Lovfeste et krav om at skoler som søker godkjenning på grunnlag av livssyn, må ha en reell tilknytning til det aktuelle livssynet.
Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 53 for · 48 mot
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Private aktører må dokumentere reell tilknytning til livssynet de søker på grunnlag av, noe som kan gjøre det vanskeligere å få godkjent skoler med uklar livssynsprofil.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket strengere krav for å sikre at livssynsskoler er reelle.
Partiet mener lovendringen er nødvendig for å sikre at privatskoler har en reell tilknytning til livssynet de er godkjent for. De ønsker også å stille krav om tariffavtale for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.
Partiet mener kravet er umulig å håndheve objektivt, vil føre til økt byråkratisering og skjønnsutøvelse, og svekke rettssikkerheten. De mener også at forslaget motvirker Stortingets tidligere vedtak om å forenkle godkjenningsprosessen.
Partiet mener kravet er uklart og vil føre til uforutsigbar praksis og økt byråkrati. De frykter at skjønnsutøvelsen vil svekke mangfoldet i skolesektoren og rettssikkerheten for søkere.
Partiet ønsker å styrke fellesskolen og mener det er nødvendig å stramme inn godkjenningsvilkårene for å hindre at privatskoler uthuler det offentlige tilbudet. De støtter også krav om tariffavtale.
Partiet er bekymret for uthulingen av fellesskolen og støtter innstramminger for å hindre proformatilpasninger. De ønsker også krav om tariffavtale for å sikre ansattes rettigheter.
Partiet støtter regjeringens forslag om å lovfeste krav om tilknytning til livssynet for å sikre at godkjenningsgrunnlaget er reelt.
Partiet mener innstrammingen kan få utilsiktede konsekvenser for etablering av friskoler, og påpeker at departementet allerede har tilstrekkelig hjemmel til å avslå søknader som ikke er reelle.
Partiet mener forslaget er byråkratisk og vil føre til uforutsigbar skjønnsutøvelse som svekker rettssikkerheten for søkere.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i privatskoleloven som lovfester et krav om at skoler som søker godkjenning på grunnlag av livssyn, må ha en reell tilknytning til det aktuelle livssynet. Formålet er å sikre at godkjenningsgrunnlaget er reelt og ikke brukes som en omgåelse av regelverket.
Privatskoleloven regulerer hvilke private skoler som kan få statstilskudd i Norge. En av grunnene til at en skole kan bli godkjent, er at den drives på grunnlag av et bestemt livssyn eller en religion. Stortinget har nå vedtatt en endring i loven som krever at skoler som søker godkjenning på dette grunnlaget, må ha en faktisk tilknytning til livssynet de oppgir. Regjeringen fremmet forslaget for å sikre at godkjenningsgrunnlaget er reelt og for å hindre at skoler bruker livssyn som en proforma-begrunnelse for å få godkjenning. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen som stemte for forslaget, mener dette er nødvendig for å styrke fellesskolen og sikre at privatskoleplasser ikke står ubrukte eller brukes til andre formål enn det som er godkjent. Mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, argumenterte mot forslaget. De mente at kravet om tilknytning vil være vanskelig å håndheve objektivt, føre til mer byråkrati og gi myndighetene for mye skjønnsutøvelse, noe de frykter vil svekke forutsigbarheten for søkere.
Hva er dette?
Privatskoleloven er loven som setter rammene for etablering og drift av private skoler i Norge. Loven bestemmer hvilke typer skoler som kan få statstilskudd, og hvilke krav som stilles til blant annet innhold, kvalitet og godkjenningsgrunnlag.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å stramme inn regelverket for å sikre at skoler som får godkjenning basert på livssyn, faktisk har en tilknytning til dette livssynet, og for å motvirke at livssyn brukes som en formell begrunnelse uten reelt innhold.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket strengere krav for å sikre at livssynsskoler er reelle, og de som mente at innstrammingen skaper unødvendig byråkrati og svekker mangfoldet i skolesektoren.
Hva betyr det?
For private aktører som ønsker å etablere skoler basert på livssyn, betyr dette at de må kunne dokumentere en reell tilknytning til livssynet de søker på grunnlag av. Dette kan gjøre det vanskeligere å få godkjent skoler der livssynsprofilen er uklar eller fremstår som en tilpasning for å oppfylle lovkrav.
Slik har saken utviklet seg
Loven er endret slik at det nå er et eksplisitt lovkrav om tilknytning til livssynet ved godkjenning av livssynsskoler.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 42 L (2025-2026).
- 2026-04-30 · Høring Komiteen avholdt åpen høring om lovforslaget.
- 2026-06-04 · Votering Stortinget vedtok lovendringen.
Økt kontroll og forutsigbarhet for myndighetene mot økt byråkrati og potensielt færre etableringsmuligheter for private aktører.
Verdt å følge med på: Hvordan Utdanningsdirektoratet vil praktisere kravet om tilknytning i fremtidige søknadsbehandlinger.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å lovfeste krav om tilknytning til livssyn for private skoler som søker godkjenning på dette grunnlaget.
- Formålet er å sikre at godkjenningsgrunnlaget er reelt og forhindre proformatilpasninger.
- Regjeringen og flertallet mener dette er viktig for å styrke fellesskolen.
- Mindretallet frykter økt byråkrati og svekket forutsigbarhet for søkere.
Mulige konsekvenser
- Strengere krav til dokumentasjon i søknadsprosesser for nye livssynsskoler.
- Potensielt færre godkjenninger av skoler der livssynsprofilen er uklar.
- Økt behov for skjønnsutøvelse hos Utdanningsdirektoratet ved vurdering av tilknytning.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreI I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot skal § 2-1 tredje ledd lyde: For å få godkjenning på grunnlag av livssyn etter andre ledd bokstav a skal skolen ha ei tilknyting til livssynet det blir søkt om godkjenning på grunnlag av. Nåværende § 2-1 tredje til syvende ledd blir fjerde til nytt åttende ledd. II Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti
Stortingets forslag og votering- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra A, SV, Sp og R Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede endringer i privatskolelova, herunder at det kan stilles krav til at privatskoler har inngått gyldig tariffavtale.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av A, SV og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen starte arbeidet med å gjeninnføre godkjenningsgrunnlagene «vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram» og «særskilt profil» i privatskoleloven.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede mulighet for å trekke tilbake godkjenning for elevplasser ved private skoler som ikke er tatt i bruk.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres endinger i aktuelt regelverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme norm for lærertetthet som offentlige skoler.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200251 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200251 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200251 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200251
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.