Hva ble foreslått
Regjeringen foreslår å modernisere straffeprosessloven med hjemmel for politiets bruk av mobile kameraer og droner ved skjult overvåking, men mindretallsforslag om kroppskamera og forebyggende etterforskning ble også...
Justiskomiteen
Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 87 for · 5 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 87 for, 5 mot Hovedforslaget om endringer i straffeprosessloven ble støttet av komiteen, mens forslag om kroppskamera og utvidet bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt...
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 87 for, 5 mot og 77 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Hva betyr det
Politiet får et mer moderne regelverk som tillater bruk av droner og mobile kameraer.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 87 for, 5 mot og 77 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 87 for, 5 mot og 77 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Flertallet støtter lovendringene, men det er uenighet om omfanget.
Støtter lovforslaget.
Mener forslaget er nødvendig for å gi politiet og PST oppdaterte verktøy i møte med organisert og teknologisk avansert kriminalitet, og at det balanserer behovet for trygghet med rettssikkerhet.
Støtter lovforslaget.
Mener lovendringene er nødvendige for å gi politiet og PST klare hjemler for bruk av moderne teknologi, og at forslaget balanserer samfunnets behov for trygghet med personvern og rettssikkerhet.
Støtter lovforslaget.
Støtter hovedretningen i forslaget da politiet trenger effektive verktøy, men understreker behovet for klare skranker mot misbruk, reell domstolskontroll og skjerpede krav til kontroll og ansvarliggjøring.
Støtter lovforslaget, men krever innføring av kroppskamera.
Anerkjenner at lovverket må tilpasses ny teknologi som droner, men mener det er meningsløst å åpne for mobilkameraer uten samtidig å innføre kroppskamera for politiet for å styrke rettssikkerheten.
Støtter lovforslaget og ønsker utvidet adgang til skjulte etterforskningsskritt.
Støtter forslaget, men mener regjeringen bør utrede endringer som åpner for forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om alvorlig kriminalitet, etter modell fra Sverige.
Støtter lovforslaget med forbehold om kontroll.
Støtter hovedretningen, men uttrykker bekymring for forskyvningen i balansen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern, og etterlyser grundigere drøfting av datamengder og sikkerhetsrisiko ved droneteknologi.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å modernisere politiets adgang til skjult kameraovervåking, inkludert bruk av droner og mobile kameraer. Lovendringene skal tilpasse politiets verktøy til en mer teknologisk avansert kriminalitetsutvikling. Samtidig ble forslag om kroppskamera og utvidet bruk av skjulte etterforskningsskritt diskutert som tilleggstemaer.
Stortinget har behandlet endringer i straffeprosessloven som regulerer politiets adgang til skjult kameraovervåking. Lovendringene gir politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en tydeligere lovhjemmel for å bruke moderne teknologi, som mobile kameraer og droner, i sitt arbeid. Bakgrunnen for forslaget er at kriminaliteten i økende grad er organisert, teknologisk avansert og grenseoverskridende, noe som krever at politiets verktøy er oppdatert. Forslaget innebærer også en lovteknisk omstrukturering av reglene for skjult overvåking. Under behandlingen i justiskomiteen ble det også fremmet forslag fra mindretall om å innføre kroppskamera for politiet og å utrede muligheten for å bruke forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om alvorlige lovbrudd, etter modell fra Sverige og Danmark.
Hva er dette?
Straffeprosessloven er loven som regulerer hvordan politiet og påtalemyndigheten skal gå frem ved etterforskning og straffeforfølgning av lovbrudd. Den setter rammene for hvilke tvangsmidler, som for eksempel skjult overvåking, politiet kan benytte for å avdekke kriminalitet, samtidig som den skal ivareta rettssikkerheten til de involverte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi politiet opplever at kriminalitetsbildet endrer seg raskt med bruk av ny teknologi, og at gjeldende lovverk ikke gir tilstrekkelig hjemmel for bruk av moderne utstyr som droner. Formålet er å tette gapet mellom lovverk og tilgjengelig teknologi for å sikre effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom behovet for effektive verktøy for politiet i møte med moderne kriminalitet og hensynet til personvern og rettssikkerhet. Mens flertallet støtter lovendringene, er det uenighet om hvor langt politiets fullmakter bør gå, spesielt knyttet til kroppskamera og forebyggende skjulte etterforskningsskritt.
Hva betyr det?
For politiet betyr dette at de får et mer moderne regelverk som tillater bruk av droner og mobile kameraer i etterforskning. For innbyggerne betyr det at politiet får utvidede fullmakter til skjult overvåking, noe som skal balanseres av rettssikkerhetsgarantier og domstolskontroll.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble behandlet i justiskomiteen, hvor det ble oppnådd støtte for hovedendringene, mens enkelte partier fremmet tilleggsforslag om utvidet bruk av kroppskamera og forebyggende etterforskning.
- 2026-04-09 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
Utvidelse av politiets overvåkingsmuligheter gir bedre verktøy mot kriminalitet, men øker samtidig risikoen for inngrep i privatlivet, noe som krever strengere kontrollmekanismer.
Verdt å følge med på: Oppfølging av pilotprosjektet for kroppskamera i politiet og eventuelle fremtidige utredninger om forebyggende skjulte etterforskningsskritt.
Det viktigste i saken
- Lovforslaget gir politiet og PST hjemmel til å bruke mobile kameraer og droner ved skjult overvåking.
- Forslaget er begrunnet i behovet for å møte en mer teknologisk avansert og organisert kriminalitet.
- Det ble fremmet mindretallsforslag om å innføre kroppskamera i politiet.
- Det ble fremmet mindretallsforslag om å utrede forebyggende skjulte etterforskningsskritt etter modell fra Sverige og Danmark.
Mulige konsekvenser
- Politiet får bedre verktøy for å etterforske alvorlig kriminalitet.
- Økt bruk av overvåkingsteknologi kan føre til debatt om personvern og datalagring.
- Pilotprosjektet for kroppskamera vil danne grunnlag for fremtidige beslutninger om utstyr i politiet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Regjeringens forslag
Foreslått avRegjeringen
Hva forslaget ville gjøreLovhjemmel for bruk av mobile kameraer og droner ved skjult overvåking.
BegrunnelseTilpasse lovverket til ny teknologi og operasjonell virkelighet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Innst. 368 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjørePålegge regjeringen å fremme forslag om generell innføring av kroppskamera i politiet.
BegrunnelseStyrke rettssikkerheten, tilliten mellom politi og publikum, og gi objektivt grunnlag for etterprøving.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Innst. 368 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avHøyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreUtrede og fremme forslag om bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om alvorlige lovbrudd.
BegrunnelseSikre at politiet har verktøy på linje med svensk rett for å bekjempe organisert kriminalitet.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Innst. 368 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 70 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av H, Sp og KrF. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 50 for, 49 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200257 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200257 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200257 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200257
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.