Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200226 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen ·

Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)

Foreslått av regjeringen
Tema
PolitiBeredskapLovendring

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 83 for · 17 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Politiloven endres slik at politiet som hovedregel skal bære skytevåpen i tjenesten, med fullmakt til Politidirektoratet om unntak. Miljøpartiet De Grønne foreslo en tidsbegrensning på tre år.

Hva skjedde
Vedtatt - 83 for, 17 mot

Lovforslaget om generell bevæpning av politiet ble vedtatt av Stortinget. Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om tidsbegrensning ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

For innbyggere betyr dette at politiet i det offentlige rom som hovedregel vil bære skytevåpen. For politiet innebærer det en endring i daglig rutine og utrustning.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
83 for
17 mot

Faktisk voteringsresultat: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for. Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte mot.

Ap
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet mener generell bevæpning skaper en tryggere hverdag for politi og innbyggere, og viser til økt trusselnivå og behov for raskere respons ved alvorlige hendelser. De understreker at politiet fortsatt skal kunne utføre enkelte oppdrag ubevæpnet.

FrP
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet ser på dette som et nødvendig skritt for å møte dagens trusselbilde og mener operativt politipersonell er best kvalifisert til å vurdere behovet. De er tilfredse med at saken nå lovfestes fremfor å være basert på løpende beslutninger fra Politidirektoratet.

H
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet mener generell bevæpning vil skape en tryggere hverdag for både politi og innbyggere, og viser til at dagens trusselsituasjon er kraftig forverret.

Sp
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet viser til økningen i kriminelle nettverk med voldspotensial og mener ordningen er nødvendig for at politiet skal kunne respondere raskere for å redde liv. De understreker viktigheten av klare rammer for når politiet kan være ubevæpnet.

MDG
Motsetter seg generell bevæpning, subsidiært tidsbegrenset.

Partiet viser til at mange høringsinstanser fraråder bevæpning. De mener bevæpning ikke bør være en varig normalsituasjon og foreslår en tidsbegrensning på tre år for å sikre demokratisk kontroll og evaluering.

KrF
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet mener generell bevæpning vil skape en tryggere hverdag for både politi og innbyggere, og viser til at dagens trusselsituasjon er kraftig forverret.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å innføre generell bevæpning av politiet i Norge. Lovendringen innebærer at politiet som hovedregel skal bære skytevåpen i tjenesten, med fullmakt til Politidirektoratet om å gi nærmere bestemmelser om unntak for enkelte tjenestetyper og oppdrag. Miljøpartiet De Grønne foreslo forgjeves å tidsbegrense ordningen til tre år.

Politiloven er loven som regulerer politiets oppgaver, organisering og fullmakter i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i politiloven § 6 som fastslår at politiet som hovedregel skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Tidligere har norsk politi i hovedsak vært ubevæpnet, med våpen lagret i tjenestebilene. Bakgrunnen for lovendringen er et endret trusselbilde med flere kriminelle nettverk og økt voldspotensial, der flertallet mener at rask tilgang på våpen er nødvendig for å redde liv ved terror eller alvorlige voldsepisoder. Politidirektoratet får fullmakt til å bestemme hvilke spesifikke tjenestetyper eller oppdrag som fortsatt kan utføres uten våpen. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om at ordningen skulle være tidsbegrenset til tre år med påfølgende evaluering, men dette forslaget fikk ikke flertall.

Hva er dette?

Politiloven er det rettslige grunnlaget for politiets virksomhet i Norge. Den definerer politiets ansvar for å forebygge kriminalitet, opprettholde ro og orden, og beskytte innbyggerne. Lovendringen om generell bevæpning endrer politiets standardutrustning i daglig tjeneste.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi myndighetene vurderer at trusselbildet har endret seg betydelig de siste årene. Økningen i kriminelle nettverk med stort voldspotensial og behovet for å kunne respondere umiddelbart ved terror eller alvorlige voldsepisoder ble trukket frem som hovedårsaker til at dagens ordning med fremskutt lagring av våpen ikke lenger anses som tilstrekkelig.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som mener generell bevæpning er nødvendig for å sikre rask respons i et skjerpet trusselbilde, og de som frykter at bevæpning kan endre politiets sivile preg og tillitsforholdet til befolkningen.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr dette at politiet man møter i det offentlige rom som hovedregel vil bære skytevåpen. For politiet betyr det en endring i daglig rutine og utrustning, der våpen blir en fast del av tjenesteutøvelsen.

Slik har saken utviklet seg

Politiet går fra en ordning med fremskutt lagring av våpen til en ordning der bevæpning er hovedregelen i tjenesten.

  1. 2026-03-27 · Lovforslag
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-03 · Votering

Lovendringen prioriterer operativ beredskap og responstid over det tradisjonelle sivile preget ved norsk politi.

Verdt å følge med på: Hvordan Politidirektoratet utformer forskriftene for hvilke oppdrag som skal utføres ubevæpnet, og hvordan dette påvirker politiets tillit i befolkningen over tid.

Det viktigste i saken

  1. Politiloven er endret slik at politiet som hovedregel skal bære skytevåpen i tjenesten.
  2. Politidirektoratet får fullmakt til å gi forskrifter om unntak for enkelte tjenestetyper.
  3. Lovendringen er begrunnet med et endret trusselbilde og behov for raskere respons ved alvorlige hendelser.
  4. Et forslag om å tidsbegrense ordningen til tre år ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Politiet vil i større grad være bevæpnet i det offentlige rom.
  2. Politidirektoratet må utarbeide nye retningslinjer for når politiet skal være ubevæpnet.
  3. Debatten om politiets sivile preg og tillitsforholdet til befolkningen vil sannsynligvis fortsette.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreTidsbegrense lovendringen til tre år med påfølgende evaluering.

    BegrunnelseØnske om å unngå at bevæpning blir en permanent normalsituasjon dersom trusselbildet endrer seg.

    Forskjell fra hovedforslagetEt tilleggsforslag som ville begrenset varigheten av hovedforslaget.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteVenstre, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot)

    Innst. 348 L (2025-2026)
    • Forslag nr. 1 på vegne av MDG. Votering 27953 · 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 13 for, 86 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200226
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200226
  4. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  5. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  6. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200226
  7. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling