Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200263 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996

Foreslått av regjeringen
Tema
Politi og påtalemyndighetTraktaterEU/EØS

Tilrådingen: Vedtatt 91 for · 5 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon fra 1996.

Hva skjedde
Vedtatt – 91 for, 5 mot

Stortinget vedtok samtykke til inngåelse av avtalene med Sveits og Liechtenstein.

Tilrådingen: 91 for, 5 mot og 73 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
  • H 12 for · 0 mot · 12 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Utleveringsprosesser med Sveits og Liechtenstein blir mer forutsigbare og forenklede, noe som kan redusere byråkratisk tidsbruk og effektivisere straffeforfølgning.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Tilrådingen Vedtatt
91 for
5 mot

Faktisk voteringsresultat: 91 for, 5 mot og 73 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Det var ingen reell politisk konflikt i saken, da en samlet justiskomité stilte seg bak forslaget.

Ap
Støtter inngåelse av avtalene.

Partiet mener at økt globalisering og digitalisering har ført til mer kompleks grensekryssende kriminalitet, noe som krever tettere samarbeid med andre stater. De anser det som hensiktsmessig å videreutvikle Schengen-regelverket for å sikre mer effektiv etterforskning, oppfølging av straffesaker og fullbyrding av dommer.

Sp
Støtter inngåelse av avtalene.

Partiet viser til behovet for tettere og mer effektivt samarbeid med andre stater for å håndtere økt grensekryssende kriminalitet som følge av globalisering og digitalisering. De mener det er hensiktsmessig å videreutvikle Schengen-regelverket for å sikre mer effektiv etterforskning og straffegjennomføring.

FrP
Støtter forslagene, men understreker behovet for et sterkt norsk politi.

Partiet er positive til tiltak som fjerner unødvendig byråkrati i utleveringsprosesser, da dette kan gi raskere saksbehandling. De påpeker at internasjonale avtaler er viktige verktøy mot grensekryssende kriminalitet, men understreker samtidig at slike avtaler har liten verdi uten et sterkt og operativt norsk politi som kan avdekke og pågripe kriminelle.

H
Støtter lovendringen og avtalene.

Partiet mener avtalene vil bidra til raskere saksbehandling og redusert byråkrati, noe som er nødvendig for å hindre at kriminelle unndrar seg straff ved å krysse landegrenser. De viser til at grensekryssende kriminalitet er en økende utfordring.

MDG
Støtter forslaget som en del av en samlet komité.

Partiet er en del av den samlede komiteen som rår Stortinget til å samtykke til inngåelse av avtalene. Komiteen som helhet viser til at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid i alle ledd av en straffesak for å møte utviklingen i grensekryssende kriminalitet.

KrF
Støtter forslaget som en del av en samlet komité.

Partiet er en del av den samlede komiteen som rår Stortinget til å samtykke til inngåelse av avtalene. Komiteen som helhet viser til at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid i alle ledd av en straffesak for å møte utviklingen i grensekryssende kriminalitet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har samtykket til at Norge inngår avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon fra 1996. Formålet er å forenkle utleveringsprosesser og styrke samarbeidet mot grensekryssende kriminalitet.

Stortinget har samtykket til at Norge inngår avtaler med Sveits og Liechtenstein om bruk av EUs utleveringskonvensjon fra 1996. Utleveringskonvensjonen er et internasjonalt regelverk som skal gjøre det lettere for land å utlevere personer som er mistenkt eller dømt for kriminalitet. Ved å inkludere Sveits og Liechtenstein i disse Schengen-relevante bestemmelsene, forenkles prosedyrene for utlevering mellom disse landene og Norge. Dette er et tiltak for å møte utfordringer med økt grensekryssende kriminalitet, hvor målet er raskere saksbehandling og at kriminelle ikke skal kunne unndra seg straff ved å krysse landegrenser. Stortinget behandlet saken etter forslag fra regjeringen, og en samlet justiskomité stilte seg bak forslaget.

Hva er dette?

EUs utleveringskonvensjon fra 1996 er et internasjonalt regelverk som legger til rette for samarbeid mellom stater når det gjelder utlevering av personer som er mistenkt eller dømt for straffbare forhold. Når Norge inngår avtaler om at Schengen-relevante deler av denne konvensjonen skal gjelde med land utenfor EU, som Sveits og Liechtenstein, betyr det at disse landene forplikter seg til å følge de samme forenklede prosedyrene som gjelder mellom Schengen-landene.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi globalisering og digitalisering har ført til en markant vekst i grensekryssende kriminalitet. Myndighetene ser et økende behov for tettere samarbeid med andre stater for å kunne etterforske straffesaker, følge opp mistenkte og fullbyrde dommer mer effektivt.

Hovedkonflikt

Det var ingen reell politisk konflikt i denne saken, da alle partier i justiskomiteen støttet forslaget om å inngå avtalene.

Hva betyr det?

For rettsvesenet og politiet betyr dette at utleveringsprosesser med Sveits og Liechtenstein blir mer forutsigbare og forenklede. Dette kan bidra til at kriminelle raskere kan utleveres til Norge for straffeforfølgning, og redusere byråkratisk tidsbruk i slike saker.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har gitt sitt samtykke til at regjeringen kan inngå avtalene, noe som åpner for at de nye utleveringsreglene kan tre i kraft.

  1. 2026-03-27 · Forslag
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-03 · Vedtak

Ingen spesifikke politiske motforestillinger ble reist; partiene vektla behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Verdt å følge med på: Implementeringen av avtalene i praksis og hvordan de påvirker saksbehandlingstiden i utleveringssaker.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har samtykket til avtaler med Sveits og Liechtenstein om bruk av EUs utleveringskonvensjon fra 1996.
  2. Avtalene skal forenkle utleveringsprosesser og styrke samarbeidet mot grensekryssende kriminalitet.
  3. Det var enstemmig støtte i justiskomiteen for forslaget.
  4. Endringene er en oppfølging av behovet for mer effektive verktøy i straffesaker.

Mulige konsekvenser

  1. Raskere og mer effektiv utlevering av mistenkte og dømte mellom Norge, Sveits og Liechtenstein.
  2. Redusert byråkrati i utleveringssaker.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avJustiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreStortinget samtykker til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om at de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996 skal anvendes.

    BegrunnelseFor å sikre et mer effektivt samarbeid mot grensekryssende kriminalitet.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 366 S (2025-2026)