Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å endre sikkerhetsloven for å opprette et felles sivil-militært klareringsdirektorat, samt gi fullmakt til forskrift om oppgaver og et sentralt register for klareringsavgjørelser.
Justiskomiteen
Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Klareringsprosessen samles i ett organ for å gi raskere saksbehandling og mer forutsigbare prosesser, med krav om ivaretakelse av rettssikkerhet og klagemuligheter.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav A romertall I og II 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) I I lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet skal § 8-16 lyde: § 8-16 Klareringsmyndigheter og sentralt register for klareringsavgjørelser Kongen utpeker ett eller flere forvaltningsorganer med klareringsmyndighet. Kongen kan gi forskrift om klareringsmyndighetenes oppgaver. Kongen kan gi forskrift om opprettelsen av et sentralt register for klar...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Det var ingen konflikt i saken; alle partier på Stortinget støttet forslaget om å samle klareringsmyndighetene i et felles organ.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet mener reformen vil bidra til et mer helhetlig, effektivt og fremtidsrettet klareringssystem. De understreker behovet for å ivareta rettssikkerhet, personvern og sektorkompetanse, samt sikre tilstrekkelige ressurser og god involvering av ansatte.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet mener modernisering er nødvendig for bedre koordinering og økt kompetanse. De understreker at endringene må sikre rettferdig individuell vurdering, opprettholde tempo i saksbehandlingen og klargjøre ansvarsfordeling og klageadgang.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet anser modernisering og effektivisering som nødvendig for å møte fremtidens sikkerhetsutfordringer. De vektlegger behovet for bedre koordinering, ensartet saksbehandling og at etterretnings- og sikkerhetstjenestene beholder klareringsansvaret for eget personell.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet ser positive effekter knyttet til ressursbruk og koordinering, men peker samtidig på utfordringer ved dagens praksis, som utydelighet og feil i saksbehandlingen. De mener sammenslåingen er en anledning til å forbedre klageadgang og innsyn.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet mener det er et viktig og riktig grep å samle klareringsmyndighetene for å oppnå raskere saksbehandling og mer enhetlig praksis, noe de mener vil styrke tilliten til ordningen.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven for å samle klareringsmyndighetene i et felles sivil-militært organ. Målet er et mer helhetlig og effektivt system som kan håndtere økt behov for sikkerhetsklareringer, samtidig som rettssikkerhet og saksbehandlingstid ivaretas.
Sikkerhetsloven er lovverket som regulerer hvordan Norge beskytter kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon. En sentral del av dette er sikkerhetsklarering, som er en vurdering av om en person kan betros med gradert informasjon. Stortinget har nå vedtatt å endre organiseringen av klareringsmyndighetene ved å samle dem i et felles sivil-militært organ. Formålet med endringen er å skape et mer helhetlig, effektivt og fremtidsrettet system som er bedre rustet til å håndtere et økende antall klareringsanmodninger. Stortinget har i tillegg vedtatt en anmodning til regjeringen om å evaluere sammenslåingen, samt se på tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden, sikre uavhengig klageadgang og øke muligheten for innsyn i egen sak. Dette kommer som et svar på tidligere kritikk om utydelig praksis og feil i saksbehandlingen.
Hva er dette?
Sikkerhetsloven er lovverket som styrer hvordan Norge beskytter kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon. En viktig del av dette er sikkerhetsklarering, som er en vurdering av om en person kan betros med gradert informasjon. Klareringsmyndighetene er de organene som har ansvaret for å gjennomføre disse vurderingene.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å modernisere og effektivisere klareringssystemet for å håndtere et økende behov for klareringer, samt sikre mer enhetlig saksbehandling og bedre koordinering mellom sivil og militær sektor.
Hovedkonflikt
Det var ingen konflikt i saken; forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Hva betyr det?
For ansatte og personer som skal sikkerhetsklareres, betyr dette at klareringsprosessen i fremtiden vil bli organisert under ett felles organ. Målet er at dette skal gi raskere saksbehandling og mer forutsigbare prosesser, samtidig som Stortinget har lagt føringer for at rettssikkerheten og klagemulighetene skal ivaretas.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt lovendringen som samler klareringsmyndighetene, samt et tilleggsvedtak om evaluering og forbedring av saksbehandlingen.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-09 · Votering
Sammenslåingen skal balansere behovet for effektivitet og tempo med krav til rettssikkerhet, personvern og sektorkompetanse.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av anmodningsvedtaket om evaluering av sammenslåingen og tiltak for å forbedre klageadgang og innsyn.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å samle klareringsmyndighetene i et felles sivil-militært organ.
- Formålet er å modernisere og effektivisere sikkerhetsklareringer for å møte økt behov.
- Regjeringen er pålagt å evaluere sammenslåingen og vurdere tiltak for bedre rettssikkerhet og kortere saksbehandlingstid.
- Vedtaket var enstemmig.
Mulige konsekvenser
- Etablering av et nytt klareringsdirektorat som skal håndtere sikkerhetsklareringer mer enhetlig.
- Potensielt raskere saksbehandlingstid for sikkerhetsklareringer over tid.
- Økt fokus på rettssikkerhet og klageadgang i klareringssaker gjennom oppfølging av anmodningsvedtaket.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre sikkerhetsloven § 8-16 for å åpne for et felles sivil-militært klareringsorgan.
BegrunnelseModernisering og effektivisering av klareringssystemet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteEnstemmig
Innst. 353 L (2025-2026)- Stor bokstav A romertall I og II Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200245 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200245 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200245 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.