Endre krav til merking av feller til jegernummer og tillate bruk av drone som supplement til ettersøkshund. Et mindretallsforslag om strengere merking og varslingsplikt fikk ikke støtte.
Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid)
Saken er til behandling i Stortinget etter avgitt innstilling fra næringskomiteen.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Jegere får nye verktøy ved ettersøk, mens forvaltningen av feller blir mer anonymisert. Diskusjon om termiske siktemidler kan påvirke kommunal håndtering av skadefelling.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall 1 samt romertall II 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) I I lov 20.
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker enklere og mer operative regler for bruk av termiske siktemidler og hjelpemidler ved skadefelling.
De støtter at merking av fangstinnretninger gjøres med jegern
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet endringer i viltressursloven som regulerer merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt. Forslaget innebærer at feller skal merkes med jegernummer for anonymisering, og at droner tillates som et supplement til ettersøkshund. Det har vært uenighet om regulering av termiske siktemidler og krav til dispensasjon ved skadefelling.
Viltressursloven er en lov som regulerer jakt, fangst og felling av vilt i Norge. Stortinget har behandlet et forslag om endringer i denne loven. Forslaget innebærer to hovedendringer: For det første skal kravet til merking av feller endres fra navn og telefonnummer til et jegernummer. Dette gjøres for å anonymisere jegeren, samtidig som vilt- og politimyndigheter skal ha tilgang til Jegerregisteret for å kunne identifisere eieren. For det andre åpnes det for at jegere kan bruke drone som et supplement til godkjent ettersøkshund når de leter etter påskutt storvilt. Jegeren får her bevisbyrde og varslingsplikt. I behandlingen av saken har det oppstått debatt om andre forhold, spesielt knyttet til bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt og skadefelling av rovdyr. Flere partier er kritiske til departementets forslag om å kreve individuell dispensasjon for bruk av slike hjelpemidler, da de mener dette skaper unødvendig byråkrati for kommunene. Andre partier peker på at bruken av slike siktemidler må tilpasses internasjonale forpliktelser, som Bernkonvensjonen.
Hva er dette?
Viltressursloven er lovverket som regulerer hvordan jakt, fangst og felling av vilt skal foregå i Norge. Loven skal sikre at viltressursene forvaltes på en bærekraftig måte og ivareta dyrevelferd.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget er en oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget fra våren 2025, der Stortinget ba om endringer knyttet til merking av feller og bruk av moderne hjelpemidler ved ettersøk.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker enklere og mer operative regler for bruk av termiske siktemidler og hjelpemidler ved skadefelling, og de som vektlegger behovet for å følge internasjonale konvensjoner som Bernkonvensjonen.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil jegere få nye verktøy ved ettersøk, mens forvaltningen av feller blir mer anonymisert. Diskusjonen om termiske siktemidler kan føre til endringer i hvordan kommuner håndterer skadefelling av rovdyr.
Slik har saken utviklet seg
Saken har beveget seg fra departementets forslag til komitébehandling, hvor det er fremmet flere merknader og forslag om forskriftsendringer knyttet til termiske siktemidler.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
Balansen mellom effektivitet i jakt og skadefelling på den ene siden, og dyrevelferd samt internasjonale folkerettslige forpliktelser på den andre.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp Stortingets merknader om forskriftsendringer for termiske siktemidler.
Det viktigste i saken
- Forslag om å endre merking av feller til jegernummer for anonymisering.
- Forslag om å tillate bruk av drone ved ettersøk av storvilt.
- Debatt om bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt og skadefelling.
- Uenighet om krav til individuell dispensasjon for bruk av tekniske hjelpemidler.
Mulige konsekvenser
- Endret praksis for merking av feller og bruk av drone ved ettersøk.
- Mulige forskriftsendringer knyttet til termiske siktemidler etter Stortingets merknader.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Mindretallsforslag
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreKreve at feller merkes med både jegernummer og telefonnummer til viltmyndighetene.
BegrunnelseFor å gjøre det lettere for allmennheten å melde fra om skadde dyr i feller.
Forskjell fra hovedforslagetUtvidelse av hovedforslaget.
Innst. 343 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreKreve varsling av grunneier, politi og kommune før drone tas i bruk ved ettersøk.
BegrunnelseFor å redusere faren for misbruk av droner.
Forskjell fra hovedforslagetStrengere regulering enn hovedforslaget.
Innst. 343 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og MDG. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 83 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og Sp. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og KrF. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 84 for, 17 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200232 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200232 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200232 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.