Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo endringer i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder for å gi hjemmel til å fastsette forskrifter om bærekrafts- og utslippsreduksjonskrav for brensler, i tråd med EUs fornybardirektiv.
Energi- og miljøkomiteen
Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 63 for · 40 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 63 for, 40 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 63 for, 40 mot og 66 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 31 mot · 16 fraværende
Hva betyr det
Næringslivet må forberede seg på nye forskriftskrav til brensler, inkludert strengere krav til dokumentasjon og bærekraft, men får samtidig mer forutsigbare rammevilkår harmonisert med EU.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 63 for, 40 mot og 66 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 63 for, 40 mot og 66 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket en effektiv gjennomføring av EUs fornybardirektiv for å sikre like konkurransevilkår.
Støtter lovendringen.
Partiet mener endringene gir et mer presist og samlet regelverk, sikrer bedre gjennomføring av EØS-forpliktelser, legger til rette for like konkurransevilkår for næringslivet, og styrker arbeidet med klimakutt og bærekraftige verdikjeder.
Kritisk til forslaget i nåværende form.
Partiet mener forslaget er prematurt og gir en for vid forskriftshjemmel som svekker Stortingets kontroll. De frykter at materielle deler av bærekraftskriteriene gjennomføres uten parlamentarisk behandling, og etterlyser en grundigere behandling av de prinsipielle spørsmålene knyttet til forholdet mellom lov og forskrift.
Støtter lovendringen.
Partiet støtter bærekraft i livsløpet til produkter og verdikjeder, og mener lovendringene er viktige for å legge til rette for alternative brensler i tråd med EUs fornybardirektiv. De vektlegger like rammevilkår for norsk næringsliv og kostnadseffektiv klimapolitikk gjennom samarbeid med EU.
Støtter lovendringen, men krever tiltak mot ikke-bærekraftig biodrivstoff.
Partiet støtter hjemmelen, men understreker behovet for å sikre at alt biodrivstoff som omsettes tilfredsstiller bærekraftskrav. De mener regjeringen må vurdere bruk av avgiftsincentiver, som CO2-avgift, for å sikre at ikke-bærekraftig biodrivstoff ikke utkonkurrerer bærekraftige alternativer.
Støtter lovendringen, men krever tiltak mot ikke-bærekraftig biodrivstoff.
Partiet støtter hjemmelen, men peker på at biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskrav kan ha negative klimaeffekter. De mener regjeringen må vurdere å ilegge CO2-avgift på biodrivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i statsbudsjettet for 2027.
Kritisk til forslaget i nåværende form.
Partiet mener forslaget gir en for vid forskriftshjemmel som svekker den politiske behandlingen og kontrollen. De peker på at hjemmelen har et åpent og fremtidsrettet virkeområde som kan gi fremtidige forskriftskrav direkte rettsvirkninger uten behandling i Stortinget, og etterlyser en revidert versjon.
Støtter lovendringen, men krever tiltak mot ikke-bærekraftig biodrivstoff.
Partiet støtter endringene for å sikre forutsigbare rammer og bedre gjennomføring av EØS-forpliktelser. Samtidig mener de at myndighetene må sikre at alt biodrivstoff tilfredsstiller bærekraftskrav, og støtter vurderingen av CO2-avgift for biodrivstoff som ikke oppfyller disse kriteriene.
Støtter lovendringen, men krever tiltak mot ikke-bærekraftig biodrivstoff.
Partiet støtter endringene for å gi tydelig hjemmel og sikre like konkurransevilkår. De er samtidig med på merknaden om at regjeringen må vurdere CO2-avgift på biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene for å unngå negative klimaeffekter.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Lovendringen gir regjeringen hjemmel til å fastsette forskrifter om bærekraftskrav for brensler, for å gjennomføre EUs fornybardirektiv i norsk rett. Formålet er å sikre like konkurransevilkår og tydelige rammer for næringslivet, samt styrke arbeidet med klimakutt.
Stortinget har vedtatt endringer i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven regulerer hvordan produkter og verdikjeder skal vurderes ut fra bærekraft. Den vedtatte endringen gir regjeringen en tydelig hjemmel til å fastsette forskrifter om bærekrafts- og utslippsreduksjonskrav for brensler. Dette er nødvendig for å gjennomføre forpliktelser fra EUs fornybardirektiv i norsk rett. Formålet er å sikre at norsk næringsliv har like rammevilkår som europeiske bedrifter, og å legge til rette for en mer kostnadseffektiv klimapolitikk. Vedtaket innebærer at myndighetene nå kan gi forskrifter om blant annet krav til klimagassutslipp, energibruk, dokumentasjon av bærekraft, samt restriksjoner eller forbud mot visse typer brensler. Et mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet og Senterpartiet, uttrykte bekymring for at dette gir en vid forskriftshjemmel som kan omgå grundig politisk behandling av materielle spørsmål.
Hva er dette?
Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder er en norsk lov som legger rammer for hvordan produkter skal vurderes ut fra miljø- og bærekraftskriterier. Loven gir myndighetene verktøy for å stille krav til produkter gjennom hele deres livsløp, fra produksjon til avhending, for å fremme sirkulærøkonomi og redusere miljøbelastning.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser gjennom EØS-avtalen ved å innlemme bærekraftskriterier fra EUs fornybardirektiv i norsk lovverk. Regjeringen ønsket å skape et mer presist og samlet regelverk som gir næringslivet forutsigbare rammevilkår.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket en effektiv gjennomføring av EUs fornybardirektiv for å sikre like konkurransevilkår, og et mindretall som fryktet at den vide forskriftshjemmelen ville svekke den politiske behandlingen av viktige materielle spørsmål.
Hva betyr det?
For næringslivet betyr dette at det vil komme nye forskriftskrav til brensler. Bedrifter må forberede seg på strengere krav til dokumentasjon og bærekraft, men får samtidig mer forutsigbare rammevilkår som er harmonisert med EU.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og gir nå regjeringen fullmakt til å fastsette forskrifter om bærekraftskrav for brensler, noe som tidligere manglet en eksplisitt hjemmel i denne loven.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
- 2026-06-08 · Vedtak
Avveiningen sto mellom behovet for rask og effektiv gjennomføring av EØS-forpliktelser gjennom forskrift, mot ønsket om mer grundig politisk behandling av de materielle bærekraftskriteriene i Stortinget.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen utformer de kommende forskriftene basert på den nye hjemmelen, og om dette vil føre til nye debatter om nasjonalt handlingsrom.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder.
- Lovendringen gir regjeringen hjemmel til å fastsette forskrifter om bærekraftskrav for brensler.
- Endringen er nødvendig for å gjennomføre EUs fornybardirektiv i norsk rett.
- Et mindretall (Fremskrittspartiet, Senterpartiet) kritiserte forslaget for å gi for vide fullmakter til regjeringen uten tilstrekkelig politisk behandling.
Mulige konsekvenser
- Norsk regelverk blir harmonisert med EUs fornybardirektiv, noe som gir forutsigbarhet for næringslivet.
- Myndighetene får økt fleksibilitet til å regulere bærekraftskrav for brensler gjennom forskrift.
- Debatten om forholdet mellom lov og forskrift, og graden av politisk kontroll, kan fortsette ved fremtidige forskriftsendringer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avEnergi- og miljøkomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre lov om bærekraftige produkter og verdikjeder ved å innføre en ny paragraf 4 a om bærekraftskrav for brensler.
BegrunnelseGjennomføring av EUs fornybardirektiv.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve lovforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Innst. 338 L (2025-2026)- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200244 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200244 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200244 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200244 - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200244
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.