Regjeringen foreslo å lovfeste pasienters rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner under undersøkelse og behandling, samt pålegge helsepersonell og virksomheter en plikt til å sikre medvirkning.
Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester)
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Pasienter får en tydeligere lovfestet rett til støttepersoner for økt trygghet, mens helsepersonell får klarere rammer for når unntak fra retten kan gjøres.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var ingen reell konflikt i saken; komiteen var enstemmig om forslaget, selv om enkelte partier hadde merknader om prosessen og lovverkets struktur.
Partiet står bak komiteens samlede merknader om at forslaget styrker pasientenes medvirkning, rettssikkerhet og trygghet. De understreker at unntak fra retten må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.
Partiet mener pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.
Partiet viser til at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.
Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.
Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.
Partiet viser til Kreftforeningens innspill om at lovendringen burde vært en del av totalrevisjonen av pasient- og brukerrettighetsloven. De støtter departementets presiseringer om unntak og rekkevidde, og uttrykker tilfredshet med at retten til støtteperson også presiseres til å gjelde ved livets slutt.
Partiet står bak komiteens samlede merknader om at forslaget styrker pasientenes medvirkning, rettssikkerhet og trygghet. De understreker at unntak fra retten må bygge på en konkret forsvarlighetsvurdering og ikke rutine.
Partiet viser til at pandemien avdekket svakheter i kvinners mulighet til å ha med følge under fødsel. De mener det er kritikkverdig at det har tatt lang tid å følge opp Stortingets vedtak fra 2022, men ser positivt på at regjeringen nå fremmer forslaget som et viktig gjennomslag for kvinners trygghet.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å lovfeste pasienters rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner under undersøkelse og behandling. Formålet er å styrke pasienters trygghet og medvirkning, samt å gi helsepersonell klarere retningslinjer. Lovendringen presiserer gjeldende rett og gjelder alle helse- og omsorgstjenester.
Pasient- og brukerrettighetsloven er loven som regulerer hvilke rettigheter pasienter har i møte med helsevesenet. Stortinget har vedtatt endringer i denne loven for å tydeliggjøre at pasienter har rett til å ha med seg selvvalgte støttepersoner når de mottar helse- og omsorgstjenester. Dette er en presisering av rettigheter som allerede eksisterer i praksis, men som nå får en sterkere lovforankring. Lovendringen innebærer at helsepersonell og virksomheter får en plikt til å legge til rette for dette. Det kan kun gjøres unntak fra denne retten dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre helsehjelpen på en forsvarlig måte. Lovendringen gjelder generelt for alle helse- og omsorgstjenester, inkludert svangerskap, fødsel og barseltid.
Hva er dette?
En lovendring som presiserer pasienters rett til å ha med seg pårørende eller andre støttepersoner i møte med helse- og omsorgstjenesten.
Hvorfor kom forslaget?
For å sikre at pasienter får nødvendig støtte, spesielt i krevende situasjoner, og for å unngå at uklare regler fører til at pasienter nektes støtte, slik erfaringer fra pandemien viste.
Hovedkonflikt
Det er ingen reell konflikt i saken; komiteen er enstemmig om forslaget, selv om enkelte partier har merknader om at lovendringen burde kommet tidligere eller vært en del av en større revisjon.
Hva betyr det?
Pasienter får en tydeligere lovfestet rett til å ha med seg støttepersoner, noe som kan gi økt trygghet i møte med helsevesenet. Helsepersonell får samtidig klarere rammer for når unntak fra denne retten kan gjøres.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble fremmet av regjeringen, behandlet i Helse- og omsorgskomiteen, og vedtatt av Stortinget.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
- 2026-05-26 · Innstilling Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling og anbefalte vedtak.
- 2026-06-03 · Behandling Stortinget behandlet saken.
Lovendringen balanserer pasientens rett til støtte mot helsepersonells behov for å kunne gjennomføre forsvarlig helsehjelp, der unntak kan gjøres ved behov.
Verdt å følge med på: Hvordan virksomhetene i praksis følger opp plikten til å sikre medvirkning og retten til støtteperson.
Det viktigste i saken
- Pasienter får en lovfestet rett til å ha med seg støttepersoner ved undersøkelse og behandling.
- Helsepersonell og virksomheter får en plikt til å sikre medvirkning.
- Unntak fra retten til støtteperson kan kun gjøres dersom det er nødvendig for forsvarlig helsehjelp.
- Lovendringen er en presisering av gjeldende rett og gjelder alle helse- og omsorgstjenester.
Mulige konsekvenser
- Pasienter kan oppleve økt trygghet og bedre medvirkning i møte med helsevesenet.
- Helsepersonell får klarere retningslinjer for håndtering av støttepersoner.
- Kan føre til flere klager dersom pasienter opplever at retten ikke blir oppfylt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Lovforslag
Foreslått avRegjeringen
Hva forslaget ville gjøreLovfeste rett til støtteperson og plikt til medvirkning.
BegrunnelseStyrke pasientrettigheter og gi klarere retningslinjer.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Innst. 344 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200231 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200231 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200231 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200231
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.