å åpne for at rederier med skip registrert i andre EU/EØS-land kan motta tilskudd, for å tilpasse ordningen til EUs statsstøtteregler.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Vedtatt. Lovforslaget og komiteens tilråding ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Tilskuddsordningen kan bli tilgjengelig for flere skip, samtidig som regjeringen har fått et mandat om å prioritere nasjonal beredskap og sikkerhetshensyn i dialogen med ESA.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Alle partier på Stortinget støttet lovendringen, men det ble uttrykt bekymring fra flere partier om konsekvensene for norsk flagg og nasjonal beredskap.

Ap
Støtter lovendringen som en nødvendig EØS-tilpasning, men understreker behovet for å ivareta norsk maritim næring og beredskap.

Partiet viser til at lovendringen er nødvendig for å bringe ordningen i samsvar med Europakommisjonens praksis og EØS-forpliktelser. De understreker samtidig at norsk maritim næring, norske sjøfolk og norsk flagg er avgjørende for nasjonal beredskap og sikkerhet, og at regjeringen må bruke handlingsrommet i EØS-regelverket for å sikre konkurranseevnen.

FrP
Advarer mot EØS-tilpasninger som kan svekke Norges posisjon som maritim nasjon.

Partiet mener at EØS-tilpasningen ikke må gjennomføres på en måte som svekker Norges maritime posisjon. De forventer at regjeringen tar hensyn til bekymringene fra den maritime næringen i den videre prosessen og i den partssammensatte arbeidsgruppen.

SV
Advarer mot EØS-tilpasninger som kan svekke Norges posisjon som maritim nasjon.

Partiet mener at EØS-tilpasningen ikke må gjennomføres på en måte som svekker Norges maritime posisjon. De forventer at regjeringen tar hensyn til bekymringene fra den maritime næringen i den videre prosessen og i den partssammensatte arbeidsgruppen.

R
Advarer mot EØS-tilpasninger som kan svekke Norges posisjon som maritim nasjon.

Partiet mener at EØS-tilpasningen ikke må gjennomføres på en måte som svekker Norges maritime posisjon. De forventer at regjeringen tar hensyn til bekymringene fra den maritime næringen i den videre prosessen og i den partssammensatte arbeidsgruppen.

KrF
Advarer mot EØS-tilpasninger som kan svekke Norges posisjon som maritim nasjon.

Partiet mener at EØS-tilpasningen ikke må gjennomføres på en måte som svekker Norges maritime posisjon. De forventer at regjeringen tar hensyn til bekymringene fra den maritime næringen i den videre prosessen og i den partssammensatte arbeidsgruppen.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs for å tilpasse ordningen til EUs statsstøtteregler. Lovendringen åpner for at rederier med skip registrert i andre EU/EØS-land kan motta tilskudd, samtidig som Stortinget ber regjeringen prioritere nasjonal beredskap og norsk maritim kompetanse i den videre dialogen med ESA.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er en statlig støtteordning som gir rederier tilskudd for å ansette sjøfolk. Formålet er å sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering og beredskap. Ordningen regnes som statsstøtte etter EØS-avtalen og må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA har vurdert at dagens krav om at skip må være registrert i norske skipsregistre (NOR eller NIS) ikke er i tråd med EUs praksis, som krever at slik støtte skal være tilgjengelig for skip under alle EU/EØS-flagg. Stortinget har derfor vedtatt å endre loven slik at også organisasjoner med skip registrert i andre EØS-land kan motta tilskudd. Samtidig har Stortinget vedtatt flere anmodningsvedtak som pålegger regjeringen å arbeide for at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap og norsk maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt i den videre dialogen med ESA, og at ordningen utformes slik at den ikke gir insentiver til utflagging fra norske registre.

Hva er dette?

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er et økonomisk virkemiddel for å sikre at norske rederier kan konkurrere internasjonalt og beholde norske sjøfolk. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet og er avgjørende for norsk maritim beredskap og kompetanse.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å bringe den norske ordningen i samsvar med EUs statsstøtteregler, slik at Norge kan fortsette å gi tilskudd til sjøfolk uten å komme i konflikt med EØS-avtalen.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom behovet for å oppfylle EØS-forpliktelser og bekymringen for at en utvidelse av ordningen til andre EØS-flagg kan svekke konkurransekraften til norske skipsregistre og nasjonal beredskap.

Hva betyr det?

For rederier betyr dette at tilskuddsordningen kan bli tilgjengelig for flere skip, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til den endelige forskriftsutformingen. For nasjonal beredskap betyr vedtaket at Stortinget har gitt regjeringen et tydelig mandat om å prioritere sikkerhetshensyn i forhandlingene med ESA.

Slik har saken utviklet seg

Loven er endret for å åpne for EØS-registrerte skip, men Stortinget har samtidig vedtatt en rekke anmodningsvedtak for å sikre at regjeringen ivaretar norske interesser i den videre prosessen.

  1. 2026-01-27 · Høring
  2. 2026-04-23 · Høring i Stortinget
  3. 2026-06-12 · Vedtak

Man må balansere EØS-rettslig tilpasning mot ønsket om å beholde en sterk norskflagget flåte som er viktig for nasjonal beredskap.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp anmodningsvedtakene i dialogen med ESA og hvordan den fremtidige forskriften utformes.

Det viktigste i saken

  1. Lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er endret for å tilpasse ordningen til EUs statsstøtteregler.
  2. Tilskuddsordningen åpnes for skip registrert i andre EU/EØS-land.
  3. Stortinget har vedtatt anmodningsvedtak for å sikre at nasjonal beredskap og norsk maritim kompetanse prioriteres i dialogen med ESA.
  4. Regjeringen skal videreføre en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere konsekvensene for norsk flagg og sjøfolk.

Mulige konsekvenser

  1. Økt tilgang til tilskudd for rederier med EØS-registrerte skip.
  2. Mulig risiko for utflagging fra norske registre dersom ordningen ikke utformes med tilstrekkelige nasjonale krav.
  3. Styrket fokus på beredskap i den videre dialogen med ESA.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding bokstav A.

    Foreslått avNæringskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreEndre lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs.

    BegrunnelseTilpasning til EØS-regelverk.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteAlle partier

    MotstandIngen

    Innst. 439 L (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200265
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200265
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200265
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak