Ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir kommunene økt myndighet, innfører teknologinøytrale regler og anerkjenner tradisjonell kulturutøvelse. Et mindretall ønsket en strengere lov med mer begrensning.
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 63 for · 39 mot
Vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 63 for, 39 mot og 67 ikke til stede
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
- FrP 31 for · 0 mot · 16 fraværende
Når loven trer i kraft: Kommunene får større mulighet til å tilpasse regler for motorferdsel til lokale forhold, noe som kan gjøre det enklere å få tillatelse til motorisert ferdsel i...
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 63 for, 39 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 5 og 6 på vegne av H og Sp. 23 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget
Vedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal legge til rette for at det lokale selvstyret kan sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, fremmer trivsel og bolyst, legger til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse og tar hensyn til friluftsinteresser.
Stemmer i salen: 23 for, 80 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 40 for · 129 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sikret flertall. Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti stemte imot.
Partiet mener loven må balansere naturhensyn med praktisk bruk av utmarka til nytte og rekreasjon. De vektlegger at motorferdsel er viktig for distriktene, jakt, fiske og hytteliv, og har endret formålsparagrafen til å inkludere «samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse». De støtter en teknologinøytral utforming av loven.
Partiet mener loven må balansere naturhensyn med praktisk bruk av utmarka til nytte og rekreasjon. De vektlegger at motorferdsel er viktig for distriktene, jakt, fiske og hytteliv, og har endret formålsparagrafen til å inkludere «samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse». De støtter en teknologinøytral utforming av loven.
Partiet mener regjeringens opprinnelige forslag videreførte for mye detaljstyring og sentralisering. De ønsker at kommunene skal ha større handlingsrom til å forvalte motorferdsel basert på lokale forhold, og har fremmet egne lovendringer for å bringe regelverket mer i samsvar med Stortingets tidligere anmodningsvedtak om lokalt selvstyre.
Partiet mener dagens lovforslag (særlig enigheten mellom Ap og Frp) svekker naturhensyn og friluftsliv. De støttet regjeringens opprinnelige forslag om å bruke plan- og bygningsloven som hovedverktøy for regulering, da dette sikrer bedre konsekvensutredninger og medbestemmelse. De er kritiske til liberaliseringen av motorferdsel.
Partiet mener dagens lovforslag (særlig enigheten mellom Ap og Frp) svekker naturhensyn og friluftsliv. De støttet regjeringens opprinnelige forslag om å bruke plan- og bygningsloven som hovedverktøy for regulering, da dette sikrer bedre konsekvensutredninger og medbestemmelse. De er kritiske til liberaliseringen av motorferdsel.
Partiet mener regjeringens opprinnelige forslag videreførte for mye detaljstyring og sentralisering. De ønsker at kommunene skal ha større handlingsrom til å forvalte motorferdsel basert på lokale forhold, og har fremmet egne lovendringer for å bringe regelverket mer i samsvar med Stortingets tidligere anmodningsvedtak om lokalt selvstyre.
Partiet mener det trengs en lov som i større grad begrenser motorferdsel av hensyn til naturmangfold og friluftsliv. De er kritiske til at enigheten mellom Ap og Frp vraker hovedgrepet om å bruke plan- og bygningsloven, og mener forslaget innebærer en uheldig liberalisering.
Partiet mener det trengs en lov som i større grad begrenser motorferdsel av hensyn til naturmangfold og friluftsliv. De er kritiske til at enigheten mellom Ap og Frp vraker hovedgrepet om å bruke plan- og bygningsloven, og mener forslaget innebærer en uheldig liberalisering.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny motorferdsellov som legger til rette for økt lokalt selvstyre og teknologinøytral regulering av motorferdsel i utmark. Loven balanserer naturhensyn med behovet for praktisk bruk av utmarka til nytte og rekreasjon, og endrer formålsparagrafen for å anerkjenne tradisjonell kulturutøvelse utover reindrift.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Stortinget har vedtatt en ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Loven regulerer bruk av motoriserte fremkomstmidler som snøskuter, ATV og motorbåt i områder utenfor vei. Formålet med den nye loven er å gi kommunene større myndighet til å forvalte motorferdsel basert på lokale behov, redusere byråkrati og anerkjenne at utmarka brukes til både nytte og rekreasjon. En sentral endring er at formålsparagrafen nå inkluderer samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse, for å anerkjenne at ulike befolkningsgrupper har lange tradisjoner for bruk av utmarka. Loven er utformet teknologinøytralt, som betyr at reguleringen tar utgangspunkt i underlaget og formålet med ferdselen fremfor spesifikke kjøretøytyper. Dette åpner for at lettere motoriserte fremkomstmidler kan sidestilles med tradisjonelle kjøretøy. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ønsket en strengere lov som i større grad begrenser motorferdsel av hensyn til naturmangfold og friluftsliv, og de støttet opprinnelig regjeringens forslag om å bruke plan- og bygningsloven som hovedverktøy for regulering.
Hva er dette?
Motorferdselloven er lovverket som regulerer bruk av motoriserte kjøretøy i utmark og vassdrag i Norge. Loven skal sikre at slik ferdsel skjer på en måte som ivaretar natur, friluftsliv og samiske interesser, samtidig som den legger til rette for nødvendig transport og tradisjonell bruk.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2021 og 2025, som ba om en revisjon for å øke det lokale selvstyret, redusere byråkrati og gi kommunene større fleksibilitet til å forvalte motorferdsel ut fra lokale forhold.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et flertall som ønsker økt lokalt selvstyre og teknologinøytralitet for å legge til rette for praktisk utmarksbruk, og et mindretall som frykter at dette fører til en liberalisering som svekker naturhensyn og friluftsliv.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: For innbyggere betyr loven at kommunen får større mulighet til å tilpasse regler for motorferdsel til lokale forhold. Det kan bli enklere å få tillatelse til motorisert ferdsel i visse områder, men kommunene har samtidig ansvar for å sikre at dette skjer på en bærekraftig måte.
Slik har saken utviklet seg
Den vedtatte loven gir kommunene mer myndighet enn dagens regelverk, og endrer formålsparagrafen for å anerkjenne bredere tradisjonell bruk av utmarka.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-06-08 · Votering
Balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonale naturhensyn er kjernen i avveiningen, der økt lokal frihet kan føre til mer motorferdsel i enkelte områder.
Verdt å følge med på: Hvordan kommunene benytter sin nye myndighet til å regulere motorferdsel i arealplaner og forskrifter.
Det viktigste i saken
- Ny motorferdsellov vedtatt for å øke lokalt selvstyre.
- Loven er teknologinøytral og regulerer ferdsel ut fra underlag og formål.
- Formålsparagrafen inkluderer nå samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse.
- Kommunene får større myndighet til å regulere motorferdsel gjennom arealplaner.
Mulige konsekvenser
- Økt lokal frihet til å åpne for mer motorferdsel i kommunene.
- Potensiell økning i motorisert ferdsel i utmark.
- Endret forvaltning av motorferdsel som kan påvirke natur og friluftsliv.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreVedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen og friluftslivet og tar hensyn til samisk kulturutøvelse. § 2 Lovens virkeområde Loven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Som motorferdsel regnes ferdsel med enhver type motorisert transport- og fremkomstmiddel til lands eller vanns, inkludert start og landing med motorisert luftfartøy. Som landing regnes også lasting og lossing fra motorisert luftfartøy som holdes i en fast posisjon over bakken eller vannflaten. Ferdsel med motorisert transport- og fremkomstmiddel med avslått motor anses også som motorferdsel. Som utmark regnes udyrket mark som ikke er innmark eller likestilt med innmark etter friluftsloven § 1 a. Setervoll, hustomt, engslått og k
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, R, MDG og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 1 fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti:
Hva forslaget ville gjøreLovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Lovvedtaket bør henlegges.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal strategi for å begrense overturisme i norsk natur.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, R, MDG og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en reduksjon i bruken av motoriserte kjøretøy i villreinens leveområder samt økt kontroll med motorferdsel i disse områdene.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, R, MDG og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreMotorferdselloven § 17 annet ledd skal lyde: Kommunen kan gi forskrift som begrenser eller forbyr bruk av fremkomstmidler som nevnt i første ledd i hele eller deler av utmarka.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Høyre, Senterpartiet
Foreslått avHøyre, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreVedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal legge til rette for at det lokale selvstyret kan sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, fremmer trivsel og bolyst, legger til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse og tar hensyn til friluftsinteresser. Innenfor disse rammene skal loven legge til rette for tilgang til og bærekraftig bruk av naturen. § 2 Lovens virkeområde Loven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Som motorferdsel regnes ferdsel med enhver type motorisert transport- og fremkomstmiddel til lands eller vanns, inkludert start og landing med motorisert luftfartøy. Som landing regnes også lasting og lossing fra motorisert luftfartøy som holdes i en fast posisjon over bakken eller vannflaten. Ferdsel med motoris
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av H og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Høyre, Senterpartiet
Foreslått avHøyre, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede behov og muligheter for, og konsekvenser av, å åpne for noe økt barmarkskjøring, herunder etter godt etablerte barmarkstraseer eller andre veier i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, og legge frem en sak for Stortinget innen utgangen av 2028.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av H og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i konsultasjon med berørte samiske institusjoner, organisasjoner og interesser utrede en lovhjemmel i motorferdselloven som sikrer at tradisjonelle samiske næringer utover reindrift omfattes av et generelt unntak fra forbudet mot motorferdsel i motorferdselloven § 5.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 på vegne av R. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre:
Hva forslaget ville gjøreStortinget sender saken om motorferdsel i utmark tilbake til energi- og miljøkomiteen, slik at komiteen kan sikre at det gjennomføres konsultasjoner om forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, med Sametinget og andre samiske interesser, i tråd med Stortingets forretningsorden § 27b.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 1 for, 30 mot), Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 30 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 8 på vegne av SV, R, MDG og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 9 fra Anne Hagenborg på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
Foreslått avArbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsmyndigheten som hovedregel gir dispensasjon i verneområder til øvings- og kjentmannskjøring som inngår i en øvingsplan hos Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder eller lignende større redningsorganisasjoner, når planen er i samsvar med vurderinger fra lokal redningssentral. Dispensasjon skal normalt kunne gis for flere år av gangen.
UtfallForslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 på vegne av A og FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 10 fra Anne Hagenborg på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
Foreslått avArbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at Statskog og lignende offentlige organer, samt Finnmarkseiendommen (FeFo) og lignende privatrettslige grunneiere fortsatt gis mulighet til å bruke motorisert ferdsel i gjennomføringen av deres oppgaver etter motorferdselloven § 9.
UtfallForslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av A og FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 11 fra Anne Hagenborg på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
Foreslått avArbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen påse at eiere eller rettighetshavere som til nå har hatt lovlige dispensasjoner eller tillatelser for transport til tradisjonelle koier og gammer o.l. med plass for overnatting uavhengig av størrelse, kan få ny tillatelse til motorferdsel etter motorferdselloven § 37.
UtfallForslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av A og FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 12 fra Anne Hagenborg på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
Foreslått avArbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen påse at det kan gis tillatelse der det er nødvendig, til motorferdsel for fiskekultivering, herunder også garnfiske, etter motorferdselloven § 36.
UtfallForslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av A og FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200252 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200252 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200252 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200252 - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.