Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200231 KI-genererte forklaringer
Helse- og omsorgskomiteen ·

Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester)

Foreslått av regjeringen
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å lovfeste pasienters rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner under undersøkelse og behandling, samt pålegge helsepersonell og virksomheter en plikt til å sikre medvirkning.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Pasienter får en tydeligere lovfestet rett til støttepersoner for økt trygghet, mens helsepersonell får klarere rammer for når unntak fra retten kan gjøres.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Det var ingen reell konflikt i saken; komiteen var enstemmig om forslaget, selv om enkelte partier hadde merknader om prosessen og lovverkets struktur.

Ap
Støtter lovforslaget som en viktig presisering.

Partiet står bak komiteens samlede merknader om at forslaget styrker pasientenes medvirkning, rettssikkerhet og trygghet. De understreker at unntak fra retten må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.

FrP
Støtter lovforslaget og understreker behovet for en tydeligere lovforankring.

Partiet mener pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.

H
Støtter lovforslaget og understreker behovet for en tydeligere lovforankring.

Partiet viser til at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.

R
Støtter lovforslaget, men mener det burde vært en del av en totalrevisjon.

Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.

SV
Støtter lovforslaget, men mener det burde vært en del av en totalrevisjon.

Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.

Sp
Støtter lovforslaget, men mener det burde vært en del av en totalrevisjon.

Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.

MDG
Støtter lovforslaget som en viktig presisering.

Partiet står bak komiteens samlede merknader om at forslaget styrker pasientenes medvirkning, rettssikkerhet og trygghet. De understreker at unntak fra retten må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.

KrF
Støtter lovforslaget og understreker behovet for en tydeligere lovforankring.

Partiet viser til at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å lovfeste pasienters rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner under undersøkelse og behandling. Formålet er å styrke pasienters trygghet og medvirkning, samt å gi helsepersonell klarere retningslinjer. Lovendringen presiserer gjeldende rett og gjelder alle helse- og omsorgstjenester.

Pasient- og brukerrettighetsloven er loven som regulerer hvilke rettigheter pasienter har i møte med helsevesenet. Stortinget har vedtatt endringer i denne loven for å tydeliggjøre at pasienter har rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner når de mottar helse- og omsorgstjenester. Dette er en presisering av rettigheter som allerede eksisterer i praksis, men som nå får en sterkere lovforankring. Lovendringen innebærer at helsepersonell og virksomheter får en plikt til å legge til rette for dette. Det kan kun gjøres unntak fra denne retten dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre helsehjelpen på en forsvarlig måte. Lovendringen gjelder generelt for alle helse- og omsorgstjenester, inkludert svangerskap, fødsel og barseltid.

Hva er dette?

En lovendring som presiserer pasienters rett til å ha med seg pårørende eller andre støttepersoner i møte med helse- og omsorgstjenesten.

Hvorfor kom forslaget?

For å sikre at pasienter får nødvendig støtte, spesielt i krevende situasjoner, og for å unngå at uklare regler fører til at pasienter nektes støtte, slik erfaringer fra pandemien viste.

Hovedkonflikt

Det er ingen reell konflikt i saken; komiteen er enstemmig om forslaget, selv om enkelte partier har merknader om at lovendringen burde kommet tidligere eller vært en del av en større revisjon.

Hva betyr det?

Pasienter får en tydeligere lovfestet rett til å ha med seg støttepersoner, noe som kan gi økt trygghet i møte med helsevesenet. Helsepersonell får samtidig klarere rammer for når unntak fra denne retten kan gjøres.

Slik har saken utviklet seg

Lovforslaget ble fremmet av regjeringen, behandlet i Helse- og omsorgskomiteen, og vedtatt av Stortinget.

  1. 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
  2. 2026-05-26 · Innstilling Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling og anbefalte vedtak.
  3. 2026-06-03 · Behandling Stortinget behandlet saken.

Lovendringen balanserer pasientens rett til støtte mot helsepersonells behov for å kunne gjennomføre forsvarlig helsehjelp, der unntak kan gjøres ved behov.

Verdt å følge med på: Hvordan virksomhetene i praksis følger opp plikten til å sikre medvirkning og retten til støtteperson.

Det viktigste i saken

  1. Pasienter får en lovfestet rett til å ha med seg støttepersoner ved undersøkelse og behandling.
  2. Helsepersonell og virksomheter får en plikt til å sikre medvirkning.
  3. Unntak fra retten til støtteperson kan kun gjøres dersom det er nødvendig for forsvarlig helsehjelp.
  4. Lovendringen er en presisering av gjeldende rett og gjelder alle helse- og omsorgstjenester.

Mulige konsekvenser

  1. Pasienter kan oppleve økt trygghet og bedre medvirkning i møte med helsevesenet.
  2. Helsepersonell får klarere retningslinjer for håndtering av støttepersoner.
  3. Kan føre til flere klager dersom pasienter opplever at retten ikke blir oppfylt.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Lovforslag

    Foreslått avRegjeringen

    Hva forslaget ville gjøreLovfeste rett til støtteperson og plikt til medvirkning.

    BegrunnelseStyrke pasientrettigheter og gi klarere retningslinjer.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Innst. 344 L (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200231
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200231
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200231
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak