Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, samt innføre hjemmel for å begrense dekning av advokatutgifter i studentsaker.
Utdannings- og forskningskomiteen
Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i tråd med komiteens tilråding.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Institusjonene kan nå selv vurdere nivået på studieavgiften for å rekruttere internasjonale studenter, og det kan innføres et tak på dekning av advokatutgifter i disiplinærsaker.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall I samt romertall II og III 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) I I lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: § 2-6 første ledd andre punktum oppheves. § 4-6 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Styret selv kan bestemme at prorektor overtar dersom valgt rektor fratrer vervet . § 5-2 skal lyde: § 5-2 Delegering Styret kan delegere avgjørelsesmyndigheten til andre ved i...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto primært om hvorvidt man skulle fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Støtter forslagene om å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift for tredjelandsstudenter og innføre et tak for dekning av advokatutgifter.
Partiet mener det er riktig å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift for å styrke rekrutteringen av internasjonal kompetanse, da dagens nivå gjør at norske institusjoner priser seg ut. Når det gjelder advokatutgifter, støtter de regjeringens forslag om et tak for å sikre en kostnadseffektiv ordning som ikke virker prosessdrivende, samtidig som studentenes rettssikkerhet ivaretas.
Støtter økt fleksibilitet i fastsettelse av studieavgift, men uttrykker bekymring for finansieringen.
Partiet mener økt fleksibilitet i studieavgiften er hensiktsmessig for å styrke rekrutteringen til viktige fagområder som teknologi og realfag. De understreker imidlertid at økt fleksibilitet uten økte bevilgninger kan føre til krevende lokale prioriteringer og at institusjonene selv må håndtere inntektsbortfall, noe som krever tett oppfølging av kvalitet og bredde i utdanningstilbudet.
Stemmer mot fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift, men støtter tak på advokatutgifter.
Partiet mener fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift er uvettig bruk av offentlige midler og i praksis en subsidiering av tredjelandsstudenter. De mener institusjonene ikke bør pålegges dette uten kompensasjon. De støtter derimot forslaget om en øvre grense for dekning av advokatutgifter for å sikre bedre kostnadskontroll og forutsigbarhet.
Støtter fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Partiet viser til at innføringen av studieavgift førte til at utenlandsstudenter uteble og at studietilbud ble kuttet, særlig i distriktene. De mener det er positivt å fjerne kravet om kostnadsdekkende avgift for å bygge ned barrierer for å studere i Norge og for å verne om gratisprinsippet.
Stemmer mot fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift, men støtter tak på advokatutgifter.
Partiet er kritisk til å fjerne kravet om kostnadsdekkende skolepenger, da de frykter at universiteter og høyskoler vil bli presset til å subsidiere studieplasser over egne driftsbudsjett, noe som kan svekke kjerneoppgaver. De støtter imidlertid regjeringens forslag om et tak for dekning av advokatutgifter for å sikre en kostnadseffektiv ordning.
Støtter fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Partiet viser til at innføringen av studieavgift ble møtt med massiv motstand og førte til negative konsekvenser som færre utenlandsstudenter og kutt i studietilbud. De mener det er positivt å fjerne kravet for å styrke fagmiljøer og studentmiljøer.
Støtter fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Partiet viser til at innføringen av studieavgift førte til at utenlandsstudenter uteble og at studietilbud ble kuttet. De mener det er positivt å fjerne kravet om kostnadsdekkende avgift for å bygge ned barrierer for å studere i Norge og for å verne om gratisprinsippet.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i universitets- og høyskoleloven som fjerner kravet om kostnadsdekkende studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Institusjonene kan nå selv vurdere nivået på egenbetalingen. Lovendringen innfører også en hjemmel for å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker om uskikkethet, utestenging og bortvisning.
Universitets- og høyskoleloven regulerer driften av høyere utdanning i Norge, inkludert regler for studieavgift, studenters rettigheter og institusjonenes styring. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. Den viktigste endringen er at kravet om at studieavgiften for studenter fra land utenfor EØS og Sveits må være kostnadsdekkende, fjernes. Dette betyr at utdanningsinstitusjonene nå står friere til å selv vurdere nivået på studieavgiften, for eksempel for å tiltrekke seg studenter med kompetanse Norge har behov for. Videre er det vedtatt en endring som gir hjemmel til å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i saker som gjelder uskikkethet, utestenging eller bortvisning av studenter. Formålet er å sikre bedre kostnadskontroll og forutsigbarhet i slike saker, samtidig som studentenes rettssikkerhet skal ivaretas. Det ble også vedtatt flere mindre tekniske endringer i loven.
Hva er dette?
Universitets- og høyskoleloven er hovedloven som styrer hvordan universiteter og høyskoler i Norge skal drives, inkludert regler for opptak, eksamen, studenters rettigheter og institusjonenes finansiering.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gi utdanningsinstitusjonene større handlingsrom til å rekruttere studenter fra land utenfor EØS, etter at innføringen av obligatorisk kostnadsdekkende studieavgift førte til en kraftig nedgang i antall internasjonale studenter. I tillegg ønsket regjeringen å begrense kostnadene knyttet til advokatbistand i studentsaker, da dagens ordning ble vurdert som prosessdrivende.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært om hvorvidt man skulle fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift. Motstanderne mente dette ville føre til at norske skattebetalere subsidierer utdanning for internasjonale studenter, mens tilhengerne mente det var nødvendig for å sikre rekruttering av viktig kompetanse.
Hva betyr det?
For utdanningsinstitusjonene betyr dette at de kan tilpasse studieavgiften for å konkurrere om internasjonale studenter. For studenter som havner i disiplinærsaker, betyr det at det kan bli innført en øvre grense for hvor mye advokatutgifter som dekkes av det offentlige.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok regjeringens forslag om å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift og innføre en øvre grense for advokatutgifter.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-19 · Innstilling
- 2026-06-01 · Votering
Valget sto mellom å opprettholde et prinsipp om at internasjonale studenter skal dekke egne kostnader, eller å gi institusjonene fleksibilitet til å redusere avgiften for å tiltrekke seg studenter.
Verdt å følge med på: Hvordan de enkelte utdanningsinstitusjonene velger å fastsette sine studieavgifter fremover, og om dette fører til økt rekruttering av internasjonale studenter.
Det viktigste i saken
- Kravet om kostnadsdekkende studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits er fjernet.
- Utdanningsinstitusjonene kan nå selv vurdere nivået på studieavgiften.
- Det er innført hjemmel for å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker.
- Endringene skal bidra til bedre rekruttering av internasjonal kompetanse og bedre kostnadskontroll.
Mulige konsekvenser
- Institusjonene kan få økt fleksibilitet til å tiltrekke seg internasjonale studenter.
- Institusjonene kan oppleve økonomisk press dersom de velger å sette ned studieavgiften uten økte bevilgninger.
- Studenter kan få en øvre grense for dekning av advokatutgifter i disiplinærsaker.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avUtdannings- og forskningskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre universitets- og høyskoleloven for å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift og innføre hjemmel for tak på advokatutgifter.
BegrunnelseSikre rekruttering av internasjonal kompetanse og bedre kostnadskontroll.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Senterpartiet
Voteringsresultater
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200229 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200229 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200229 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200229 - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200229
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.