Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200263 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen ·

Samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996

Foreslått av regjeringen

Tilrådingen: Vedtatt 91 for · 5 mot

Hva ble foreslått

Regjeringen foreslår at Norge inngår avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende utvalgte Schengen-relevante bestemmelser (artikkel 2, 6, 8, 9 og 13) i EUs utleveringskonvensjon fra 1996.

Hva skjedde
Vedtatt - 91 for, 5 mot

Vedtatt. Stortinget har samtykket til inngåelse av avtalene med Sveits og Liechtenstein.

Tilrådingen: 91 for, 5 mot og 73 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 12 for · 0 mot · 12 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Vedtaket forenkler og fremskynder utlevering av mistenkte eller dømte mellom Norge, Sveits og Liechtenstein, noe som hindrer at kriminelle unndrar seg straff ved å krysse landegrenser.

Voteringen

Tilrådingen Vedtatt
91 for
5 mot

Faktisk voteringsresultat: 91 for, 5 mot og 73 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Saken er enstemmig. Alle partier i justiskomiteen støtter forslaget om å inngå avtalene for å styrke samarbeidet mot grensekryssende kriminalitet.

Ap
Støtter inngåelse av avtalene.

Partiet mener at økt globalisering og digitalisering har ført til mer kompleks grensekryssende kriminalitet, noe som krever tettere samarbeid med andre stater. De anser det som hensiktsmessig å videreutvikle Schengen-regelverket for å sikre mer effektiv etterforskning, oppfølging av straffesaker og fullbyrding av dommer.

FrP
Støtter forslagene, men understreker behovet for et sterkt norsk politi.

Partiet er positive til tiltak som fjerner unødvendig byråkrati i utleveringsprosesser, da dette kan gi raskere saksbehandling. De påpeker at internasjonale avtaler er viktige verktøy mot grensekryssende kriminalitet, men understreker samtidig at slike avtaler har liten verdi uten et sterkt og operativt norsk politi som kan avdekke og pågripe kriminelle.

H
Støtter lovendringen og avtalene.

Partiet mener avtalene vil bidra til raskere saksbehandling og redusert byråkrati, noe som er nødvendig for å hindre at kriminelle unndrar seg straff ved å krysse landegrenser. De viser til at grensekryssende kriminalitet er en økende utfordring.

Sp
Støtter inngåelse av avtalene.

Partiet viser til behovet for tettere og mer effektivt samarbeid med andre stater for å håndtere økt grensekryssende kriminalitet som følge av globalisering og digitalisering. De mener det er hensiktsmessig å videreutvikle Schengen-regelverket for å sikre mer effektiv etterforskning og straffegjennomføring.

MDG
Støtter forslaget som en del av en samlet komité.

Partiet er en del av den samlede komiteen som rår Stortinget til å samtykke til inngåelse av avtalene. Komiteen som helhet viser til at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid i alle ledd av en straffesak for å møte utviklingen i grensekryssende kriminalitet.

KrF
Støtter forslaget som en del av en samlet komité.

Partiet er en del av den samlede komiteen som rår Stortinget til å samtykke til inngåelse av avtalene. Komiteen som helhet viser til at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid i alle ledd av en straffesak for å møte utviklingen i grensekryssende kriminalitet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har samtykket til at Norge inngår avtaler med Sveits og Liechtenstein om å ta i bruk utvalgte deler av EUs utleveringskonvensjon fra 1996. Formålet er å forenkle utleveringsprosesser og styrke det internasjonale samarbeidet for å bekjempe grensekryssende kriminalitet.

EUs utleveringskonvensjon fra 1996 er et internasjonalt regelverk som legger til rette for at land kan utlevere personer som er mistenkt eller dømt for kriminalitet til hverandre. Stortinget har nå vedtatt at Norge skal inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende sentrale deler av denne konvensjonen. Dette innebærer at spesifikke artikler i konvensjonen (artikkel 2, 6, 8, 9 og 13) skal gjelde i utleveringssaker mellom Norge og disse to landene. Bakgrunnen for forslaget er at økt globalisering og digitalisering har ført til en markant vekst i grensekryssende kriminalitet. Myndighetene mener at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre stater for å kunne etterforske straffesaker og fullbyrde dommer. Ved å ta i bruk disse bestemmelsene, legges det til rette for en forenklet utleveringsprosedyre der den ettersøkte samtykker til utlevering, noe som skal redusere byråkrati og saksbehandlingstid.

Hva er dette?

EUs utleveringskonvensjon fra 1996 er et regelverk som forenkler prosessene for å overføre mistenkte eller dømte personer mellom land. Når Norge inngår avtaler om å anvende deler av denne konvensjonen med land utenfor EU, som Sveits og Liechtenstein, sikres det at utleveringsprosesser blir mer forutsigbare og effektive.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget er fremmet fordi kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst som følge av globalisering og digitalisering. Det er et behov for mer effektive verktøy for å etterforske, straffeforfølge og fullbyrde dommer på tvers av landegrenser.

Hovedkonflikt

Det er ingen konflikt i denne saken; komiteen er enstemmig om at avtalene er nødvendige for å styrke samarbeidet mot grensekryssende kriminalitet.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at det blir enklere og raskere å utlevere kriminelle mellom Norge, Sveits og Liechtenstein. Dette er et verktøy for politiet og påtalemyndigheten for å hindre at kriminelle unndrar seg straff ved å krysse landegrenser.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å samtykke til inngåelse av avtalene med Sveits og Liechtenstein.

  1. 2026-03-27 · Forslag
  2. 2026-05-26 · Innstilling
  3. 2026-06-03 · Vedtak

Ingen vesentlige motforestillinger er dokumentert i saken.

Verdt å følge med på: Implementeringen av avtalene i praksis.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har samtykket til avtaler med Sveits og Liechtenstein om utlevering.
  2. Avtalene innebærer bruk av utvalgte artikler fra EUs utleveringskonvensjon fra 1996.
  3. Målet er å forenkle utleveringsprosesser og bekjempe grensekryssende kriminalitet.
  4. Komiteen var enstemmig i sin støtte til forslaget.

Mulige konsekvenser

  1. Raskere og mer effektiv saksbehandling i utleveringssaker mellom Norge, Sveits og Liechtenstein.
  2. Redusert byråkrati i utleveringsprosesser.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Innstilling

    Foreslått avJustiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreStortinget samtykker til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om at de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996 skal anvendes.

    BegrunnelseSikre mer effektivt samarbeid mot grensekryssende kriminalitet.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 366 S (2025-2026)