Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å lovfeste et rettsgrunnlag for helautomatiserte vedtak i bostøttesaker og tydeliggjøre adgangen til å behandle personopplysninger.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Hovedforslaget om endringer i bustøttelova ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2026. Fremskrittspartiets forslag om en 15-års lagringsgrense ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
For mottakere av bostøtte betyr dette mer automatisert saksbehandling for raskere svar, samtidig som retten til manuell overprøving ved uenighet i vedtak opprettholdes.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall I samt romertall II 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) I I lov 24.
Stemmer i salen: 0 for, 0 mot og 169 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 0 for · 169 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten dreide seg om hvorvidt det skulle lovfestes en konkret tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål, eller om lagringstiden skal vurderes konkret...
Støtter lovforslaget, men motsetter seg en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet mener lagringstid må vurderes konkret ut fra nødvendighet og forholdsmessighet i tråd med personvernforordningen, og frykter at en fast grense kan hindre langsiktige forskningsprosjekter.
Støtter lovforslaget, men motsetter seg en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet viser til at lagringstiden må styres av prinsippet om lagringsavgrensing i personvernforordningen, og at en fast lovfestet grense kan virke begrensende for nødvendige langsiktige analyser.
Støtter lovforslaget, men krever en lovfestet tidsramme på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet mener det er en svakhet at proposisjonen mangler en tidsramme, og fremmet derfor forslag om en 15-årsgrense for å sikre forutsigbarhet for langsiktige analyser.
Støtter lovforslaget i sin helhet.
Partiet mener det er nødvendig med et tydelig rettslig grunnlag for helautomatiserte avgjørelser for å sikre effektiv saksbehandling og likebehandling i en rettighetsbasert ordning.
Støtter modernisering av regelverket, men understreker behovet for strenge garantier for rettssikkerhet og personvern.
Partiet er bekymret for at automatiserte avgjørelser kan svekke retten til individuell vurdering, og krever at den enkelte har en reell rett til manuell overprøving.
Støtter modernisering av regelverket, men understreker behovet for strenge garantier for rettssikkerhet og personvern.
Partiet peker på risikoen for feil og skjevheter i automatiserte systemer, og krever løpende kontroll, evaluering og åpenhet om hvordan vedtak fattes.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i bustøttelova for å gi Husbanken et tydelig rettslig grunnlag for helautomatisert saksbehandling og behandling av personopplysninger. Formålet er å sikre effektiv saksbehandling og raskere utbetalinger av bostøtte. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å lovfeste en 15-års grense for lagring av personopplysninger til forskningsformål ble nedstemt.
Bustøttelova regulerer bostøtte, som er en statlig støtteordning for personer med lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken forvalter denne ordningen og fatter årlig over 1,5 millioner enkeltvedtak. Stortinget har nå vedtatt endringer i loven for å modernisere regelverket og gi et klart rettslig grunnlag for at Husbanken kan bruke helautomatiserte systemer til å behandle søknader. Dette gjøres for å sikre mer effektiv saksbehandling, raskere utbetalinger og likebehandling av søkere. Lovendringen tydeliggjør også hvilke personopplysninger Husbanken og kommunene kan behandle, inkludert opplysninger til bruk for forskning, statistikk og drift av IT-systemer. Det ble fremmet et forslag fra Fremskrittspartiet om å lovfeste en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål, men dette forslaget ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Bustøttelova er loven som regulerer bostøtte, en rettighetsbasert velferdsordning for husstander med lave inntekter. Husbanken er den statlige instansen som forvalter ordningen og fatter vedtak om støtte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å modernisere lovverket slik at det samsvarer med personvernforordningen og ny forvaltningslov, samt for å sikre at Husbanken har et trygt rettslig grunnlag for å bruke digitale, automatiserte prosesser i saksbehandlingen.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg om hvorvidt det skulle lovfestes en konkret tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål, eller om lagringstiden skal vurderes konkret ut fra formålet.
Hva betyr det?
For mottakere av bostøtte betyr dette at saksbehandlingen i større grad vil være automatisert. Dette skal gi raskere svar på søknader, men loven sikrer også at den enkelte har rett til manuell overprøving dersom man er uenig i et vedtak.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet. Forslaget fra Fremskrittspartiet om en 15-års lagringsgrense ble avvist til fordel for flertallets tilråding.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 74 L (2025-2026).
- 2026-05-26 · Komitébehandling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga innstilling (Innst. 371 L).
- 2026-06-05 · Votering Stortinget vedtok lovendringene og avviste Fremskrittspartiets forslag om lagringstid.
Avveiningen sto mellom ønsket om en forutsigbar, lovfestet tidsramme for lagring av data (Fremskrittspartiet) og behovet for fleksibilitet til å lagre data så lenge det er nødvendig for langsiktige forskningsformål (flertallet).
Verdt å følge med på: Hvordan Husbanken i praksis forvalter personvernet og retten til manuell overprøving i de automatiserte systemene.
Det viktigste i saken
- Husbanken får et klart rettslig grunnlag for helautomatisert saksbehandling av bostøtte.
- Lovendringen tydeliggjør adgangen til å behandle personopplysninger for forskning og IT-drift.
- Det ble ikke innført en lovfestet 15-års grense for lagring av forskningsdata.
- Søkere har rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandling og utbetaling av bostøtte for mottakerne.
- Økt behov for kontroll med at automatiserte systemer ikke skaper systematiske skjevheter.
- Fleksibilitet for Husbanken til å lagre forskningsdata så lenge det er nødvendig for formålet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreLovfeste en 15-års grense for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
BegrunnelseSikre en tydelig tidsramme for lagring av data.
Forskjell fra hovedforslagetEt tilleggsforslag som ville begrenset lagringstiden.
Votering 28031
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200253 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200253 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200253 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200253
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.