Hva ble foreslått
Innføring av en integreringserklæring for deltakere i introduksjonsprogrammet som skal tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Endringer i integreringsloven (integreringserklæring)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 54 for · 44 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 54 for, 44 mot Lovforslaget om integreringserklæring ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 54 for, 44 mot og 71 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 27 mot · 20 fraværende
Hva betyr det
For deltakere i introduksjonsprogrammet betyr dette en ny formell forpliktelse ved oppstart. Kommunene får en ny oppgave med å administrere erklæringen.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 54 for, 44 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 54 for, 44 mot og 71 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Striden sto mellom de som mente erklæringen er et nødvendig verktøy for å tydeliggjøre forventninger, og de som mente forslaget enten var symbolpolitikk uten reell effekt.
Støtter forslaget om å innføre en integreringserklæring.
Partiet mener erklæringen vil tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling. De understreker at erklæringen er et rammesettende tillegg tidlig i integreringsløpet, ikke et kontrolltiltak, og støtter at ordningen evalueres etter innføring.
Motsetter seg forslaget.
Partiet mener forslaget er symbolpolitikk uten reelle sanksjoner eller konsekvenser ved manglende etterlevelse. De etterlyser en integreringspolitikk med strengere krav, tydeligere forventninger og reelle konsekvenser for oppholdstillatelse og ytelser, og mener regjeringens forslag ikke løser de grunnleggende integreringsutfordringene.
Støtter forslaget, men mener det er utilstrekkelig og ønsker en mer omfattende borgerkontrakt.
Høyre støtter innføringen av erklæringen, men mener den fremstår som en informasjonsbrosjyre uten reell tyngde. De har fremmet forslag om en borgerkontrakt som inkluderer en bredere målgruppe, tydelige krav til både den nyankomne og det offentlige, samt konsekvenser ved manglende oppfyllelse, inkludert økonomiske sanksjoner.
Støtter forslaget (som del av flertallet), men uten egne merknader.
Rødt er oppført som en del av komiteens flertall som merker seg utredningen fra IMDi, men partiet har ikke fremmet egne substansielle merknader eller dissens i det fremlagte materialet utover å være en del av flertallsmerknaden.
Motsetter seg forslaget.
Partiet mener integrering ikke skapes gjennom underskrifter eller symboltiltak, men gjennom konkrete tiltak for deltakelse i arbeid og utdanning. De frykter at forslaget forskyver ansvaret for integrering fra fellesskapet over på individet, og advarer mot at erklæringen kan legitimere stereotype forestillinger.
Støtter forslaget, men med forbehold om evaluering og byråkratikontroll.
Partiet mener det er rimelig å stille krav og forventninger til nyankomne. De forventer at regjeringen evaluerer ordningen, tar bekymringer om økt byråkrati på alvor, og sikrer at eventuelle ekstrautgifter for kommunene blir fullt ut kompensert av staten.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å innføre en integreringserklæring for deltakere i introduksjonsprogrammet. Erklæringen skal tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling. Ordningen erstatter dagens integreringskontrakt.
Integreringsloven regulerer hvordan nyankomne flyktninger og innvandrere skal få opplæring og kvalifisering for å delta i det norske samfunnet og arbeidslivet. Stortinget har nå vedtatt å erstatte dagens integreringskontrakt med en ny integreringserklæring. Formålet er å tydeliggjøre forventninger til deltakerne, inkludert plikten til å lære norsk, delta i arbeidslivet og respektere grunnleggende verdier som likestilling, ytringsfrihet og retten til å leve fritt fra vold og tvang. Erklæringen skal fungere som et rammeverk tidlig i integreringsløpet. Stortinget har i tillegg bedt regjeringen vurdere om erklæringen bør omfatte flere grupper, samt utrede mulige sanksjoner dersom erklæringen ikke følges opp.
Hva er dette?
Integreringsloven er lovverket som styrer introduksjonsprogrammet, et tilbud til nyankomne flyktninger og innvandrere for å gi dem grunnleggende ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnet og arbeidslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å tydeliggjøre forventninger til nyankomne innvandrere og sikre at de forstår sine rettigheter og plikter, inkludert verdier som likestilling og individuell frihet, for å fremme varig integrering.
Hovedkonflikt
Striden sto mellom de som mente erklæringen er et nødvendig verktøy for å tydeliggjøre forventninger, og de som mente forslaget enten var symbolpolitikk uten reell effekt, eller at det flyttet ansvaret for integrering ensidig over på individet.
Hva betyr det?
For nyankomne deltakere i introduksjonsprogrammet betyr dette en ny formell forpliktelse ved oppstart. For kommunene betyr det en ny oppgave med å administrere erklæringen.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt, og Stortinget har i tillegg vedtatt anmodningsforslag om å vurdere utvidet målgruppe og sanksjonsmuligheter.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i integreringsloven.
- 2026-05-19 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling.
- 2026-05-28 · Stortingsbehandling Stortinget vedtok lovendringen og anmodningsforslagene.
Balansen mellom å stille tydelige krav til nyankomne og å unngå unødvendig byråkrati eller symboltiltak som ikke gir reell integreringseffekt.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp anmodningsforslagene om sanksjoner og utvidelse av målgruppen.
Det viktigste i saken
- Integreringserklæringen erstatter dagens integreringskontrakt.
- Deltakere i introduksjonsprogrammet får plikt til å signere erklæringen.
- Stortinget har bedt regjeringen vurdere sanksjoner ved brudd på erklæringen.
- Regjeringen skal vurdere å utvide målgruppen for erklæringen.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på forventninger til nyankomne i introduksjonsprogrammet.
- Mulig økt byråkrati for kommunene ved oppfølging av erklæringen.
- Potensielle fremtidige lovendringer knyttet til sanksjoner ved brudd.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøreInnfører integreringserklæring i integreringsloven.
BegrunnelseTydeliggjøre forventninger til nyankomne.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandFremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll- Stor bokstav A. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200258 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200258 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200258 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.