Regjeringen foreslo endringer i barnevernsloven for å gi institusjoner bedre verktøy til å beskytte barn, inkludert utvidet adgang til tvang, lengre opphold og begrensninger i besøk og internett.
Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 89 for · 10 mot
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 89 for, 10 mot og 70 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Barn på institusjon kan oppleve strengere rammer og hyppigere bruk av inngrep. Hyppigere kontroll av vedtak skal sikre at tvangsbruken er nødvendig og forsvarlig.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 89 for, 10 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall I og resten av romertall II 90 for - 10 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) I I lov 18.
Stemmer i salen: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 151 for · 18 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om å gi institusjoner sterkere verktøy for å beskytte sårbare barn mot kriminalitet og skade, og bekymringen for at økt bruk av tvang kan svekke barnas...
Arbeiderpartiet støtter forslagene om lovendringer for å beskytte barn på institusjon, men peker på at organisatoriske endringer som deling av Bufdir/Bufetat og innlemming av Oslo kommune må skje trinnvis og basert på grundige prosesser, i tråd med Stene II-utvalgets vurderinger.
Høyre mener dagens utfordringsbilde krever institusjonstilbud med tydelige rammer, høy faglig kompetanse og evne til å skjerme barn fra destruktive miljøer, og understreker behovet for sikkerhet kombinert med behandling og rehabilitering.
Fremskrittspartiet støtter behovet for tydelige rammer og sikkerhet for barn som begår alvorlig kriminalitet, men understreker at utvidede inngrepshjemler må brukes med varsomhet, baseres på individuelle vurderinger og følges opp med evaluering av rettssikkerheten.
Sosialistisk Venstreparti mener at forlengelse av oppholdstiden fra 12 til 24 måneder og utelatelse av akuttvedtak fra beregningen svekker barnets rettssikkerhet, og viser til manglende faglig grunnlag for at lengre opphold gir bedre resultater.
Miljøpartiet De Grønne mener økt handlingsrom for institusjonene må følges av styrket bemanning og tverrfaglig støtte for å unngå at økt bruk av tvang svekker tilliten og kvaliteten i tilbudet.
Kristelig Folkeparti mener forslaget om å utvide oppholdstiden fra 12 til 24 måneder svekker rettssikkerheten, og krever obligatoriske opplæringsløp for ansatte før nye tvangshjemler tas i bruk.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i barnevernsloven for å gi institusjoner bedre verktøy til å beskytte barn som utsetter seg for alvorlig fare. Lovendringene åpner for lengre tvangsopphold og tydeliggjør institusjonenes adgang til å sette grenser, som å nekte besøk eller bruk av internett, for å hindre kriminalitet og skadelig utvikling.
Barnevernsloven regulerer hvordan staten og kommunene skal ivareta barn som trenger beskyttelse eller omsorg. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven for å gi barnevernsinstitusjoner bedre verktøy til å håndtere barn med sammensatte og alvorlige utfordringer, som rus, vold eller kriminalitet. Lovendringene innebærer blant annet at det blir lettere å forlenge institusjonsopphold utover tolv måneder, og at akuttopphold ikke lenger skal telle med i den maksimale oppholdstiden på 24 måneder. Videre får institusjonene tydeligere hjemler til å sette grenser for barn, for eksempel ved å nekte besøk eller bruk av internett og elektronisk kommunikasjon i inntil 14 dager når det er nødvendig for å hindre fare eller skade. Det åpnes også for at institusjoner kan bruke fysisk makt for å hindre at barn utsetter andre for alvorlig skade. Som et mottiltak for å ivareta barnas rettssikkerhet, innføres det hyppigere kontroll av vedtakene i barneverns- og helsenemnda. Lovendringene er en del av en større satsing for å møte utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminalitet.
Hva er dette?
Barnevernsloven er lovverket som styrer barnevernets arbeid med å beskytte barn mot omsorgssvikt og sikre at barn som trenger det, får nødvendig hjelp og omsorg. Loven setter rammene for hvilke tiltak barnevernet kan iverksette, inkludert plassering i institusjon og bruk av tvang.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi myndighetene ser en uønsket utvikling med mer alvorlig barne- og ungdomskriminalitet, og fordi mange barn på institusjon har sammensatte utfordringer som krever tydeligere rammer og bedre verktøy for beskyttelse.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om å gi institusjoner sterkere verktøy for å beskytte sårbare barn mot kriminalitet og skade, og bekymringen for at økt bruk av tvang kan svekke barnas rettssikkerhet og tillitsforholdet til de ansatte.
Hva betyr det?
For barn på barnevernsinstitusjon betyr dette at de kan oppleve strengere rammer og hyppigere bruk av inngrep som besøksforbud eller begrensninger i bruk av internett. Samtidig skal hyppigere kontroll av vedtakene sikre at tvangsbruken er nødvendig og forsvarlig.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok lovendringene som gir utvidede hjemler for tvang og inngrep, men med krav om hyppigere nemndskontroll som en rettssikkerhetsgaranti.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-04-27 · Høring
- 2026-06-11 · Votering
Lovendringene gir institusjonene mer makt til å gripe inn i barnas hverdag for å sikre trygghet, mot at barnas rettssikkerhet skal ivaretas gjennom hyppigere kontroll av vedtakene.
Verdt å følge med på: Regjeringen skal evaluere endringene etter tre år, og det pågår et videre arbeid med å utrede institusjonenes adgang til grensesetting.
Det viktigste i saken
- Lovendringene gir barnevernsinstitusjoner utvidet adgang til tvang og inngrep.
- Akuttopphold skal ikke lenger telle med i maksimal oppholdstid på 24 måneder.
- Institusjoner får hjemmel til å nekte besøk og internettbruk i inntil 14 dager.
- Hyppigere nemndskontroll innføres som rettssikkerhetsgaranti.
Mulige konsekvenser
- Institusjoner kan få bedre kontroll på situasjoner med alvorlig fare.
- Økt bruk av tvang kan utfordre tillitsforholdet mellom barn og ansatte.
- Hyppigere nemndskontroll kan føre til økt ressursbruk i nemndene.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innen første halvår 2027 følge opp Stene-utvalget, jf. rapporten Rapport fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern av 1. oktober 2025, gjennom å legge frem for Stortinget forslag til de nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for bruk av tvang og inngrep overfor barn i barnevernsinstitusjoner, med sikte på å redusere bruken av tvang, styrke rettssikkerheten og sikre at regelverket er i tråd med barns rettigheter og øvrige menneskerettslige forpliktelser, og framlegge forslag til endringer for Stortinget.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at lovendringene vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 362 L (2025–2026) jf. Prop. 86 L (2025–2026), ikke trer i kraft før det er etablert et nasjonalt og forpliktende kompetanseløft i barnevernsinstitusjonene, herunder obligatoriske opplæringsløp som et styrket vergekurs eller tilsvarende program.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Grunde Almeland på vegne av Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at lovendringene etter Innst. 362 L (2025-2026) først trer i kraft etter en helhetlig gjennomgang av regelverket for bruk av tvang og inngrep overfor barn i barnevernsinstitusjoner, hvor det vurderes om bruken av tvang er er tilstrekkelig begrenset og i tråd med barns rettigheter og øvrige menneskerettslige forpliktelser.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen igangsette en følgeevaluering av lovendringene for å påse at barnas rettssikkerhet og medvirkning er tilstrekkelig ivaretatt, og vurdering av om endringene bidrar til forsvarlig omsorg og å beskytte barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innen 1. april 2027 fremlegge en overordnet og konkret plan for omstillingen av barnevernets institusjonstilbud i tråd med Kvalitetsløftet, jf. Prop. 83 L (2024-2025), for å sikre mer fleksible institusjoner i hele landet til barns beste.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av SV. 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av MDG, KrF og V. 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av KrF. 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 6 for, 95 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av Sp. 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 75 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av Sp. 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 22 for, 79 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 54 for, 47 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200236 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200236 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200236 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.