Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å innføre en øvre beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging, for å begrense statens utgifter.
Justiskomiteen
Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging)
Foreslått av regjeringen
Lovvedtak 3, jf. lovvedtak 84: Vedtatt 142 for · 27 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 142 for, 27 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovvedtak 3, jf. lovvedtak 84: 142 for, 27 mot og 0 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 9 for · 0 mot
- SV 0 for · 9 mot
- Ap 53 for · 0 mot
- Sp 9 for · 0 mot
- MDG 0 for · 8 mot
- KrF 0 for · 7 mot
- V 0 for · 3 mot
- H 24 for · 0 mot
- FrP 47 for · 0 mot
Hva betyr det
Personer som har vært utsatt for strafforfølging uten å bli dømt, får en øvre grense for erstatning av økonomisk tap. Dette kan påvirke personer med svært høye inntekter.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 142 for, 27 mot. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 142 for, 27 mot og 0 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Lovens overskrift og loven i sin helhet 89 for - 12 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stemmer i salen: 89 for, 12 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 150 for · 19 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt stemte for. Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti stemte mot. Miljøpartiet De Grønne var delt.
Støtter forslaget om en øvre beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp for erstatning ved strafforfølging.
Partiet mener det er rimelig å sette en grense for statens objektive erstatningsansvar når det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetene. De understreker at ordningen fortsatt skal være en rettssikkerhetsgaranti, og at unntak for gjenåpningssaker ivaretar de mest alvorlige tilfellene.
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet mener at økende utgifter ikke er et tilstrekkelig argument for å fravike prinsippet om at samfunnet skal bære kostnadene ved uberettiget strafforfølging. De frykter at forslaget vil føre til komplekse prosesser der skadelidte må bevise uaktsomhet hos påtalemyndigheten.
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet viser til at strafforfølging er et inngrep foretatt i samfunnets interesse, og at uskyldige bør kompenseres fullt ut for tap de lider. De mener at prinsippet om at staten bærer risikoen for rettshåndhevelsen fortsatt bør være fundamentet for ordningen.
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet mener at det ikke er lagt frem en prinsipielt holdbar begrunnelse for å fravike prinsippene fra 2003-reformen, og at staten må bære ansvaret for skade de påfører uskyldige individer gjennom strafforfølging.
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet mener at det er statens ansvar å bøte på skaden som påføres individer når forutsetningen om straffskyld viser seg å ikke stemme, og at en beløpsgrense vil svekke rettssikkerheten.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å innføre en øvre beløpsgrense for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging. Grensen settes til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Formålet er å begrense statens utgifter til erstatning i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetenes side.
Straffeprosessloven regulerer hvordan straffesaker gjennomføres, inkludert regler for erstatning til personer som har vært utsatt for strafforfølging uten at det førte til domfellelse. Regjeringen foreslo å sette et tak på hvor mye staten skal betale i erstatning for økonomisk tap i slike saker. Taket er satt til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette betyr at staten begrenser sitt økonomiske ansvar i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra offentlige myndigheter. Forslaget ble vedtatt av Stortinget. Det er gjort unntak for tilfeller der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning av saken, for å ivareta rettssikkerheten i de mest alvorlige tilfellene.
Hva er dette?
Straffeprosessloven er loven som styrer hvordan politi og påtalemyndighet skal gå frem i straffesaker. Den inneholder også regler for når staten skal betale erstatning til personer som har vært siktet eller tiltalt, men som ikke blir dømt.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å begrense statens utgifter til erstatning i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra offentlige myndigheter, da det har vært en økning i krav om dekning av høye inntektstap.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt økende utgifter til erstatning er et tilstrekkelig argument for å fravike etablerte prinsipper for erstatning etter strafforfølging. Et flertall i komiteen mente opprinnelig at man ikke burde støtte forslaget, men loven ble likevel vedtatt i Stortinget.
Hva betyr det?
Personer som har vært utsatt for strafforfølging uten å bli dømt, vil nå ha en øvre grense for hvor mye de kan få i erstatning for økonomisk tap. Dette kan påvirke personer med svært høye inntekter som blir utsatt for langvarig strafforfølging.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget ble først møtt med motstand i komiteen, men ble senere vedtatt av Stortinget.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i straffeprosessloven.
- 2026-05-26 · Komitébehandling Justiskomiteen avga innstilling der et flertall ikke støttet forslaget.
- 2026-06-09 · Lovvedtak Stortinget vedtok loven.
Forslaget balanserer statens behov for å begrense utgifter mot individets rett til erstatning for økonomisk tap etter strafforfølging.
Verdt å følge med på: Hvordan beløpsgrensen praktiseres i fremtidige erstatningssaker.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en øvre beløpsgrense på 160 G for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging.
- Formålet er å begrense statens utgifter i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetene.
- Det er gjort unntak for tilfeller der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning av saken.
- Forslaget ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt.
Mulige konsekvenser
- Staten kan få reduserte utgifter til erstatning i saker med svært høye økonomiske tap.
- Personer med høye inntekter kan få lavere erstatning enn de ville fått under det tidligere regelverket.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 2 fra June Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet
Foreslått avArbeiderpartiet:
Hva forslaget ville gjøre§ 449 første ledd skal lyde: Et krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for Statens sivilrettsforvaltning, som avgjør kravet. Statens sivilrettsforvaltning skal innhente sakens dokumenter og kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Statens sivilrettsforvaltnings avgjørelse er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandFremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av A. Åpne kilde
- Forslag fra Arbeiderpartiet
Foreslått avArbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøreI Straffeprosessloven § 444 nytt tredje ledd skal lyde: Erstatning for økonomisk tap etter bestemmelsen her er begrenset til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen gjelder ikke der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning eller tilkjennes erstatning etter annet ledd. § 445 nytt annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 444 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for erstatning for økonomisk tap tilkjent etter bestemmelsen her. § 448 nytt annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 444 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for erstatning for økonomisk tap tilkjent etter bestemmelsen her. § 449 første ledd skal lyde: Et krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for Statens sivilrettsforvaltning , som avgjør kravet . Statens sivilrettsforvaltning skal innhente sakens dokumenter og kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Statens
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Rødt
MotstandFremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av A. Åpne kilde
- Forslag fra June Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt
Foreslått avArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt:
Hva forslaget ville gjøreLovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandVenstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av A, FrP, H, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200235 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200235 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200235 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200235 - Tredje behandling
Tredje behandling
Tredje behandling - Tredje behandling
Tredje behandling
Stortinget sak 200235 - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.