Hva ble foreslått
Samtykke til innlemmelse av revidert prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen, men et alternativt forslag om å behandle saken etter Grunnloven § 115 fikk mest støtte blant mindretallet.
Næringskomiteen
Samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til
Foreslått av regjeringen
Tema
Innstillingens tilråding: Vedtatt 53 for · 48 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 53 for, 48 mot Vedtatt.
Innstillingens tilråding: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
ESA får direkte sanksjonsmyndighet overfor norske bedrifter ved brudd på opplysningsplikten, noe som kan medføre gebyrer basert på omsetning.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 48 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget
I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål: Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr.
Stemmer i salen: 48 for, 53 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto om hvorvidt myndighetsoverføringen til ESA var så inngripende at den krevde tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115.
Støtter innlemmelse av forordningen.
Partiet fremhever at det ikke er hensiktsmessig å avvente innlemmelse lenger, da forordningen er en av de eldste i EØS-etterslepet. De mener innlemmelse vil spare ressurser hos ESA og norske myndigheter, samt sikre like konkurransevilkår i EØS-området.
Ønsker behandling etter Grunnloven § 115 og krever reforhandling av tilpasningstekst.
Partiet mener myndighetsoverføringen ikke er «lite inngripende» og at den kumulative suverenitetsavståelsen er problematisk. De foreslår at saken behandles etter Grunnloven § 115 og ber regjeringen reforhandle en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen til nasjonale myndigheter.
Støtter innlemmelse av forordningen.
Partiet mener det er nødvendig for en velfungerende EØS-avtale at det er like konkurransevilkår i hele EØS-området og at håndhevingsorganene har samme virkemidler. De peker på at dagens situasjon med hyppige klager på støtte skaper usikkerhet og konkurranseulemper for norske bedrifter.
Motsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.
Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.
Motsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.
Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.
Motsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.
Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.
Støtter innlemmelse av forordningen.
Partiet fremhever at det ikke er et hensiktsmessig alternativ å fortsette å avvente innlemmelse av forordningen, og viser til behovet for like konkurransevilkår i EØS-området.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen. Dette gir EFTAs overvåkningsorgan (ESA) utvidet myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner mot foretak. Et mindretall ønsket å behandle saken etter Grunnloven § 115 grunnet bekymring for suverenitetsavståelse.
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen. Dette innebærer endringer i hvordan saker om offentlig støtte behandles. Formålet er å effektivisere saksbehandlingen hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og sikre like konkurransevilkår i EØS-området. De nye reglene gir ESA adgang til å avvise klager som ikke oppfyller visse krav, noe som er ment å frigjøre ressurser. Samtidig får ESA myndighet til å kreve informasjon fra selskaper og ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt dersom selskaper ikke gir nødvendig informasjon eller gir villedende opplysninger. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mente at myndighetsoverføringen var så omfattende at saken burde vært behandlet etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall, fremfor § 26 som krever alminnelig flertall. De fremmet forslag om å sende saken til Høyesterett for betenkning og å reforhandle tilpasningsteksten, men disse forslagene ble nedstemt.
Hva er dette?
Prosedyreforordningen for statsstøtte er et regelverk som fastsetter hvordan EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og nasjonale myndigheter skal behandle saker om offentlig støtte. Formålet er å hindre at myndigheter gir støtte til bedrifter på en måte som gir urettmessige konkurransefordeler i det indre marked.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å innlemme forordningen for å harmonisere regelverket med EU, redusere ressursbruken ved klagebehandling gjennom avvisningsadgang, og sikre at ESA har nødvendige verktøy for å håndheve statsstøttereglene effektivt.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt myndighetsoverføringen til ESA var så inngripende at den krevde tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115, eller om den kunne vedtas med alminnelig flertall etter § 26.
Hva betyr det?
Norske bedrifter må forholde seg til at ESA nå har direkte sanksjonsmyndighet ved brudd på opplysningsplikten i statsstøttesaker. Dette kan innebære gebyrer basert på omsetning.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok innlemmelsen med alminnelig flertall, noe som innebærer at ESA får utvidede fullmakter til å sanksjonere norske foretak.
- 2026-04-09 · Komitébehandling
- 2026-06-02 · Votering
Effektivisering av saksbehandling og like konkurransevilkår ble veid opp mot bekymring for suverenitetsavståelse og direkte sanksjonsmyndighet til et overnasjonalt organ.
Verdt å følge med på: Hvordan ESA i praksis vil benytte sin nye sanksjonsmyndighet overfor norske foretak og kommuner.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen.
- ESA får myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner direkte mot norske foretak.
- Et mindretall mente saken burde vært behandlet etter Grunnloven § 115 grunnet suverenitetsavståelse.
- Vedtaket ble fattet med alminnelig flertall.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandling av statsstøttesaker.
- Økt risiko for sanksjoner for norske foretak ved manglende oppfølging av informasjonskrav fra ESA.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Foreslått avFramstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Hva forslaget ville gjøreProp. 87 LS (2025–2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Foreslått avFramstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt:
Hva forslaget ville gjøreForelegge spørsmålet om myndighetsoverføring for Høyesterett.
BegrunnelseSikre konstitusjonell avklaring av myndighetsoverføringens omfang.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Voteringsresultat 27909- Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200237 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200237 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200237
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.