Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven for å gi Nav hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra trygdeytelser ved samtykke, samt hjemmel for forskrifter om oppdragsgiveransvar for HMS-kort.
Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort)
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovanmerkning 1, jf. lovvedtak 47 og Innst 310 L (2025-2026): Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Arbeidstakere kan få trukket fagforeningskontingent direkte fra trygdeytelser. Oppdragsgivere får et tydeligere ansvar for å kontrollere at underleverandører har gyldige HMS-kort.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Lovens overskrift og loven i sin helhet. 61 for - 38 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) I I lov 28.
Stemmer i salen: 61 for, 38 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 107 for · 62 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto primært om Navs rolle i å administrere fagforeningskontingent.
Partiet mener forslaget om trekk av fagforeningskontingent i ytelser gir forutsigbarhet og sikrer kontinuitet i medlemskap. De mener også at hjemmel for oppdragsgiveransvar for HMS-kort styrker kampen mot arbeidslivskriminalitet og bidrar til en tryggere arbeidslivsmodell.
Partiet mener kontingenttrekk er et forhold mellom arbeidstaker og fagforening som staten ikke bør bruke ressurser på. De frykter økt byråkrati og administrasjonskostnader for næringsliv og stat. Når det gjelder HMS-kort, mener de dagens lovverk er tilstrekkelig og frykter at det nye ansvaret vil føre til uklare ansvarsforhold og unødig byråkrati.
Partiet mener kontingenttrekk bør være et privat forhold mellom arbeidstaker og fagforening, og at Nav bør prioritere ressurser på kjerneoppgaver som saksbehandlingstider. De støtter derimot forslaget om oppdragsgiveransvar for HMS-kort, da de mener dette vil gi bedre etterlevelse og insentiver til å velge seriøse aktører.
Partiet viser til at forslaget om kontingenttrekk gir forutsigbarhet for den enkelte og støtter opp under sterke fagforeninger. De støtter også hjemmelen for oppdragsgiveransvar som et viktig tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
Partiet støtter intensjonen om kontingenttrekk, men understreker at ordningen må baseres på informert samtykke, være enkel å reservere seg mot, og ikke skape økonomisk uforutsigbarhet. De støtter også oppdragsgiveransvaret for HMS-kort, men ber regjeringen vurdere ytterligere kontrollmekanismer og sanksjoner.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Nav får nå hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra utvalgte trygdeytelser, som sykepenger og foreldrepenger, etter samtykke. Videre innføres en hjemmel for å pålegge oppdragsgivere kontrollansvar for HMS-kort hos leverandører for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Stortinget har vedtatt endringer i to lover for å styrke den norske arbeidslivsmodellen og bekjempe arbeidslivskriminalitet. For det første endres folketrygdloven slik at Nav får hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra utvalgte ytelser, som sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger. Dette skal skje basert på samtykke fra mottakeren og forutsetter at det er inngått avtale om dette mellom Nav og fagforeningen. Formålet er å sikre forutsigbarhet for den enkelte og kontinuitet i fagforeningsmedlemskap også i perioder uten lønnsinntekt. For det andre endres arbeidsmiljøloven slik at departementet får hjemmel til å gi forskrifter som pålegger oppdragsgivere å kontrollere at leverandører og underleverandører overholder krav om HMS-kort. Dette er ment å styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ved å plassere et tydeligere ansvar hos oppdragsgivere i kontraktskjeder.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som berører Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og deres forvaltning av trygdeytelser, samt arbeidsmiljøloven som regulerer HMS-krav (helse, miljø og sikkerhet) i arbeidslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å legge til rette for at fagorganiserte kan opprettholde medlemskapet sitt i perioder med trygdeytelser, samt å tette hull i kontrollen med HMS-kort for å hindre at useriøse aktører vinner kontrakter gjennom sosial dumping.
Hovedkonflikt
Striden sto primært om Navs rolle i å administrere fagforeningskontingent. Flertallet mente dette styrker arbeidslivsmodellen, mens mindretallet mente staten ikke bør bruke ressurser på å tilrettelegge for fagorganisering og fryktet økt byråkrati.
Hva betyr det?
For arbeidstakere betyr dette at de kan få trukket fagforeningskontingent direkte fra trygdeytelser, noe som forenkler medlemskapet. For bedrifter betyr det at oppdragsgivere får et tydeligere ansvar for å kontrollere at underleverandører har gyldige HMS-kort.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget etter komitébehandling. Det ble stemt over ulike deler av innstillingen, hvorav romertall II og III samt loven i sin helhet ble vedtatt.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-19 · Komitéinnstilling
- 2026-05-28 · Votering
Forslaget innebærer økte administrative kostnader for Nav (anslått 30 mill. kr til systemutvikling og 6 mill. kr årlig i drift) mot ønsket om økt organisasjonsgrad og bedre HMS-kontroll.
Verdt å følge med på: Hvordan Nav implementerer de tekniske løsningene for kontingenttrekk og hvordan forskriftene om oppdragsgiveransvar for HMS-kort utformes.
Det viktigste i saken
- Nav får hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra trygdeytelser.
- Oppdragsgivere får ansvar for å kontrollere HMS-kort hos leverandører.
- Tiltakene skal bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
- Lovendringene er en del av regjeringens handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet.
Mulige konsekvenser
- Økt forutsigbarhet for fagforeningsmedlemskap i trygdeperioder.
- Potensielt økt byråkrati for Nav og arbeidsgivere.
- Bedre etterlevelse av HMS-krav i leverandørkjeder.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avArbeids- og sosialkomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.
BegrunnelseStyrke arbeidslivsmodellen og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Voteringsprotokoll- Innstillingens tilråding - romertall I Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 1 på vegne av A. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 54 for, 47 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200259 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200259 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200259 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200259
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.