Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200255 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket)

Foreslått av regjeringen
Tema
Politi og påtalemyndighetGrensespørsmålEU/EØS

Tilrådingen: Vedtatt 88 for · 10 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo samtykke til forordning (EU) 2024/1356 om screening av tredjelandsborgere ved yttergrenser og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen.

Hva skjedde
Vedtatt – 88 for, 10 mot

Stortinget har vedtatt å samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 og forordning (EU) 2022/1190.

Tilrådingen: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 2 for · 0 mot · 5 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Norske myndigheter må tilpasse grensekontrollen til nye felleseuropeiske krav, inkludert screening innen sju dager og nye rutiner for informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Tilrådingen Vedtatt
88 for
10 mot

Faktisk voteringsresultat: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Det var ingen konflikt i saken, da komiteen var enstemmig i sin anbefaling om å samtykke til forordningene.

H
Støtter forslaget om å godta forordningene.

Høyre støtter målsettingen om å styrke grensekontrollen og sikkerheten ved Schengen-grensene. De mener screening av tredjelandsborgere vil bidra til bedre identifisering av personer som utgjør en sikkerhetsrisiko eller trenger beskyttelse. Partiet understreker samtidig at kravet om screening innen 7 dager krever effektivitet og tilstrekkelige ressurser til norsk politi og grensekontroll, særlig ved høyt press.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har samtykket til at Norge innfører EUs nye regler for screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets yttergrenser. Formålet er å styrke grensekontrollen og sikkerheten gjennom bedre identifisering av personer som utgjør en risiko eller trenger beskyttelse.

Screeningforordningen er et sett med felleseuropeiske regler som skal sikre at tredjelandsborgere, altså personer fra land utenfor EU/EØS, som ankommer Schengen-området uten fullstendig grensekontroll, blir kontrollert. Dette innebærer at norske myndigheter må gjennomføre en innledende undersøkelse av slike personer innen sju dager. Undersøkelsen inkluderer identifisering, helsesjekk og sikkerhetsvurdering. I tillegg er det vedtatt endringer i politisamarbeidsforordningen som åpner for nye informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem (SIS). Disse meldingene skal varsle om personer som mistenkes for å være involvert i terror eller alvorlig kriminalitet, basert på opplysninger fra Europol. Stortinget har samtykket til at Norge tar inn disse forordningene i norsk rett, noe som også krever endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven.

Hva er dette?

Dette er en sak om norsk tilslutning til nye EU-forordninger som videreutvikler Schengen-regelverket. Schengen-samarbeidet er en avtale mellom en rekke europeiske land om å fjerne kontroll ved de indre grensene, mot at man styrker kontrollen ved de ytre grensene. Når EU vedtar nye regler som påvirker dette samarbeidet, må Stortinget samtykke til at Norge tar inn reglene i norsk rett.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge følger felleseuropeiske standarder for grensekontroll og politisamarbeid. Målet er å tette sikkerhetshull ved yttergrensene og forbedre informasjonsutvekslingen mellom politimyndigheter i Europa for å bekjempe terror og alvorlig kriminalitet.

Hovedkonflikt

Det er ingen konflikt i denne saken, da komiteen var enstemmig i sin anbefaling om å samtykke til forordningene.

Hva betyr det?

For norske myndigheter betyr dette at de må tilpasse grensekontrollen til de nye felleseuropeiske kravene. Det innebærer at politiet må ha kapasitet til å gjennomføre screening av tredjelandsborgere innen sju dager ved ankomst til yttergrenser, samt implementere nye rutiner for informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å samtykke til forordningene, noe som legger grunnlaget for lovendringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven.

  1. 2026-03-27 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-03 · Vedtak

Innføringen av screeningkravet innen 7 dager medfører økte krav til effektivitet og ressurser hos norsk politi og grensekontroll.

Verdt å følge med på: Oppfølging av lovendringene i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å sikre at politiet har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre screeningen.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har samtykket til EUs screeningforordning for tredjelandsborgere.
  2. Forordningen krever screening innen sju dager ved yttergrenser.
  3. Endringer i politisamarbeidsforordningen åpner for nye informasjonsmeldinger i SIS.
  4. Høyre understreker behovet for tilstrekkelige ressurser til politiet for å håndtere kravene.

Mulige konsekvenser

  1. Bedre identifisering av personer som utgjør en sikkerhetsrisiko ved yttergrenser.
  2. Økt ressursbehov for norsk politi og grensekontroll for å overholde 7-dagersfristen.
  3. Styrket informasjonsutveksling i Schengen-området om alvorlig kriminalitet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Innst. 369 S (2025-2026)

    Foreslått avJustiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreSamtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 og forordning (EU) 2022/1190.

    BegrunnelseStyrke grensekontrollen og sikkerheten ved Schengen-grensene.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 369 S (2025-2026)