Hva ble foreslått
Ny straffebestemmelse i utlendingsloven (paragraf 108 a) med skjerpet strafferamme for å bekjempe utilbørlig utnyttelse av utenlandske arbeidstakere, men forslag om styrket rettsvern for ofre ble fremmet som...
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Hovedforslaget om ny straffebestemmelse ble enstemmig vedtatt, mens forslagene fra SV og Rødt om styrket rettsvern og bistand til ofre ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Arbeidsgivere og utleiere møter skjerpet risiko ved utnyttelse. For ofre kan loven gi et sterkere rettsvern, forutsatt oppfølging med kontroll og bistand.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Stortinget var enige om behovet for lovendringen, men Sosialistisk Venstreparti og Rødt mente at straff alene ikke er nok og at det kreves mer omfattende støtteordninger for ofre for å...
Støtter forslaget om ny § 108 a i utlendingsloven.
Partiet mener dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad rammer alvorlig utnyttelse som faller utenfor menneskehandelsbestemmelsen. De mener forslaget gir politiet bedre verktøy, styrker rettsvernet for utsatte arbeidstakere og bidrar til et mer seriøst arbeidsliv.
Støtter forslaget om ny § 108 a i utlendingsloven.
Partiet viser til at utenlandsk arbeidskraft er viktig, men at utlendinger i sårbare situasjoner er utsatt for grov utnyttelse. De mener forslaget gir bedre verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
Støtter forslaget, men krever en mer helhetlig politikk med støttetiltak.
Partiet mener straff alene ikke er nok. De etterlyser bedre støtteapparat, lavere terskel for å varsle uten frykt for oppholdsstatus, og foreslår tiltak som midlertidig oppholdstillatelse for ofre som bistår i etterforskning.
Støtter forslaget, men krever utvidelser og mer helhetlig oppfølging.
Partiet mener forslaget er et viktig bidrag, men er kritisk til at det er plassert i utlendingsloven fremfor straffeloven. De ønsker å inkludere personer med oppholdstillatelse etter §§ 40 og 41 i bestemmelsen, og støtter forslag om bedre støtteordninger for ofre.
Støtter hovedretningen i forslaget, men advarer mot byråkrati.
Partiet støtter strengere straff for kriminelle aktører, men understreker at tiltakene må være målrettede og ikke påføre seriøse virksomheter unødvendige administrative byrder. De vektlegger behovet for praktisk bistand til ofre og effektiv håndheving.
Støtter hovedretningen i forslaget.
Partiet mener det er avgjørende med et effektivt regelverk mot aktører som utnytter mennesker for økonomisk vinning. De understreker at innsatsen må være målrettet og ikke utvikle seg til nye byråkratiske byrder for seriøse arbeidsgivere.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny straffebestemmelse i utlendingsloven for å bekjempe utilbørlig utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. Lovendringen innfører en ny paragraf 108 a med skjerpet strafferamme for å ramme alvorlig utnyttelse i arbeids- og boforhold. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet forslag om ytterligere tiltak for å styrke ofres rettssikkerhet.
Utlendingsloven regulerer hvem som har rett til å oppholde seg og arbeide i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i denne loven for å bedre beskytte utenlandske arbeidstakere mot grov utnyttelse. Den nye bestemmelsen, paragraf 108 a, gjør det straffbart å utnytte sårbare utlendinger i arbeids- eller boforhold, for eksempel ved å utnytte deres avhengighet av en arbeidsgiver eller utleier for å beholde oppholdstillatelsen. Strafferammen er hevet til inntil tre års fengsel, og inntil seks år for grove overtredelser. Formålet er å gi politiet et mer effektivt verktøy mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsket i tillegg å innføre ordninger som gjør det lettere for ofre å varsle om utnyttelse uten å risikere tap av oppholdstillatelse, samt gi ofre bedre tilgang til bistand, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Utlendingsloven er det sentrale lovverket som styrer adgangen til riket og opphold for personer som ikke er norske statsborgere. Den inneholder både regler for tillatelser og straffebestemmelser for brudd på lovens bestemmelser.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å tette et rettslig tomrom mellom menneskehandelsbestemmelsen i straffeloven og tilfeller av alvorlig utnyttelse som i dag ikke rammes effektivt, for å bedre beskytte sårbare arbeidstakere mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Hovedkonflikt
Stortinget var enige om behovet for lovendringen, men Sosialistisk Venstreparti og Rødt mente at straff alene ikke er nok og at det kreves mer omfattende støtteordninger for ofre for å sikre at saker faktisk blir avdekket.
Hva betyr det?
For arbeidsgivere og utleiere betyr dette en skjerpet risiko ved utnyttelse av sårbare utenlandske arbeidstakere. For ofre kan loven gi et sterkere rettsvern, forutsatt at den følges opp med tilstrekkelig kontroll og bistand.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og trer i kraft som en ny paragraf 108 a i utlendingsloven.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-19 · Innstilling
- 2026-06-01 · Votering
Lovgiver har prioritert å styrke straffereaksjonene mot bakmenn og utnyttende aktører, mens mindretallet har prioritert rettssikkerheten og bistandsbehovet til ofrene.
Verdt å følge med på: Hvordan politiet og påtalemyndigheten i praksis vil benytte den nye bestemmelsen i møte med komplekse saker om arbeidslivskriminalitet.
Det viktigste i saken
- Ny paragraf 108 a i utlendingsloven kriminaliserer utilbørlig utnyttelse av sårbare utlendinger.
- Strafferammen økes til inntil tre års fengsel, og inntil seks år for grove overtredelser.
- Lovendringen skal gi politiet bedre verktøy mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
- Forslag om styrket rettsvern og bistand til ofre fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Økt antall straffesaker knyttet til utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft.
- Bedre rettsvern for sårbare arbeidstakere som tidligere falt utenfor menneskehandelsbestemmelsen.
- Mulig økt fokus på kontroll av arbeidsforhold i utsatte bransjer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om ordninger som senker terskelen for å varsle om utilbørlig utnyttelse av utlendinger, herunder sikre at personer som bistår i etterforskning og straffesak ikke risikerer negative konsekvenser for eget oppholdsgrunnlag.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med midlertidig oppholdstillatelse for utlendinger som har vært utsatt for utilbørlig utnyttelse, i forbindelse med etterforskning og eventuell straffeforfølgning.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere hvordan utlendinger som utsettes for alvorlig utnyttelse uten å omfattes av menneskehandelsbestemmelsen, kan sikres et reelt nivå av beskyttelse og bistand, på linje med det som gjelder for ofre for menneskehandel.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreUtlendingsloven ny § 108 a første ledd bokstav d skal lyde: d. har oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven §§ 40 eller 41, eller
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av SV og R. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200247 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200247 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200247 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200247
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.