Hva ble foreslått
Regjeringen foreslår endringer i brukerromsloven for å gjøre det enklere å etablere brukerrom, men et flertall foreslår å begrense driftsadgangen til kun ideelle organisasjoner.
Helse- og omsorgskomiteen
Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Saken er behandlet i komiteen, som har fremmet forslag til endringer i lovverket.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Kommuner kan få større frihet til å organisere rusomsorgen, noe som kan føre til flere brukerrom og debatt om målgruppens omfang.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Romertall IV 92 for - 5 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) I I lov 2.
Stemmer i salen: 92 for, 5 mot og 72 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 162 for · 7 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker en bredere tilgang til brukerrom gjennom private og ideelle aktører.
Støtter forslagene, men understreker at brukerrom skal være for personer over 18 år med omfattende og alvorlig rusmiddelproblematikk.
Partiet mener brukerrom er et sentralt skadereduserende tiltak og helsehjelp. De presiserer at ordningen ikke skal være for sporadisk bruk eller eksperimentering, og at personalet må gjøre individuelle vurderinger.
Kritisk til utvidelse av målgruppen, men støtter oppheving av kravet om kommunal egenregi.
Partiet frykter at den nye definisjonen av målgruppen («helseskadelig og risikofylt bruk») er for vid og kan senke terskelen for brukerrom, noe som kan svekke tilbudet til de tyngste rusavhengige. De ønsker at innsatsen rettes mot forebygging og behandling fremfor normalisering.
Støtter forslagene i proposisjonen.
Partiet mener forslagene bygger videre på en skadereduserende linje og er avgjørende for å møte mennesker med tunge rusutfordringer med verdighet og helsehjelp fremfor sanksjoner. De støtter også oppheving av kravet om kommunal egenregi.
Støtter forslagene, men vil begrense driftsavtaler til ideelle organisasjoner.
Partiet er en del av flertallet som ønsker å styrke ideelle aktørers rolle og fremmer forslag om at kommunen kun skal kunne inngå avtaler med ideelle organisasjoner, ikke kommersielle private aktører.
Støtter forslagene, men vil begrense driftsavtaler til ideelle organisasjoner.
Partiet er en del av flertallet som ønsker å styrke ideelle aktørers rolle og fremmer forslag om at kommunen kun skal kunne inngå avtaler med ideelle organisasjoner, ikke kommersielle private aktører.
Kritisk til utvidelse av målgruppen, men støtter oppheving av kravet om kommunal egenregi.
Partiet mener definisjonen «helseskadelig og risikofylt bruk» er for vid og uklar. De frykter at brukerromsordningen kan bli en arena for debutanter og vil derfor ikke stemme for denne endringen. De understreker at unntak fra lokalkrav ikke må gå på bekostning av sikkerhet.
Støtter forslagene, men vil begrense driftsavtaler til ideelle organisasjoner.
Partiet er en del av flertallet som ønsker å styrke ideelle aktørers rolle og fremmer forslag om at kommunen kun skal kunne inngå avtaler med ideelle organisasjoner, ikke kommersielle private aktører.
Motsetter seg forslagene.
Partiet mener forslaget innebærer en uheldig dreining i ruspolitikken som svekker den opprinnelige begrunnelsen for ordningen. De frykter at utvidelsen av målgruppen og likestilling av inntaksmåter kan normalisere narkotikabruk og undergrave målet om rusfrihet.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet endringer i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven for å gjøre det enklere for kommuner å etablere brukerrom. Lovendringene åpner for unntak fra krav til lokaler, utvider målgruppen for ordningen, og tillater at andre enn kommunen selv kan drive brukerrommene.
Brukerrom er et helsetiltak der personer med alvorlig rusavhengighet kan innta narkotika under tilsyn av helsepersonell for å forebygge overdoser og gi akutt hjelp. Stortinget har behandlet forslag om å endre lovverket for å gjøre det enklere for kommuner å etablere slike tilbud. Forslagene innebærer at kommuner kan søke om unntak fra strenge krav til hvordan lokalene skal utformes, og at målgruppen for ordningen utvides fra personer med langvarig avhengighet til personer med helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika. Videre foreslås det å oppheve kravet om at kommunen selv må drifte brukerrommene. Et flertall i komiteen ønsker imidlertid å begrense denne driftsadgangen til kun å gjelde ideelle organisasjoner, mens Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å åpne for at også private aktører kan drifte tilbudene. Kristelig Folkeparti er kritisk til hele forslaget, da de frykter at utvidelsen av målgruppen og senking av terskelen kan føre til en normalisering av narkotikabruk.
Hva er dette?
Brukerromsloven regulerer etablering og drift av brukerrom, som er et skadereduserende helsetiltak for personer med alvorlig rusavhengighet. Formålet er å tilby hygieniske rammer for inntak av narkotika under tilsyn av helsepersonell for å redusere risikoen for overdosedødsfall og andre helseskader.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo endringene fordi dagens strenge krav til lokaler og krav om kommunal drift har fungert som barrierer for at flere kommuner etablerer brukerrom, til tross for et behov for slike tilbud.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en bredere tilgang til brukerrom gjennom private og ideelle aktører, og de som frykter at en utvidelse av målgruppen og senking av terskelen vil normalisere narkotikabruk og svekke tilbudet til de tyngste rusavhengige.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil kommuner få større frihet til å organisere rusomsorgen. Det kan føre til flere brukerrom, men også en debatt om hvorvidt tilbudet skal være forbeholdt de tyngste rusavhengige eller omfatte en bredere gruppe.
Slik har saken utviklet seg
Komiteen har behandlet forslaget og fremmet et endringsforslag som begrenser driftsadgangen til ideelle organisasjoner, i motsetning til regjeringens forslag om å åpne for private aktører generelt.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Innstilling
Å senke kravene for å øke tilgjengeligheten kan ifølge kritikere svekke den opprinnelige målrettingen mot de tyngste rusavhengige.
Verdt å følge med på: Den endelige behandlingen i Stortinget og hvordan kommunene vil benytte seg av muligheten til å inngå avtaler med ideelle organisasjoner.
Det viktigste i saken
- Regjeringen foreslår å gjøre det enklere for kommuner å etablere brukerrom.
- Forslaget innebærer unntak fra lokalkrav og utvidelse av målgruppen.
- Det foreslås å oppheve kravet om at kommunen selv må drifte brukerrommene.
- Et flertall i komiteen ønsker å begrense driftsadgangen til ideelle organisasjoner.
Mulige konsekvenser
- Flere kommuner kan etablere brukerrom som følge av forenklede krav.
- Driften av brukerrom kan i større grad bli overlatt til ideelle organisasjoner.
- Debatten om ruspolitisk retning og normalisering av narkotikabruk vil fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Flertallsforslag
Foreslått avArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreEndre helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunen kun kan inngå avtale om drift av brukerrom med ideelle organisasjoner.
BegrunnelseØnske om å styrke ideelle aktørers rolle i rusomsorgen.
Forskjell fra hovedforslagetBegrenser regjeringens forslag om å åpne for private aktører generelt.
Innst. 339 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avFremskrittspartiet og Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBeholde fokus på mennesker med langvarig narkotikaavhengighet i formålsparagrafen.
BegrunnelseØnske om å sikre at ordningen forblir målrettet mot de tyngste rusavhengige.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativ til regjeringens forslag om å endre målgruppedefinisjonen.
Innst. 339 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og Sp. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 65 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 43 for, 56 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200241 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200241 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200241 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200241
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.