Hva ble foreslått
Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å innføre obligatorisk screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets yttergrenser, inkludert bruk av tvang ved biometrisk registrering.
Justiskomiteen
Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 86 for · 10 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 86 for, 10 mot Vedtatt av Stortinget i tråd med komiteens tilråding.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 86 for, 10 mot og 73 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 12 for · 0 mot · 12 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det
Tredjelandsborgere må gjennomgå en systematisk screening ved ankomst. Norske myndigheter får nye oppgaver og krav til samhandling med andre Schengen-land.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 86 for, 10 mot og 73 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 86 for, 10 mot og 73 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Det er bred enighet om forslaget. MDG er bekymret for tvang og barns rettigheter, mens de andre partiene vektlegger behovet for effektiv kontroll og rettssikkerhet.
Støtter lovendringene og deltakelse i screeningforordningen.
Partiet mener forslagene er viktige for en ordnet og rettssikker migrasjonshåndtering, styrker samfunnssikkerheten og tilliten i Schengen-samarbeidet. De viser til at Norge allerede har gode rutiner som langt på vei samsvarer med de nye kravene.
Støtter lovendringene, inkludert bruk av tvang ved biometrisk registrering.
Partiet mener tiltakene er nødvendige for bedre kontroll. De etterlyser flere sanksjonsmuligheter ved manglende samarbeid, uttrykker bekymring for finansieringen av politiets nye oppgaver, og støtter at samtaler med mindreårige kan gjennomføres uten foreldrenes samtykke for å avdekke overgrep.
Støtter lovendringene.
Partiet mener endringene er positive og vil bidra til en mer helhetlig og systematisk grensekontroll i Schengen-området, noe som gir raskere prosesser og bedre oversikt over hvem som ikke skal ha adgang til Norge.
Støtter lovendringene.
Partiet mener endringene er positive og vil bidra til bedre og mer helhetlig kontroll i Schengen-området, samt sikre mer effektive prosesser mellom medlemslandene.
Støtter forslagene med forbehold om rettssikkerhet for barn og sårbare grupper.
Partiet understreker at barn ikke bør interneres og forutsetter at plikten til å være tilgjengelig ikke fører til frihetsberøvelse. De støtter at tvang kun skal brukes som siste utvei og understreker behovet for strenge rettssikkerhetsgarantier ved biometrisk registrering.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å innføre obligatorisk screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets yttergrenser. Formålet er å styrke kontrollen, identifisere personer tidlig og forbedre informasjonsutvekslingen mellom Schengen-landene.
Stortinget har vedtatt endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å innføre EUs screeningforordning i norsk rett. Dette innebærer at tredjelandsborgere (personer som ikke er borgere av et EU/EØS-land) som ankommer Schengen-områdets yttergrenser uten å ha gjennomgått fullstendig grensekontroll, skal gjennomgå en systematisk screening. Formålet er å raskt identifisere hvem som ankommer, avklare om de har behov for beskyttelse, eller om de skal følges opp i et returløp. Lovendringene gir politiet myndighet til å gjennomføre screeningen, inkludert opptak av biometriske opplysninger som fingeravtrykk og ansiktsbilde. Det åpnes også for bruk av tvang ved biometrisk registrering dersom det er nødvendig. Lovverket legger opp til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og det er innført særskilte regler for å ivareta sårbare grupper, inkludert mindreårige, under screeningprosessen.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som gjennomfører EUs screeningforordning i norsk rett. Screeningforordningen er en del av EUs nye migrasjonspakt og skal sikre at alle Schengen-land har felles prosedyrer for å kontrollere tredjelandsborgere som ankommer yttergrensene, slik at man raskt kan avklare identitet, helse og sikkerhetsrisiko.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å harmonisere norsk regelverk med EUs nye krav til yttergrensekontroll. Målet er å få bedre oversikt over hvem som kommer til Schengen-området, sikre raskere prosesser, og forbedre evnen til å avdekke personer som ikke har rett til opphold.
Hovedkonflikt
Det er bred enighet om behovet for screening, men debatten har dreid seg om balansen mellom effektiv kontroll og rettssikkerhet, særlig knyttet til bruk av tvang, internering og ivaretakelse av barn.
Hva betyr det?
For tredjelandsborgere betyr dette at ankomst til Schengen-området vil innebære en mer systematisk og obligatorisk kontrollprosess. For norske myndigheter betyr det nye oppgaver og krav til samhandling med andre Schengen-land.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt lovendringene som foreslått i proposisjonen, etter behandling i justiskomiteen.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
Lovendringen balanserer behovet for strengere og mer effektiv grensekontroll mot hensynet til menneskerettigheter og sårbare grupper.
Verdt å følge med på: Hvordan screeningmyndigheten (politiet) praktiserer regelverket, spesielt knyttet til bruk av tvang og ivaretakelse av barn.
Det viktigste i saken
- Innføring av obligatorisk screening av tredjelandsborgere ved yttergrenser.
- Politiet utpekes som screeningmyndighet.
- Hjemmel for bruk av tvang ved opptak av biometriske opplysninger.
- Særskilte rettssikkerhetsgarantier for barn og sårbare grupper.
Mulige konsekvenser
- Raskere identifisering og avklaring av status for personer som ankommer yttergrenser.
- Økt behov for ressurser hos politiet til å gjennomføre screeningoppgavene.
- Styrket informasjonsutveksling mellom Schengen-landene.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Innstilling
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreVedta endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å gjennomføre screeningforordningen.
BegrunnelseSikre felles prosedyrer for tidlig kontroll og videre håndtering av tredjelandsborgere.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve lovforslaget som ble vedtatt.
Innst. 370 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200256 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200256 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200256 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200256
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.