Hva ble foreslått
Endringer i barnevernsloven for å gi institusjoner utvidet adgang til grensesetting, bruk av fysisk makt i akutte situasjoner og begrensning av kontakt med omverdenen.
Familie- og kulturkomiteen
Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 89 for · 10 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 89 for, 10 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 89 for, 10 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Institusjoner får bedre verktøy for å beskytte barn i fare, mens hyppigere nemndskontroll innføres for å sikre at inngrepene er nødvendige og forsvarlige.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 89 for, 10 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 89 for, 10 mot og 70 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall I og resten av romertall II 90 for - 10 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) I I lov 18.
Stemmer i salen: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 151 for · 18 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket raskere innføring av nye tvangshjemler for å beskytte barn og samfunn.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for en grundig oppfølging av Stene II-utvalgets anbefalinger.
Arbeiderpartiet støtter forslagene om lovendringer for å beskytte barn på institusjon, men peker på at organisatoriske endringer som deling av Bufdir/Bufetat og innlemming av Oslo kommune må skje trinnvis og basert på grundige prosesser, i tråd med Stene II-utvalgets vurderinger.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for varsomhet ved bruk av inngrepshjemler.
Fremskrittspartiet støtter behovet for tydelige rammer og sikkerhet for barn som begår alvorlig kriminalitet, men understreker at utvidede inngrepshjemler må brukes med varsomhet, baseres på individuelle vurderinger og følges opp med evaluering av rettssikkerheten.
Støtter lovforslaget og etterlyser sterkere tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet.
Høyre mener dagens utfordringsbilde krever institusjonstilbud med tydelige rammer, høy faglig kompetanse og evne til å skjerme barn fra destruktive miljøer, og understreker behovet for sikkerhet kombinert med behandling og rehabilitering.
Motsetter seg forslaget om å senke terskelen for forlengelse av institusjonsopphold.
Sosialistisk Venstreparti mener at forlengelse av oppholdstiden fra 12 til 24 måneder og utelatelse av akuttvedtak fra beregningen svekker barnets rettssikkerhet, og viser til manglende faglig grunnlag for at lengre opphold gir bedre resultater.
Støtter lovforslaget, men krever styrket bemanning og fagkompetanse.
Miljøpartiet De Grønne mener økt handlingsrom for institusjonene må følges av styrket bemanning og tverrfaglig støtte for å unngå at økt bruk av tvang svekker tilliten og kvaliteten i tilbudet.
Motsetter seg forslaget om å utvide makstiden for institusjonsopphold.
Kristelig Folkeparti mener forslaget om å utvide oppholdstiden fra 12 til 24 måneder svekker rettssikkerheten, og krever obligatoriske opplæringsløp for ansatte før nye tvangshjemler tas i bruk.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i barnevernsloven for å gi institusjoner bedre verktøy til å beskytte barn som utsetter seg for alvorlig fare. Lovendringene gir utvidet adgang til grensesetting, bruk av fysisk makt i akutte situasjoner og begrensning av kommunikasjon. Samtidig innføres hyppigere nemndskontroll for å styrke barnas rettssikkerhet.
Barnevernsloven regulerer hvordan barnevernet skal ivareta barn som trenger hjelp eller beskyttelse. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven for å gi barnevernsinstitusjoner bedre verktøy til å beskytte barn som utsetter sin egen utvikling for alvorlig fare, for eksempel gjennom rus, kriminalitet eller vold. Lovendringene gir institusjonene tydeligere hjemler for å sette grenser, bruke fysisk makt i akutte situasjoner, og begrense barns tilgang til besøk eller internett når det er nødvendig for å hindre skade. For å balansere dette og ivareta barnas rettssikkerhet, innføres det krav om hyppigere kontroll av vedtakene i barneverns- og helsenemnda. Lovendringene er en del av en større satsing for å møte utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. Flere partier fremmet alternative forslag, blant annet om å utsette ikrafttredelse til en helhetlig gjennomgang av tvangsbruk er ferdig, eller å kreve et nasjonalt kompetanseløft først, men disse ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
Barnevernsloven er loven som regulerer barnevernets ansvar og oppgaver, inkludert når staten skal overta omsorgen for barn og hvilke tiltak som kan settes i verk for å beskytte barn mot omsorgssvikt eller skadelig atferd.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo endringene fordi en økende andel barn på institusjon har sammensatte utfordringer som rus, vold og kriminalitet, og fordi det er en bekymringsfull utvikling i barne- og ungdomskriminalitet som krever tydeligere rammer for institusjonene.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket raskere innføring av nye tvangshjemler for å beskytte barn og samfunn, og et mindretall som fryktet at økt bruk av tvang uten tilstrekkelig kompetanseheving eller helhetlig gjennomgang kunne svekke barnas rettssikkerhet og tillit til systemet.
Hva betyr det?
For barn i barnevernsinstitusjoner betyr dette at de kan oppleve strengere grensesetting og mer bruk av tvang i akutte situasjoner. Samtidig får de rett til hyppigere kontroll av vedtakene i barneverns- og helsenemnda, noe som skal sikre at inngrepene er nødvendige og forsvarlige.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet. Flere forslag om å utsette ikrafttredelse eller kreve ytterligere utredninger før endringene trer i kraft, ble nedstemt.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-04-27 · Høring
- 2026-06-11 · Votering
Lovendringene gir institusjonene mer makt til å bruke tvang for å beskytte barn, mot at barn får hyppigere rettslig kontroll av vedtakene.
Verdt å følge med på: Regjeringen skal evaluere endringene etter tre år, og det pågår et videre arbeid med å følge opp Stene-utvalgets rapport om organisering av barnevernet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i barnevernsloven for å gi institusjoner bedre verktøy til å beskytte barn i alvorlig fare.
- Institusjoner får utvidet adgang til grensesetting, fysisk makt og kommunikasjonsbegrensning.
- Det innføres hyppigere nemndskontroll for å styrke barnas rettssikkerhet.
- Lovendringene er en del av en større satsing for å møte utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet.
Mulige konsekvenser
- Institusjoner kan i større grad gripe inn overfor barn som utsetter seg for fare.
- Barn får hyppigere rettslig kontroll av vedtak om tvang.
- Det kan bli behov for økte ressurser til nemndene og rettshjelp.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innen første halvår 2027 følge opp Stene-utvalget, jf. rapporten Rapport fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern av 1. oktober 2025, gjennom å legge frem for Stortinget forslag til de nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for tvang og inngrep.
BegrunnelseRedusere tvangsbruk og styrke rettssikkerheten.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Voteringsresultat 28284- Forslag nr. 2 på vegne av SV. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at lovendringene vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 362 L (2025–2026) jf. Prop. 86 L (2025–2026), ikke trer i kraft før det er etablert et nasjonalt og forpliktende kompetanseløft i barnevernsinstitusjonene, herunder obligatoriske opplæringsløp som et styrket vergekurs eller tilsvarende program.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 på vegne av KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Grunde Almeland på vegne av Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at lovendringene etter Innst. 362 L (2025-2026) først trer i kraft etter en helhetlig gjennomgang av regelverket for bruk av tvang og inngrep overfor barn i barnevernsinstitusjoner, hvor det vurderes om bruken av tvang er er tilstrekkelig begrenset og i tråd med barns rettigheter og øvrige menneskerettslige forpliktelser.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 på vegne av MDG, KrF og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen igangsette en følgeevaluering av lovendringene for å påse at barnas rettssikkerhet og medvirkning er tilstrekkelig ivaretatt, og vurdering av om endringene bidrar til forsvarlig omsorg og å beskytte barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 på vegne av Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innen 1. april 2027 fremlegge en overordnet og konkret plan for omstillingen av barnevernets institusjonstilbud i tråd med Kvalitetsløftet, jf. Prop. 83 L (2024-2025), for å sikre mer fleksible institusjoner i hele landet til barns beste.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 6 på vegne av Sp. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200236 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200236 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200236 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.