Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200255 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen ·

Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket)

Foreslått av regjeringen
Tema
Politi og påtalemyndighetGrensespørsmålEU/EØS

Tilrådingen: Vedtatt 88 for · 10 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Stortinget samtykker til at Norge godtar EU-forordning 2024/1356 om screening av tredjelandsborgere ved ytre grenser, og forordning 2022/1190 om endringer i politisamarbeidet i Schengen-området.

Hva skjedde
Vedtatt - 88 for, 10 mot

Vedtatt. Stortinget har samtykket til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 og forordning (EU) 2022/1190.

Tilrådingen: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 2 for · 0 mot · 5 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Norske myndigheter må tilpasse grensekontrollen slik at tredjelandsborgere screenes innen 7 dager. Politiet får tilgang til nye informasjonsmeldinger i SIS om alvorlig kriminalitet.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Tilrådingen Vedtatt
88 for
10 mot

Faktisk voteringsresultat: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Det er ingen reell politisk konflikt i saken, da en samlet komité stilte seg bak forslaget. Høyre understreket behovet for tilstrekkelige ressurser til politiet.

H
Støtter forslaget om å godta forordningene.

Høyre støtter målsettingen om å styrke grensekontrollen og sikkerheten ved Schengen-grensene. De mener screening av tredjelandsborgere vil bidra til bedre identifisering av personer som utgjør en sikkerhetsrisiko eller trenger beskyttelse. Partiet understreker samtidig at kravet om screening innen 7 dager krever effektivitet og tilstrekkelige ressurser til norsk politi og grensekontroll, særlig ved høyt press.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har samtykket til at Norge innfører nye EU-regler for screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets ytre grenser. Formålet er å styrke grensekontrollen og sikkerheten gjennom bedre identifisering av personer som utgjør en risiko eller trenger beskyttelse. Vedtaket innebærer også endringer i politisamarbeidet for å bedre informasjonsutveksling om alvorlig kriminalitet.

Saken gjelder Stortingets samtykke til at Norge innfører to nye EU-forordninger som videreutvikler Schengen-samarbeidet. Den første forordningen innfører felleseuropeiske regler for screening av tredjelandsborgere som ankommer Schengen-områdets ytre grenser uten å ha gjennomgått fullstendig grensekontroll. Dette innebærer at myndighetene skal gjennomføre innledende undersøkelser for å identifisere personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko eller som har behov for beskyttelse. Det er satt et krav om at denne screeningen skal skje innen 7 dager. Den andre forordningen endrer politisamarbeidsforordningen og åpner for bruk av informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem (SIS). Disse meldingene skal informere brukere om tredjelandsborgere som mistenkes for å være involvert i terror eller annen alvorlig kriminalitet, basert på opplysninger fra tredjestater eller internasjonale organisasjoner. Stortinget har samtykket til at Norge godtar disse forordningene, noe som er nødvendig for at de skal bli en del av norsk rett.

Hva er dette?

Schengen-samarbeidet er en avtale mellom en rekke europeiske land om å fjerne kontroll ved de indre grensene, kombinert med felles regler for kontroll ved de ytre grensene. Når EU vedtar nye regler (forordninger) som videreutvikler dette samarbeidet, må Norge som EØS-medlem og Schengen-deltaker vurdere om vi skal godta disse. Siden dette innebærer myndighetsoverføring og lovendringer, kreves Stortingets samtykke etter Grunnloven.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge følger opp forpliktelser i Schengen-samarbeidet. Målet er å harmonisere kontrollen av tredjelandsborgere ved ytre grenser for å bedre identifisere sikkerhetsrisikoer og behov for beskyttelse, samt å styrke politiets verktøy for å avdekke alvorlig kriminalitet gjennom bedre informasjonsdeling.

Hovedkonflikt

Det er ingen reell politisk konflikt i denne saken, da en samlet komité har stilt seg bak forslaget om å samtykke til forordningene.

Hva betyr det?

For norske myndigheter betyr vedtaket at de må tilpasse grensekontrollen til de nye felleseuropeiske kravene. Dette innebærer at tredjelandsborgere som ankommer uten fullstendig kontroll, skal screenes innen en uke. Politiet får også tilgang til nye informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem (SIS) for å identifisere personer mistenkt for alvorlig kriminalitet.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å samtykke til godtakelse av forordningene, noe som legger grunnlaget for implementering i norsk rett.

  1. 2026-03-27 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-26 · Komitéinnstilling
  3. 2026-06-03 · Vedtak

Innføring av screeningkravet på 7 dager stiller krav til effektivitet og ressurser hos norsk politi og grensekontroll, særlig ved høyt press ved grensene.

Verdt å følge med på: Implementeringen av screeningforordningen i norsk rett, inkludert nødvendige lovendringer og ressursbehov for politiet.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har samtykket til to EU-forordninger som videreutvikler Schengen-regelverket.
  2. Forordningene innfører screening av tredjelandsborgere ved ytre grenser innen 7 dager.
  3. Det innføres nye informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem (SIS) om personer mistenkt for alvorlig kriminalitet.
  4. Høyre understreker behovet for tilstrekkelige ressurser til politiet for å gjennomføre screeningen.

Mulige konsekvenser

  1. Norsk politi og grensekontroll må tilpasse sine rutiner for å gjennomføre screening innen 7 dager.
  2. Økt informasjonsutveksling i Schengen-området kan bidra til bedre identifisering av personer som utgjør en sikkerhetsrisiko.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avJustiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreStortinget samtykker til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 og forordning (EU) 2022/1190.

    BegrunnelseEn samlet komité viser til proposisjonen og anbefaler samtykke.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 369 S (2025-2026)