Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo endringer i støtteprosessloven for å gjennomføre en revidert prosedyreforordning, som gir ESA utvidet myndighet til å kreve informasjon fra foretak og ilegge sanksjoner.
Næringskomiteen
Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 57 for · 44 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 57 for, 44 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Norske bedrifter kan møtes med strengere krav om informasjonsutlevering fra ESA i saker om offentlig støtte, og risikerer økonomiske sanksjoner ved manglende etterlevelse.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom et flertall som ønsker å harmonisere norske regler med EU for å sikre effektivitet og like konkurransevilkår, og et mindretall som frykter at dette gir ESA for mye...
Støtter lovendringene og innlemmelse av forordningen.
Partiet mener forordningen effektiviserer saksbehandlingen, sparer ressurser for ESA og norske myndigheter, og sikrer like konkurransevilkår i EØS-området. De anser dette som nødvendig for å modernisere regelverket og motvirke subsidiekappløp.
Støtter lovendringene og innlemmelse av forordningen.
Partiet mener forordningen effektiviserer saksbehandlingen, sparer ressurser for ESA og norske myndigheter, og sikrer like konkurransevilkår i EØS-området. De anser dette som nødvendig for å modernisere regelverket og motvirke subsidiekappløp.
Støtter lovendringene og innlemmelse av forordningen.
Partiet mener forordningen effektiviserer saksbehandlingen, sparer ressurser for ESA og norske myndigheter, og sikrer like konkurransevilkår i EØS-området. De anser dette som nødvendig for å modernisere regelverket og motvirke subsidiekappløp.
Går mot lovendringene og samtykke til innlemmelse.
Partiet mener forslaget innebærer en vesentlig og uakseptabel myndighetsoverføring til ESA, inkludert utvidet adgang til å pålegge opplysningsplikt og ilegge bøter. De mener saken burde vært behandlet som suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115.
Går mot lovendringene og samtykke til innlemmelse.
Partiet mener forslaget innebærer uakseptabel suverenitetsavståelse, svekker rettssikkerheten, griper inn i lokaldemokratiet ved å pålegge kommuner opplysningsplikt, og gir ESA for stor innflytelse over norske domstoler.
Går mot lovendringene og samtykke til innlemmelse.
Partiet mener forslaget innebærer uakseptabel suverenitetsavståelse, svekker rettssikkerheten, griper inn i lokaldemokratiet ved å pålegge kommuner opplysningsplikt, og gir ESA for stor innflytelse over norske domstoler.
Går mot lovendringene og samtykke til innlemmelse.
Partiet mener forslaget innebærer uakseptabel suverenitetsavståelse, svekker rettssikkerheten, griper inn i lokaldemokratiet ved å pålegge kommuner opplysningsplikt, og gir ESA for stor innflytelse over norske domstoler.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i støtteprosessloven for å gjennomføre en revidert prosedyreforordning for offentlig støtte. Formålet er å effektivisere saksbehandlingen hos ESA og norske myndigheter, samt sikre like konkurransevilkår i EØS-området. Mindretallet stemte imot forslaget med henvisning til bekymring for suverenitetsavståelse.
Stortinget har vedtatt endringer i støtteprosessloven, som regulerer hvordan saker om offentlig støtte behandles i Norge. Lovendringen gjennomfører en revidert prosedyreforordning fra EU, som også gjelder i EØS-området. Formålet med endringene er å effektivisere saksbehandlingen hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og norske myndigheter. Dette innebærer blant annet at ESA får utvidet myndighet til å kreve informasjon fra selskaper som mottar støtte, og adgang til å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt dersom selskaper ikke gir korrekt informasjon. Tilhengerne av forslaget mener dette er nødvendig for å sikre like konkurransevilkår for norske bedrifter i det indre markedet og for å redusere ressursbruken i klagesaker. Motstanderne av forslaget, bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, stemte imot fordi de mener lovendringen innebærer en uakseptabel suverenitetsavståelse. De uttrykte bekymring for at ESA og EFTA-domstolen får for stor myndighet over norske forhold, og mente saken burde vært behandlet som en suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115.
Hva er dette?
Støtteprosessloven er en norsk lov som regulerer saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte. Offentlig støtte er økonomiske fordeler gitt av staten eller kommuner til næringslivet, som må være i tråd med EØS-avtalens regler for å sikre rettferdig konkurranse.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gjennomføre EØS-relevante rettsakter som moderniserer prosedyrene for kontroll av offentlig støtte. Målet er å skape mer effektive prosesser og sikre at norske bedrifter har samme rammevilkår som konkurrenter i EU.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et flertall som ønsker å harmonisere norske regler med EU for å sikre effektivitet og like konkurransevilkår, og et mindretall som frykter at dette gir ESA for mye makt over norske forhold og utgjør en uakseptabel suverenitetsavståelse.
Hva betyr det?
For norske bedrifter betyr dette at de kan bli møtt med strengere krav om informasjonsutlevering fra ESA i saker om offentlig støtte, og at de risikerer økonomiske sanksjoner dersom de ikke etterlever disse kravene.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og innebærer en utvidelse av ESAs fullmakter i Norge.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-02 · Votering
Effektivisering av saksbehandling og like konkurransevilkår veies opp mot økt myndighetsoverføring til et overnasjonalt organ (ESA).
Verdt å følge med på: Hvordan ESA vil praktisere sin nye myndighet til å ilegge sanksjoner mot norske foretak.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i støtteprosessloven.
- ESA får utvidet myndighet til å kreve informasjon og ilegge sanksjoner.
- Formålet er å effektivisere saksbehandling og sikre like konkurransevilkår i EØS.
- Mindretallet mente saken innebar en uakseptabel suverenitetsavståelse.
Mulige konsekvenser
- Norske bedrifter kan oppleve strengere kontroll fra ESA.
- Saksbehandlingstiden for offentlig støtte kan bli mer effektiv.
- Økt rettslig harmonisering med EU-landene.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avNæringskomiteen
Hva forslaget ville gjøreGjennomføre revidert prosedyreforordning i norsk lov.
BegrunnelseEffektivisering av saksbehandling og like konkurransevilkår.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti (splittet: 1 for, 4 mot)
MotstandFremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti (splittet: 1 for, 4 mot)
Votering 27913
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200238 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200238 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200238 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.