Hva ble foreslått
Regjeringen foreslår å gi politiet og PST lovhjemmel for bruk av mobile kameraer og droner i skjult overvåking. Fremskrittspartiet fremmet et tilleggsforslag om generell innføring av kroppskamera i politiet.
Justiskomiteen
Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 87 for · 5 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 87 for, 5 mot Hovedforslaget om lovendringer i straffeprosessloven ble vedtatt. Forslagene om kroppskamera og utvidede skjulte etterforskningsskritt ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 87 for, 5 mot og 77 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Hva betyr det
Politiet får utvidet adgang til å bruke droner og mobile kameraer i skjult overvåking, noe som muliggjør mer effektiv etterforskning innenfor nye rettslige rammer for kontroll.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 87 for, 5 mot og 77 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 87 for, 5 mot og 77 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Regjeringens forslag fikk bred støtte. Fremskrittspartiet ønsket kroppskamera, mens Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsket utredning av utvidede skjulte etterforskningsskritt.
Støtter lovforslaget.
Mener forslaget er nødvendig for å gi politiet og PST oppdaterte verktøy i møte med organisert og teknologisk avansert kriminalitet, og at det balanserer behovet for trygghet med rettssikkerhet.
Støtter lovforslaget, men krever innføring av kroppskamera.
Anerkjenner at lovverket må tilpasses ny teknologi som droner, men mener det er meningsløst å åpne for mobilkameraer uten samtidig å innføre kroppskamera for politiet for å styrke rettssikkerheten.
Støtter lovforslaget og ønsker utvidet adgang til skjulte etterforskningsskritt.
Støtter forslaget, men mener regjeringen bør utrede endringer som åpner for forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om alvorlig kriminalitet, etter modell fra Sverige.
Støtter lovforslaget.
Mener lovendringene er nødvendige for å gi politiet og PST klare hjemler for bruk av moderne teknologi, og at forslaget balanserer samfunnets behov for trygghet med personvern og rettssikkerhet.
Støtter lovforslaget med forbehold om kontroll.
Støtter hovedretningen, men uttrykker bekymring for forskyvningen i balansen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern, og etterlyser grundigere drøfting av datamengder og sikkerhetsrisiko ved droneteknologi.
Støtter lovforslaget.
Støtter hovedretningen i forslaget da politiet trenger effektive verktøy, men understreker behovet for klare skranker mot misbruk, reell domstolskontroll og skjerpede krav til kontroll og ansvarliggjøring.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å modernisere politiets adgang til skjult kameraovervåking. Lovendringene gir politiet og PST hjemmel til å bruke mobile kameraer, inkludert droner, i etterforskning og forebyggende arbeid. Stortinget har også vurdert forslag om kroppskameraer og utvidet bruk av skjulte etterforskningsskritt.
Straffeprosessloven er loven som regulerer hvordan politiet og påtalemyndigheten skal gå frem ved etterforskning av straffbare forhold. Regjeringen har foreslått endringer i denne loven for å tilpasse politiets verktøy til en hverdag der kriminelle i økende grad bruker ny teknologi. Forslaget innebærer at politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får en klar lovhjemmel for å bruke mobile kameraer, som for eksempel droner og håndholdte kameraer, i skjult overvåking. Dette skal gjøre det lettere for politiet å etterforske og forebygge organisert og grenseoverskridende kriminalitet. Lovforslaget inneholder også regler for hvem som kan gi tillatelse til slik overvåking og krav til domstolskontroll. I behandlingen i justiskomiteen har det vært debatt om hvorvidt politiet også bør ta i bruk kroppskameraer, og om politiet bør få utvidet adgang til skjulte etterforskningsskritt etter modell fra Sverige.
Hva er dette?
Straffeprosessloven er det sentrale regelverket som styrer politiets etterforskning og rettsvesenets behandling av straffesaker. Lovendringen er en teknisk og juridisk oppdatering for å sikre at politiets metoder er lovforankret i møte med moderne teknologi.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi politiet opplever at kriminaliteten blir mer teknologisk avansert og organisert, noe som krever at politiets verktøy er oppdaterte og har tydelig hjemmel i lov.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom behovet for effektive politimetoder mot alvorlig kriminalitet og hensynet til personvern og rettssikkerhet ved inngripende overvåking.
Hva betyr det?
Politiet får utvidet adgang til å bruke droner og mobile kameraer i skjult overvåking. Dette betyr at politiet kan operere mer effektivt i områder der tradisjonell overvåking er vanskelig, forutsatt at de følger de nye rettslige rammene for kontroll og forholdsmessighet.
Slik har saken utviklet seg
Komiteen har behandlet lovforslaget og fremmet forslag til vedtak. Det er lagt inn merknader om behovet for streng domstolskontroll og fremtidig vurdering av kroppskameraer.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
Balansen mellom politiets behov for effektive verktøy og individets rett til privatliv.
Verdt å følge med på: Oppfølging av pilotprosjektet for kroppskameraer i politiet.
Det viktigste i saken
- Politiet og PST får hjemmel til å bruke mobile kameraer og droner i skjult overvåking.
- Lovendringen er begrunnet i behovet for å møte mer avansert og organisert kriminalitet.
- Det er bred enighet om hovedforslaget, men uenighet om behovet for kroppskameraer og utvidede etterforskningsskritt.
- Flertallet i komiteen vil avvente resultater fra et pågående pilotprosjekt før kroppskameraer eventuelt innføres.
Mulige konsekvenser
- Politiet får økt operativ kapasitet til å overvåke kriminelle nettverk.
- Økt bruk av skjult overvåking kan føre til debatt om personvern og kontroll av innsamlede data.
- Pilotprosjektet for kroppskameraer vil bli avgjørende for fremtidig politipraksis.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen fremme forslag om generell innføring av kroppskamera i politiet.
BegrunnelseKroppskamera kan styrke rettssikkerheten, gi objektivt bevisgrunnlag og redusere konfliktnivået.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag utover regjeringens forslag.
Innst. 368 L (2025-2026) - Forslag fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen utrede bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om flere straffebud.
BegrunnelseØnske om å harmonisere norsk rett med svenske erfaringer for å bekjempe organisert kriminalitet.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag utover regjeringens forslag.
Innst. 368 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 70 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av H, Sp og KrF. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 50 for, 49 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200257 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200257 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200257 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200257
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.