Regjeringen foreslo en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff for å gjennomføre EUs AFIR-forordning i norsk rett.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Når loven trer i kraft: Loven setter felles tekniske krav til lade- og fylleinfrastruktur.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å gjennomføre EUs forordning for å sikre enhetlige standarder.
Partiet støtter lovforslaget og anmodningen om å gi Stortingets forhåndssamtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen.
Partiet mener forordningen innskrenker nasjonal handlefrihet, ikke tar høyde for energitilgang og medfører store kostnader for folk og næringsliv. De er kritiske til bruk av fullmaktslovgivning og mener hvert land selv må bestemme behovet for infrastruktur.
Partiet støtter forordningens mål om forutsigbar infrastruktur, men frykter at krav om ettermontering av kortlesere på eldre ladestasjoner vil bli så kostbart at operatører legger ned stasjoner, noe som vil svekke tilbudet i distriktene.
Partiet uttrykker bekymring for kostnadsveksten som gjennomføringen av AFIR medfører, samt inflasjonseffekten dette vil ha for økonomien gjennom tap av kjøpekraft og høyere rente.
Partiet mener det gjenstår løft for å gjøre nullutslippskjøretøy like enkle å tanke som fossile, og fremmer forslag om å utrede påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med bensin og diesel.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff, som gjennomfører EUs AFIR-forordning i norsk rett. Loven setter felles tekniske krav til lade- og fylleinfrastruktur for å sikre en sammenhengende utbygging i EØS. Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte mot loven, mens et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte for.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Stortinget har vedtatt en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Loven gjennomfører EUs forordning 2023/1804, kjent som AFIR, i norsk rett. Formålet med forordningen er å sikre en forutsigbar og sammenhengende utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for elektrisitet, hydrogen og andre alternative drivstoff i hele EØS-området. Loven gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om tekniske krav, betalingsløsninger og tilsyn. Dette skal bidra til å gjøre det enklere å bruke nullutslippskjøretøy på tvers av landegrenser. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte mot loven, med henvisning til bekymring for økte kostnader for samfunnet og innskrenket nasjonalt handlingsrom. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner, men dette ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
AFIR (Alternative Fuels Infrastructure Regulation) er en EU-forordning som setter bindende nasjonale mål for utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for alternative drivstoff. Ved å innlemme denne i norsk lov, forplikter Norge seg til å følge EUs tekniske spesifikasjoner og krav til brukervennlighet for å sikre at det blir enklere å lade og fylle drivstoff på tvers av landegrensene.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen fremmet forslaget for å oppfylle Norges forpliktelser under EØS-avtalen og for å sikre en koordinert utbygging av infrastruktur som støtter opp under overgangen til nullutslippskjøretøy i transportsektoren.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å gjennomføre EUs forordning for å sikre enhetlige standarder, og et mindretall (Fremskrittspartiet og Senterpartiet) som mente forordningen gir for lite nasjonalt handlingsrom og påfører samfunnet unødvendige kostnader.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: For elbilister betyr loven at det på sikt skal bli enklere å lade på tvers av landegrenser med felles tekniske standarder. For operatører av ladestasjoner kan loven medføre krav om oppgraderinger, noe som kan innebære økte kostnader.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding. Forslag fra Fremskrittspartiet om å sende saken tilbake til regjeringen, og fra Miljøpartiet De Grønne om å utrede prisinformasjon, ble nedstemt.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-02 · Votering
Balansen mellom å sikre brukervennlige, standardiserte løsninger for elbilister og hensynet til kostnadene ved ettermontering og utbygging for operatører og samfunnet.
Verdt å følge med på: Hvordan departementet utformer forskrifter om betalingsløsninger og hvordan tilsynsmyndigheten følger opp kravene i praksis.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt lov om infrastruktur for alternativt drivstoff.
- Loven gjennomfører EUs AFIR-forordning i norsk rett.
- Loven gir departementet fullmakt til å regulere betalingsløsninger og føre tilsyn.
- Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte for.
Mulige konsekvenser
- Standardiserte tekniske krav for lading i hele EØS.
- Mulige økte kostnader for operatører av ladestasjoner ved krav om oppgraderinger.
- Departementet får utvidet fullmakt til å gi forskrifter på området.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreSende lovforslaget tilbake til regjeringen.
BegrunnelseMente forordningen gir for lite nasjonalt handlingsrom og har for høye kostnader.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 27886- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreUtrede påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner.
BegrunnelseGjøre det enklere for forbrukere å sammenligne priser.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet
Voteringsprotokoll 27887- Forslag nr. 2 på vegne av MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200224 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200224 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200224 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.