Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200235 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging)

Foreslått av regjeringen

Lovvedtak 3, jf. lovvedtak 84: Vedtatt 142 for · 27 mot

Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å innføre en øvre beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging.

Hva skjedde
Vedtatt – 142 for, 27 mot

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.

Lovvedtak 3, jf. lovvedtak 84: 142 for, 27 mot og 0 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 9 for · 0 mot
  • SV 0 for · 9 mot
  • MDG 0 for · 8 mot
  • Ap 53 for · 0 mot
  • Sp 9 for · 0 mot
  • V 0 for · 3 mot
  • KrF 0 for · 7 mot
  • H 24 for · 0 mot
  • FrP 47 for · 0 mot
Hva betyr det

For personer som krever erstatning for økonomisk tap etter strafforfølging, kan utbetalingen begrenses dersom tapet overstiger 160 G, med unntak for blant annet frifinnelse etter gjenåpning.

Voteringen

Lovvedtak 3, jf. lovvedtak 84 Vedtatt
142 for
27 mot

Faktisk voteringsresultat: 142 for, 27 mot. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Lovens overskrift og loven i sin helhet 89 for - 12 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stemmer i salen: 89 for, 12 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 150 for · 19 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt stemte for lovendringen, mens Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte mot.

Ap
Støtter forslaget om en øvre beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp for erstatning ved strafforfølging.

Partiet mener det er rimelig å sette en grense for statens objektive erstatningsansvar når det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetene. De understreker at ordningen fortsatt skal være en rettssikkerhetsgaranti, og at unntak for gjenåpningssaker ivaretar de mest alvorlige tilfellene.

FrP
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.

Partiet mener at økende utgifter ikke er et tilstrekkelig argument for å fravike prinsippet om at samfunnet skal bære kostnadene ved uberettiget strafforfølging. De frykter at forslaget vil føre til komplekse prosesser der skadelidte må bevise uaktsomhet hos påtalemyndigheten.

H
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.

Partiet viser til at strafforfølging er et inngrep foretatt i samfunnets interesse, og at uskyldige bør kompenseres fullt ut for tap de lider. De mener at prinsippet om at staten bærer risikoen for rettshåndhevelsen fortsatt bør være fundamentet for ordningen.

MDG
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.

Partiet mener at det ikke er lagt frem en prinsipielt holdbar begrunnelse for å fravike prinsippene fra 2003-reformen, og at staten må bære ansvaret for skade de påfører uskyldige individer gjennom strafforfølging.

KrF
Motsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.

Partiet mener at det er statens ansvar å bøte på skaden som påføres individer når forutsetningen om straffskyld viser seg å ikke stemme, og at en beløpsgrense vil svekke rettssikkerheten.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å innføre en øvre beløpsgrense for erstatning ved økonomisk tap etter strafforfølging. Grensen settes til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Formålet er å begrense statens utgifter til erstatning i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra offentlige myndigheter, samtidig som rettssikkerheten ivaretas.

Straffeprosessloven regulerer blant annet retten til erstatning når noen har vært utsatt for strafforfølging uten at det fører til domfellelse. Regjeringen foreslo å innføre en øvre beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for dekning av økonomisk tap i slike saker. Arbeiderpartiet støttet forslaget og understreket at staten fortsatt skal ta ansvar, men at det er rimelig med en øvre grense for utbetalinger på objektivt grunnlag. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti motsatte seg opprinnelig forslaget, med begrunnelse i at økende utgifter alene ikke er et tilstrekkelig argument for å fravike etablerte rettsprinsipper. Til tross for denne motstanden i komitebehandlingen, ble lovendringen til slutt vedtatt i Stortinget. Beløpsgrensen gjelder ikke der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning eller tilkjennes erstatning for tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straffen vedkommende senere blir idømt.

Hva er dette?

Straffeprosessloven er loven som regulerer hvordan straffesaker skal behandles, inkludert rettighetene til personer som blir etterforsket eller straffeforfulgt. Erstatningsordningen etter strafforfølging er en rettssikkerhetsgaranti som skal kompensere for økonomisk tap når staten har foretatt inngrep mot enkeltpersoner uten at det ender med domfellelse.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen ønsket å innføre en øvre grense for statens økonomiske ansvar i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra offentlige myndigheter, som svar på en økning i antall krav om dekning av store økonomiske tap.

Hovedkonflikt

Striden sto om hvorvidt staten bør sette en øvre økonomisk grense for erstatning i saker uten påvist myndighetsfeil. Flertallet i komiteen mente at økte utgifter ikke var et godt nok argument for å endre etablerte rettsprinsipper, mens Arbeiderpartiet mente det var rimelig med en øvre grense.

Hva betyr det?

For personer som har vært utsatt for strafforfølging og krever erstatning for økonomisk tap, betyr dette at utbetalingen kan bli begrenset dersom tapet overstiger 160 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller, da det er gjort unntak for blant annet frifinnelse etter gjenåpning.

Slik har saken utviklet seg

Lovendringen ble vedtatt, noe som innebærer at det nå er innført en beløpsgrense på 160 G for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging.

  1. 2026-03-27 · Lovforslag
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-18 · Vedtak

Avveiningen står mellom statens behov for å begrense utgifter til erstatning og individets rett til full kompensasjon for økonomisk tap etter uberettiget strafforfølging.

Verdt å følge med på: Hvordan beløpsgrensen praktiseres i saker som ikke faller inn under unntakene for gjenåpning.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt en øvre beløpsgrense på 160 G for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging.
  2. Formålet er å begrense statens utgifter i saker uten påvist myndighetsfeil.
  3. Det er gjort unntak for visse saker, som ved frifinnelse etter gjenåpning.
  4. Lovendringen ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt.

Mulige konsekvenser

  1. Statens utgifter til erstatning i straffesaker kan bli mer forutsigbare.
  2. Enkeltpersoner med svært store økonomiske tap kan få redusert erstatning sammenlignet med tidligere praksis.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 2 fra June Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet

    Foreslått avArbeiderpartiet:

    Hva forslaget ville gjøre§ 449 første ledd skal lyde: Et krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for Statens sivilrettsforvaltning, som avgjør kravet. Statens sivilrettsforvaltning skal innhente sakens dokumenter og kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Statens sivilrettsforvaltnings avgjørelse er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag fra Arbeiderpartiet

    Foreslått avArbeiderpartiet

    Hva forslaget ville gjøreI Straffeprosessloven § 444 nytt tredje ledd skal lyde: Erstatning for økonomisk tap etter bestemmelsen her er begrenset til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen gjelder ikke der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning eller tilkjennes erstatning etter annet ledd. § 445 nytt annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 444 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for erstatning for økonomisk tap tilkjent etter bestemmelsen her. § 448 nytt annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 444 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for erstatning for økonomisk tap tilkjent etter bestemmelsen her. § 449 første ledd skal lyde: Et krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for Statens sivilrettsforvaltning , som avgjør kravet . Statens sivilrettsforvaltning skal innhente sakens dokumenter og kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Statens

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag fra June Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt

    Foreslått avArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt:

    Hva forslaget ville gjøreForslaget om å ikke bifalle lovvedtaket ble fremmet, men lovvedtaket ble likevel vedtatt i senere voteringer.

    BegrunnelseDette forslaget reflekterte en prosessuell håndtering av lovvedtaket.

    Forskjell fra hovedforslagetDette var en del av den endelige behandlingen.

    Votering 28374
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200235
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200235
  4. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  5. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  6. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200235
  7. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  8. Votering etter andre behandling

    Votering etter andre behandling

    Stortinget sak 200235
  9. Tredje behandling

    Tredje behandling

    Tredje behandling
  10. Tredje behandling

    Tredje behandling

    Stortinget sak 200235
  11. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak