Regjeringen foreslo endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr for å gi Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) myndighet til å innhente opplysninger ved helsekriser.
Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 86 for · 15 mot
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 86 for, 15 mot og 68 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Norske legemiddelaktører må forberede seg på at de i gitte krisesituasjoner kan bli pålagt å rapportere direkte til EMA, noe som gir bedre oversikt, men også nye rapporteringsplikter.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 86 for, 15 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall III § 1 første ledd forordning (EU) 2024/1860 og andre ledd forordning (EU) 2024/1860 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) I I lov 4.
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Fremskrittspartiet støttet forslaget, mens Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte imot fullmaktene til EMA med henvisning til nasjonal kontroll.
Partiet fremmer tilrådingen om lovendringene sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, og understreker viktigheten av internasjonalt samarbeid for å håndtere globale avhengigheter og styrke tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr i en krisesituasjon.
Partiet mener økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for legemidler og helseberedskap. De anerkjenner at saken innebærer en begrenset myndighetsoverføring til EMA, men mener den er lite inngripende og avgrenset til folkehelsekriser. De understreker samtidig behovet for økt nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr.
Partiet fremmer tilrådingen om lovendringene og støtter tiltakene for å styrke forsyningssikkerheten gjennom internasjonalt samarbeid.
Partiet støtter bedre informasjonstilgang, men motsetter seg at EMA får myndighet til å pålegge innhenting av opplysninger direkte. De mener forslagene svekker demokratisk forankring og rettssikkerhet, og at lokal beredskap er viktigere. De støtter kun forlengelse av overgangsordningen.
Partiet støtter bedre tilgang til informasjon om forsyningssituasjonen, men motsetter seg at EMA får myndighet til å pålegge innhenting av opplysninger direkte. De mener dette svekker demokratisk forankring og rettssikkerhet, og at lokal beredskap er viktigere enn internasjonale systemer. De støtter kun forlengelse av overgangsordningen.
Partiet støtter bedre informasjonstilgang, men motsetter seg at EMA får myndighet til å pålegge innhenting av opplysninger direkte. De mener dette svekker demokratisk forankring og at nasjonal beredskap må prioriteres. De støtter forlengelse av overgangsordningen for medisinsk utstyr.
Partiet fremmer tilrådingen om lovendringene og støtter tiltakene for å styrke forsyningssikkerheten gjennom internasjonalt samarbeid.
Partiet fremmer tilrådingen om lovendringene og støtter tiltakene for å styrke forsyningssikkerheten gjennom internasjonalt samarbeid.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr for å gjennomføre nye EU-forordninger om beredskap mot grensekryssende helsetrusler. Lovendringene gir Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) utvidet myndighet til å innhente informasjon om forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr i krisesituasjoner.
Saken gjelder endringer i norsk lovverk for å innlemme fire EU-forordninger i EØS-avtalen. Formålet med forordningene er å styrke samarbeidet i Europa ved alvorlige grensekryssende helsetrusler, som for eksempel pandemier. Lovendringene innebærer at Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) får myndighet til å innhente informasjon direkte fra aktører i Norge om forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr når EU erklærer en folkehelsekrise eller en større hendelse. Regjeringen foreslo endringene for å sikre bedre koordinering og beredskap. Et mindretall bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet målet om bedre informasjonsutveksling, men var kritiske til at EMA får myndighet til å pålegge informasjonsinnhenting direkte. De mente dette svekker den demokratiske forankringen og at det er uklart hvordan dette samspiller med nasjonal beredskap. Fremskrittspartiet på sin side påpekte at myndighetsoverføringen er begrenset og nødvendig for internasjonalt samarbeid, men understreket at de vil følge utviklingen nøye.
Hva er dette?
Dette er en lovsak som gjennomfører EU-forordninger i norsk rett. EMA (Det europeiske legemiddelbyrået) er EUs organ for vurdering og overvåking av legemidler, og får nå utvidede fullmakter til å overvåke forsyningskjeder for medisiner og utstyr i hele EØS-området under kriser.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge er en del av EUs felles beredskapsmekanismer, slik at man raskere kan identifisere og håndtere mangelsituasjoner på kritiske legemidler og medisinsk utstyr under pandemier eller andre store helsehendelser.
Hovedkonflikt
Konflikten står om myndighetsoverføringen til EMA. Mens flertallet mener dette er nødvendig for effektiv krisehåndtering, mener mindretallet at det svekker nasjonal kontroll og demokratisk forankring.
Hva betyr det?
Norske legemiddelaktører må forberede seg på at de i gitte krisesituasjoner kan bli pålagt å rapportere direkte til EMA. Dette kan gi myndighetene bedre oversikt, men innebærer også en ny type rapporteringsplikt til et internasjonalt organ.
Slik har saken utviklet seg
Lovverket er endret for å gi EMA fullmakter til å kreve informasjon fra norske aktører i krisesituasjoner.
- 2026-04-09 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
Man gir fra seg noe nasjonal kontroll over informasjonsinnhenting til fordel for bedre koordinert europeisk beredskap.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye fullmaktene til EMA praktiseres i en eventuell fremtidig krisesituasjon.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr.
- Endringene gjennomfører EU-forordninger om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler.
- EMA får myndighet til å innhente informasjon direkte fra norske aktører ved folkehelsekriser.
- Et mindretall (Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt) stemte imot fullmaktene til EMA med henvisning til demokratisk forankring.
Mulige konsekvenser
- Bedre europeisk oversikt over legemiddelforsyning under kriser.
- Norske aktører får en ny rapporteringsplikt direkte til et EU-organ.
- Debatten om myndighetsoverføring til EU/EØS-organer fortsetter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilrådning
Foreslått avHelse- og omsorgskomiteen
Hva forslaget ville gjøreGjennomføre EU-forordningene i norsk rett.
BegrunnelseStyrke helseberedskapen.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Innst. 347 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200228 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200228 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200228 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200228
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.