Hva ble foreslått
Forslaget endrer viltressursloven ved å innføre merking av feller med jegernummer i stedet for navn, samt tillate bruk av droner som et supplement ved ettersøk av skadet storvilt.
Næringskomiteen
Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Saken er til behandling i Stortinget etter at næringskomiteen har avgitt sin innstilling.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Ved vedtak vil jegere kunne bruke droner ved ettersøk og må merke feller med jegernummer. Kommuner kan få endrede rammer for bruk av tekniske hjelpemidler ved skadefelling.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall 1 samt romertall II 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) I I lov 20.
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker enklere og mer effektive regler for bruk av tekniske hjelpemidler som termiske siktemidler og droner, og de som mener at slike regler må begrenses av...
Støtter lovforslaget om merking av feller og bruk av drone, men krever forenklinger i regelverk for skadefelling.
Støtter anonymisering av fangstperson ved bruk av jegernummer og bruk av drone ved ettersøk. Partiet er sterkt kritisk til departementets forslag om dispensasjonskrav for bruk av termiske siktemidler og andre hjelpemidler ved skadefelling, da de mener dette skaper unødig byråkrati og handlingslammelse.
Støtter lovforslaget om merking av feller og bruk av drone, og krever videreføring av lovlig bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt.
Støtter forslagene om jegernummer på feller og bruk av drone ved ettersøk. Sammen med FrP og Sp fremmer de forslag om at regjeringen må sikre videre lovlig bruk av termiske siktemidler til hjortejakt uten unødvendig byråkrati, i tråd med tidligere anmodningsvedtak.
Støtter krav om forenkling av regelverk for termiske siktemidler og skadefelling.
Senterpartiet er kritisk til departementets forslag om regulering av termiske siktemidler og dispensasjonskrav ved skadefelling. De mener dette strider mot Stortingets anmodningsvedtak, skaper økt byråkrati for kommunene og undergraver bestandsplaner.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for å tilpasse bruk av termiske siktemidler til folkerettslige forpliktelser.
Støtter departementets tilnærming og viser til at bruk av termiske siktemidler må skje innenfor rammene av Bernkonvensjonen. De anerkjenner bekymringen for byråkrati, men vektlegger behovet for god veiledning til kommunene fremfor en generell åpning som kan stride mot folkeretten.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for å tilpasse bruk av termiske siktemidler til folkerettslige forpliktelser.
Høyre deler Arbeiderpartiets syn på at bruk av termiske siktemidler må tilpasses Bernkonvensjonen. De ser viktigheten av å redusere byråkrati for kommunene, men viser til at statsråden har slått fast at en generell åpning ikke vil være i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.
Motsetter seg lovforslaget om dronebruk og krever strengere merking av feller.
Mener bruk av feller utgjør en risiko for dyrevelferden og krever at feller merkes med både jegernummer og telefonnummer til viltmyndighetene. De motsetter seg åpning for dronebruk da de frykter misbruk og at det ikke vil bedre dyrevelferden, samt uttrykker bekymring for at loven strider mot Bernkonvensjonen.
Motsetter seg lovforslaget om dronebruk og krever strengere merking av feller.
Deler bekymringen for dyrevelferd knyttet til feller og dronebruk. De mener lovforslaget om dronebruk kan føre til at jegere tar større sjanser, og at loven slik den er utformet er uforenlig med Bernkonvensjonen.
Motsetter seg lovforslaget om dronebruk og krever strengere merking av feller.
Mener bruk av feller og droner kan svekke dyrevelferden og at lovforslaget ikke er tilstrekkelig forankret i internasjonale forpliktelser som Bernkonvensjonen. De krever strengere krav til merking av feller og varslingsplikt ved bruk av droner.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget behandler endringer i viltressursloven som regulerer merking av feller og bruk av droner ved ettersøk av storvilt. Forslaget innebærer at feller skal merkes med jegernummer for anonymisering, og at droner tillates som et supplement ved ettersøk. Det er uenighet om krav til merking av feller, bruk av termiske siktemidler og dispensasjonskrav ved skadefelling av rovdyr.
Viltressursloven er loven som regulerer jakt, fangst og felling av vilt i Norge. Stortinget behandler nå endringer i denne loven som følger opp tidligere vedtak. Hovedpunktene i forslaget er å endre hvordan feller merkes, slik at jegerens navn anonymiseres ved bruk av et jegernummer, og å åpne for at jegere kan bruke droner som et hjelpemiddel når de skal finne igjen skadet storvilt. Det er også en omfattende debatt knyttet til bruk av termiske kikkertsikter ved hjortejakt og regler for skadefelling av rovdyr. Flere partier er kritiske til departementets forslag om strenge dispensasjonskrav for bruk av moderne hjelpemidler, da de frykter økt byråkrati og redusert effektivitet i kommunalt skadefellingsarbeid. Andre partier understreker at regelverket må være i tråd med internasjonale avtaler som Bernkonvensjonen.
Hva er dette?
Viltressursloven er den sentrale loven som styrer hvordan viltet i Norge forvaltes, inkludert regler for jakt, fangst og felling. Loven skal sikre en bærekraftig forvaltning og ivareta dyrevelferd.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget er fremmet for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2025, med mål om å forenkle merking av feller, tillate mer effektive ettersøksmetoder og avklare bruken av tekniske hjelpemidler i tråd med internasjonale forpliktelser.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker enklere og mer effektive regler for bruk av tekniske hjelpemidler som termiske siktemidler og droner, og de som mener at slike regler må begrenses av hensyn til dyrevelferd og internasjonale konvensjoner.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil jegere få lov til å bruke droner ved ettersøk av storvilt, og feller må merkes med jegernummer. Kommuner kan oppleve endringer i hvordan de får bruke tekniske hjelpemidler ved skadefelling.
Slik har saken utviklet seg
Saken har beveget seg fra departementets forslag til komitébehandling, hvor det er fremmet flere mindretallsforslag om mer liberale regler for tekniske hjelpemidler.
- 2026-03-27 · Lovforslag Prop. 64 L (2025-2026) fremmes for Stortinget.
- 2026-05-26 · Innstilling Næringskomiteen avgir Innst. 343 L (2025-2026) med merknader og forslag.
- 2026-06-04 · Behandling Første behandling i Stortinget.
Balansen mellom effektiv jaktforvaltning og kommunal handlefrihet på den ene siden, og strenge krav til dyrevelferd og folkerettslig etterlevelse på den andre.
Verdt å følge med på: Hvordan Stortinget endelig vedtar forskriftsfullmaktene og om regjeringen må justere forskriftene for å møte kritikken om byråkrati.
Det viktigste i saken
- Forslag om å merke feller med jegernummer for anonymisering.
- Forslag om å tillate bruk av drone ved ettersøk av storvilt.
- Debatt om bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt.
- Uenighet om dispensasjonskrav for skadefelling av rovdyr.
Mulige konsekvenser
- Endret praksis for jegere ved ettersøk og merking av feller.
- Mulig økt byråkrati for kommuner ved skadefelling dersom dispensasjonskrav opprettholdes.
- Juridiske avklaringer knyttet til Norges forpliktelser under Bernkonvensjonen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Innstilling
Foreslått avNæringskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre viltressursloven for merking av feller og bruk av drone.
BegrunnelseOppfølging av anmodningsvedtak.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag.
Innst. 343 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og MDG. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 83 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og Sp. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og KrF. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 84 for, 17 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200232 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200232 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200232 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.