Hva ble foreslått
Lovfeste pasienters rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner ved undersøkelse og behandling, samt lovfeste plikten for helsepersonell og virksomheter til å sikre pasientmedvirkning.
Helse- og omsorgskomiteen
Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Pasienter får en styrket rett til å ha med seg støttepersoner i møte med helsevesenet, noe som kan gi økt trygghet, med mindre det er uforsvarlig for tjenesteytingen.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det er bred enighet om lovendringen, men Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har kritisert regjeringen for lang saksbehandlingstid.
Støtter lovforslaget og understreker behovet for en tydeligere lovforankring.
Partiet mener pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.
Støtter lovforslaget og understreker behovet for en tydeligere lovforankring.
Partiet viser til at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.
Støtter lovforslaget og understreker behovet for en tydeligere lovforankring.
Partiet viser til at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.
Støtter lovforslaget, men mener det burde vært en del av en totalrevisjon.
Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.
Støtter lovforslaget, men mener det burde vært en del av en totalrevisjon.
Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.
Støtter lovforslaget, men mener det burde vært en del av en totalrevisjon.
Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.
Støtter lovforslaget som en viktig presisering.
Partiet står bak komiteens samlede merknader om at forslaget styrker pasientenes medvirkning, rettssikkerhet og trygghet. De understreker at unntak fra retten må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.
Støtter lovforslaget som en viktig presisering.
Partiet står bak komiteens samlede merknader om at forslaget styrker pasientenes medvirkning, rettssikkerhet og trygghet. De understreker at unntak fra retten må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å lovfeste pasienters rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner under helse- og omsorgstjenester. Lovendringen presiserer at unntak fra denne retten kun kan gjøres når det er nødvendig for forsvarlig tjenesteyting, og lovfester samtidig en plikt for helsepersonell og virksomheter til å sikre pasienters medvirkning.
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter rett til å medvirke i egen behandling. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven, samt i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven, for å tydeliggjøre retten til å ha med seg selvvalgte støttepersoner når helse- og omsorgstjenester gis. Formålet er å styrke pasientsikkerheten og gi helsepersonell klarere retningslinjer. Lovendringen innebærer at pasienter har en rett til å ha med støttepersoner, og at unntak fra denne retten kun kan gjøres dersom det er strengt nødvendig for å kunne gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det lovfestes også en plikt for helsepersonell og virksomheter til å sørge for at pasienter får medvirke ved gjennomføring av tjenestene. Bakgrunnen for saken er blant annet erfaringer fra koronapandemien, hvor mange opplevde begrensninger i muligheten til å ha med seg pårørende eller støttepersoner, for eksempel under fødsel.
Hva er dette?
Pasient- og brukerrettighetsloven er en norsk lov som regulerer rettighetene til pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre at alle får nødvendig helsehjelp og at pasienter blir behandlet med respekt og får medvirke i egen behandling.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp et tidligere stortingsvedtak og for å sikre at pasienter ikke blir nektet støttepersoner uten saklig grunn, etter at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel.
Hovedkonflikt
Det er bred enighet om selve lovendringen, men det har vært politisk kritikk fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mot at det har tatt for lang tid fra Stortinget vedtok forslaget i 2022 til regjeringen fremmet lovendringen.
Hva betyr det?
For pasienter betyr dette en styrket rett til å ha med seg en støtteperson i møte med helsevesenet, noe som kan gi økt trygghet. For helsepersonell betyr det at de må legge til rette for dette, med mindre det er uforsvarlig.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt av en samlet komité, som understreket at unntak fra retten til støtteperson må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.
- 2022-05 · Stortingsvedtak
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Innstilling
- 2026-06-04 · Vedtak
Lovendringen balanserer pasientens rett til støtte mot helsepersonellets behov for å kunne gjennomføre forsvarlig helsehjelp, inkludert hensyn til smittevern og drift.
Verdt å følge med på: Hvordan virksomhetene i praksis følger opp den nye lovfestede plikten til å sikre medvirkning.
Det viktigste i saken
- Pasienter får en lovfestet rett til å ha med seg støttepersoner ved undersøkelse og behandling.
- Unntak fra retten kan kun gjøres dersom det er nødvendig for forsvarlig tjenesteyting.
- Helsepersonell og virksomheter får en lovfestet plikt til å sikre pasientmedvirkning.
- Lovendringen er en oppfølging av Stortingets vedtak fra 2022 om å styrke kvinners rettigheter under svangerskap og fødsel.
Mulige konsekvenser
- Økt trygghet for pasienter og pårørende i møte med helsevesenet.
- Klarere retningslinjer for helsepersonell ved håndtering av støttepersoner.
- Potensielt flere klagesaker dersom pasienter opplever at retten ikke blir oppfylt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avHelse- og omsorgskomiteen
Hva forslaget ville gjøreLovfeste retten til støtteperson og plikten til å sikre medvirkning.
BegrunnelseStyrke pasienters rettigheter og trygghet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve lovforslaget som ble vedtatt.
Innst. 344 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200231 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200231 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200231 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200231
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.