Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo endringer i bustøttelova for å gi Husbanken et klart rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger og helautomatiserte vedtak.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
For mottakere betyr dette at saksbehandlingen kan automatiseres for raskere vedtak, samtidig som det er lovfestet en rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall I samt romertall II 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) I I lov 24.
Stemmer i salen: 0 for, 0 mot og 169 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 0 for · 169 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten dreide seg om hvorvidt det burde lovfestes en fast tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Støtter lovforslaget, men motsetter seg en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet mener lagringstid må vurderes konkret ut fra nødvendighet og forholdsmessighet i tråd med personvernforordningen, og frykter at en fast grense kan hindre langsiktige forskningsprosjekter.
Støtter lovforslaget, men krever en lovfestet tidsramme på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet mener det er en svakhet at proposisjonen mangler en tidsramme, og fremmet derfor forslag om en 15-årsgrense for å sikre forutsigbarhet for langsiktige analyser.
Støtter lovforslaget, men motsetter seg en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet viser til at lagringstiden må styres av prinsippet om lagringsavgrensing i personvernforordningen, og at en fast lovfestet grense kan virke begrensende for nødvendige langsiktige analyser.
Støtter modernisering av regelverket, men understreker behovet for strenge garantier for rettssikkerhet og personvern.
Partiet peker på risikoen for feil og skjevheter i automatiserte systemer, og krever løpende kontroll, evaluering og åpenhet om hvordan vedtak fattes.
Støtter modernisering av regelverket, men understreker behovet for strenge garantier for rettssikkerhet og personvern.
Partiet er bekymret for at automatiserte avgjørelser kan svekke retten til individuell vurdering, og krever at den enkelte har en reell rett til manuell overprøving.
Støtter lovforslaget i sin helhet.
Partiet mener det er nødvendig med et tydelig rettslig grunnlag for helautomatiserte avgjørelser for å sikre effektiv saksbehandling og likebehandling i en rettighetsbasert ordning.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i bustøttelova for å gi Husbanken et tydeligere rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger og bruke helautomatiserte vedtak. Lovendringen skal sikre effektiv saksbehandling og raskere utbetalinger av bostøtte, samtidig som den moderniserer regelverket i tråd med personvernforordningen.
Bustøttelova regulerer bostøtteordningen, som er en statlig støtteordning for personer med lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken forvalter denne ordningen og fatter årlig over 1,5 millioner enkeltvedtak. Lovendringen innebærer at Husbanken og kommunene får et tydeligere rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger, inkludert sensitive opplysninger, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Videre lovfestes adgangen til å fatte helautomatiserte vedtak. Formålet er å sikre en mer effektiv saksbehandling, raskere utbetalinger og likebehandling av søkere. Det stilles krav om at den registrerte har rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet og Venstre fremmet et forslag om å lovfeste en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål, men dette forslaget ble nedstemt til fordel for flertallets syn om at lagringstiden må vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for forskningsformålet.
Hva er dette?
Bustøttelova er loven som regulerer bostøtteordningen, en rettighetsbasert velferdsordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken er den statlige etaten som forvalter ordningen og fatter vedtak om støtte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre et oppdatert og tydelig rettslig grunnlag for Husbankens digitale saksbehandling, slik at den er i samsvar med personvernforordningen, samtidig som man legger til rette for mer effektiv saksbehandling.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg om hvorvidt det burde lovfestes en fast tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål. Flertallet mente at lagringstiden bør vurderes konkret ut fra behovet, mens et mindretall ønsket en fast grense for å sikre forutsigbarhet.
Hva betyr det?
For mottakere av bostøtte betyr dette at saksbehandlingen i større grad kan automatiseres, noe som kan gi raskere vedtak. Samtidig er det lovfestet en rett til manuell overprøving dersom man er uenig i et automatisk vedtak.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og gir nå et eksplisitt rettsgrunnlag for automatisert saksbehandling i Husbanken. Forslaget om en 15-års lagringsgrense ble avvist.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-05 · Votering
Avveiningen sto mellom behovet for langsiktig forskning og analyse (som kan kreve lengre lagring) og personvernhensyn knyttet til lagringsbegrensning.
Verdt å følge med på: Hvordan Husbanken praktiserer lagring av data til forskning innenfor rammene av personvernforordningen.
Det viktigste i saken
- Husbanken får et klart rettsgrunnlag for å behandle personopplysninger og fatte helautomatiserte vedtak.
- Lovendringen skal bidra til mer effektiv saksbehandling og raskere utbetalinger av bostøtte.
- Det er lovfestet en rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak.
- Forslaget om en 15-års lagringsgrense for forskningsdata ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandlingstid for søkere av bostøtte.
- Økt behov for kontroll med at automatiserte systemer ikke skaper systematiske skjevheter.
- Husbanken kan nå lagre data til forskning basert på konkrete vurderinger av nødvendighet, fremfor en fast tidsgrense.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreLovfeste en tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
BegrunnelseSikre en tydelig tidsramme for lagring av data.
Forskjell fra hovedforslagetEt tilleggsforslag som ville begrenset lagringstiden.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll- Alternativ votering mellom innstillingen romertall I ny § 8d første ledd og forslag nr..1 fra FrP Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200253 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200253 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200253 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200253
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.